Røyk mindre

Total røykestopp bør være målet

Tobakksrøyk består av mer enn 400 farlige stoffer, bla. tjærestoffer. Det er imidlertid det relativt ufarlige nikotin man blir avhengig av. All erfaring viser at det er svært vanskelig å skjære ned på forbruket av tobakk uten å falle tilbake til det samme forbruket igjen etter kort tid. Fremkomsten av erstatningsmidler for nikotin er kanskje ved å endre dette. Ved å anvende nikotinplaster, -tyggegummi, -spray eller -inhalator kan man erstatte den avhengighetsskapende nikotinen og derved skjære ned på den farlige røyken. Det er imidlertid en risiko for at kroppen langsomt vil venne seg til mer og mer nikotin. Målet bør derfor alltid være totalt røykestopp , men å røyke mindre hjelper også og kan kanskje være begynnelsen til helt å kvitte seg med røyken.

Hvorfor er det så vanskelig å røyke mindre?

Avhengighet av tobakk er både fysisk og psykisk betinget.

Fysisk avhengighet skyldes nikotinen i røyken. Om du skjærer ned på forbruket eller slutter helt fører avhengigheten til at du får reelle abstinenser . Abstinensene kan vise seg ved:

• Røyketrang
• Irritasjon
• Rastløshet
• Konsentrasjonsproblemer
• Utålmodighet
• Svette
• Hodepine
• Sult

Psykisk avhengighet betyr at røyking er en del av din hverdag. Hvis du vil skjære ned på røykingen eller slutte helt må du derfor endre dine vaner. Det er viktig å finne noe annet å gjøre på de tidspunktene av dagen der du tidligere tok en sigarett.

Det er viktig at du gjør det klart for deg selv hvorfor du ønsker å skjære ned, eller kutte røyken helt ut. Skriv eventuelt grunnene dine ned - slik at du senere kan se på dem.

Velg en dato hvis du vil stoppe - og overhold den.

Hvorfor røyke mindre?

Mange sykdommer skyldes tobakksrøyking: Røykelunger, kreft, åreforkalkning og komplikasjoner ved graviditet. For alle disse sykdommene avhenger risikoen av antallet sigaretter.

• Røykelunger (kronisk bronkitt, emfysem og KOLS). Sykdommen viser seg først ved hoste og oppspytt av slim. Den kommer gradvis og viser seg ved et langsomt tap av lungefunksjon. Sykdommen starter typisk i 35 - 45 årsalderen. Ettersom lungefunksjonen nedsettes blir man kortpustet. 

• Kreft Kreftrisikoen er generelt høyere hos røykere enn hos ikke-røykere. Mest uttalt er dette naturligvis for de kreftformene som nesten utelukkende forekommer hos røykere: Lungekreft, strupekreft og kreft i munnhulen. Men også andre kreftformer forekommer hyppigere hos røykere enn hos ikke-røykere: Halskreft, spiserørskreft, kreft i nyrene, bukspyttkjertelen, livmorhalsen og blæren. Slutter du å røyke går det ca 15 år før risikoen for å få lungekreft er like liten som hos en ikke-røyker.

• Åreforkalkning.   Åreforkalkning, som på samme måte som røykelunger må betegnes som en folkesykdom, forekommer i langt overveiende grad hos røykere. Symptomgivende åreforkalkning i hjertet, som kan føre til en blodpropp, ses hovedsakelig  hos røykere. Ni av ti av dem som får foretatt en bypassoperasjon i hjertet er røykere. Også åreforkalkning i hjernen, som kan gi lammelser, ses hyppigere hos røykere. Åreforkalkning i bena, som kan medføre koldbrann og amputasjon, forekommer oftest hos røykere. Hvis man slutter å røyke, er det en betydelig større sjanse for å overleve (en svensk undersøkelse viser for eksempel at hvis man har åreforkalkning i bena, reduseres risikoen for å dø av åreforkalkning fra omkring 40 % til omkring 5 % i løpet av 10 år, hvis man slutter å røyke).

• Graviditet Sjansen for å bli gravid nedsettes merkbart ved røyking. Røyking påvirker fosteret og nedsetter fødselsvekten. Sannsynligvis fordi barnet gjennom hele graviditeten tilbys mindre oksygen enn hos ikkerøykende gravide. Etter fødselen økes risikoen for sykdom hos barnet markant. Barn av røykende foreldre får således langt hyppigere mellomørebetennelse og astmatisk bronkitt.

Kan man røyke mindre og holde seg til det lavere forbruket?

Ja. Flere undersøkelser tyder på at når man i stedet for sigaretter anvender forskjellige former for nikotinerstatning, kan man halvere forbruket av sigaretter. Det finnes ennå ingen undersøkelser som viser forbruket på lengere sikt, men mindre undersøkelser tyder på at det kan holdes lavt. Erfaringene med reduksjon av sigaretter og nikotinerstatning er få. Her er et par gode ideer til hvordan du kan holde ditt forbruk lavt:

• Finn ut hvilket nikotinbehov du har, og sørg så for at det ikke blir større.
• Ikke ta med nikotinerstatning hvis du skal på fest og likevel har tenkt å røyke. 

  Test deg selv - hvor avhengig er du av røyken?

Fyll ut skjemaet - ærlig - og test presis hvor avhengig du er av røyken. Du får samtidig svar på de hjelpemidler du trenger hvis du vil være røykfri. Testen er utviklet av den svenske legen Fagerström:

Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 28.05.2007

• Astma
• Overfølsomhedssykdommer
• For høyt blodtrykk (Hypertension)
• For høyt kolesterolinnhold i blodet
• Hjertekarsykdommer
• Impotens
• Lungekreft
• Spiserørskatar (Sure oppstøt, magesyretilbakeløp til spiserøret, refluks)
• Magesår (Sår i magesekk eller tolvfingertarm)
• Røykelunger (Kronisk bronkitt, emfysem og KOL)
• Sett ned tobakksforbruket - litt har også rett
• Røyking - slik slutter du
• Røyking og graviditet
• Lev godt med røykelunger
• Test deg selv - hvor avhengig er du av røyken?
• Kreft
• Lunger
• Emneoversikt: Røyking

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no