Soling og din hudtype
Hvilken hudtype har jeg?
Det er noen få regler man skal kjenne til for å kunne sole seg uten å pådra seg forbrenninger. Mennesker kan deles inn i "hudtyper" etter hvordan de reagerer på solen.
Hvis du vil vite hvilken hudtype du har, skal du velge det av utsagnene under som passer best til deg:
Dette er en tenkt situasjon, hvor du soler deg for første gang på våren - uten bruk av solfaktor.
- Jeg blir alltid solbrent og aldri brun.
- Jeg har en øm solbrenthet etter ett døgn når jeg har fått en time med sol første gang. Etter syv dager er jeg lett brun.
- Jeg har en lett solbrenthet etter ett døgn når jeg har fått en time med sol første gang. Etter syv dager er jeg moderat brun.
- Jeg blir aldri solbrent av en enkelt times sol, og jeg er meget brun etter syv dager.
Hvordan unngår man å bli solbrent?
- Hvis du har hudtype nr. 1 er valget klart: Unngå direkte solstråler helt og dekk til huden din med tøy. Du kan ikke bli brun og pådrar deg bare skader i huden som senere i livet kan utvikle seg til hudkreft. Gled deg i stedet over den fine bleke huden du har som ikke blir så rynket og eldet som den vennene dine har.
- Hvis du har hudtype nr. 2: Du skal passe godt på og bør egentlig ikke forsøke å bli brun. Du risikerer å pådra deg hudskader som kan utvikle seg til hudkreft senere i livet. Hvis du ikke kan la være, skal du bruke en høy solfaktor (15 - 20) det meste av sesongen. Mot slutten kan du velge en lavere solfaktor, men ikke mindre enn faktor åtte.
- Hvis du har hudtype nr. 3: Du bør bruke en høy solfaktor én til to ukers tid og deretter velge en lavere faktor, men minst faktor 8. Du er også utsatt for å utvikle hudkreft hvis du ikke soler deg med omtanke.
- Hvis du har hudtype nr. 4: Du bør anvende solfaktor åtte. Du blir likevel brun, men ikke så mørk som tidligere, og det tar litt lengre tid å bli brun. Din tendens til å utvikle hudkreft er litt mindre enn for de blekere hudtypene, men du utvikler like mange av de øvrige skadene og rynkene som de andre hudtypene.
Solens stråler er sterkest mellom kl. 11 og 14, og man bør være ekstra påpasselig i denne perioden. Små barn tåler solen spesielt dårlig og skal beskyttes omhyggelig. Barn i denne aldersgruppen oppholder seg ofte fem til sju ganger lenger ute i solen enn de voksne. Den beste beskyttelsen for barna er å ha på seg lette, luftige klær i skarpt sollys. Babyer bør plasseres i skyggen.
Solforbrenninger heles tilsynelatende, men øker faren for hudkreft, eventuelt som føflekkreft, senere i livet.
Medisin, parfyme og gravide.
- Visse typer medisiner kan medvirke til at man utvikler en overfølsomhet overfor sol. Dette gjør at man får store utslett ved solbading eller opphold i solen. Hvis du bruker medisiner og skal oppholde deg i solen, skal du spørre legen eller apotekeren om du tåler det.
- Det samme kan sees ved enkelte parfymer og ved enkelte uparfymerte kremer.
- Gravide bør utvise forsiktighet og ikke la seg "steke" for mye og bli for varme. Huden tar da en stor del av blodsirkulasjonen, og den gravide kan bli overopphetet, slik at fosteret i verste fall kan ta skade av det..
Hva bør du vite om solkremer?
Det finnes to metoder å angi solfaktorstyrken på; den amerikanske (Sun Protection Factor, SPF) og den europeiske. Forskjellen består i ulike definisjoner og generelt kan man si at det amerikanske "tallet" er omtrent dobbelt så stort som det europeiske. Det vil si at en amerikansk faktor åtte svarer til en europeisk faktor fire.
- Vær derfor oppmerksom på hvilket faktortallsystem som er brukt. Hvis du er i tvil kan du spørre i butikken eller på apoteket.
Det europeiske systemet er basert på hvor lenge en "alminnelig" blek nordeuropeisk hud kan oppholde seg i solen før den blir rød og øm. Normalt regner man med 20 minutter i begynnelsen av sesongen. Hvis man så benytter en solfaktor åtte, kan man oppholde seg 8 x 20 minutter (160 minutter) i solen, før huden blir rød og øm.
- Det er viktig å vite at solkrem er utviklet for å beskytte mot solbrenthet og ikke for å beskytte mot de strålene som kan utløse hudkreft.
- For å oppnå den solbeskyttelsen som er angitt på produktet har man fastlagt noen regler for hvor mye av produktet som skal benyttes.
- Som en tommelfingerregel kan man regne med at det skal smøres et tykt lag (1 - 1,5 mm) på for å oppnå den beskyttelsen som er angitt på flasken. Hvis man smører på et tynnere lag , oppnår man ikke den beskyttelsen som er angitt.
- Virkningen av produktet avtar med tiden og virkningen av solkremen er vesentlig redusert etter en time eller to.
Hvis du vil beskytte et område helt mot solen, kan du dekke det til med tøy eller med en såkalt "solblokker". Du skal ikke nøye deg med en høy solfaktor, men bruke en fysisk blokker som for eksempel titanidioksid, som reflekterer de ultrafiolette strålene.
- Husk at selv om det er overskyet vil mellom 30 og 50
% av de ultrafiolette strålene trenge igjennom skydekket sånn at man kan bli brent.
- Man merker mindre til solen og varmen når det blåser, og dermed øker risikoen for forbrenning.
- Hvis du bader innimellom solingen, påvirkes huden slik at du lettere blir solbrent.
- Bruk et vannfast produkt hvis du bader. Alternativt kan du bruke et produkt som er basert på liposomer. Dette virker i huden fremfor oppå huden som de øvrige produktene.
- Unngå å sole deg for mye og unngå at huden blir rød. Kort og intensiv soling er skadelig og kan fremskynde utviklingen av føflekkreft,, også kalt malignt melanom.
- Hold øye med advarselssignalene
Hva gjør man hvis man blir solbrent?
En solforbrenning er en forbrenning forårsaket av solen. Som regel er det snakk om forbrenninger av 1.grad (rød hud og sviende smerte). Enkelte ganger kan det være forbrenninger av 2. grad (hevelse og blemmer).
Hva kan du selv gjøre?
For å lindre, kan man kjøle hudområdet med kjølig (ca. 25 grader varmt) vann i 1/2 - 1 time. Vær forsiktig med barn. De kan lett bli veldig avkjølt.
Du kan bruke en smertestillende gelé og hvis du har blitt veldig rød, kan du bruke en krem som inneholder hydrokortison 1%. Begge deler fås på apoteket uten resept.
Kontakt lege:
- Hvis huden blir voldsomt rød og det er sterke smerter.
- Hvis det dannes blemmer.
- Hvis spedbarn eller mindre barn blir kraftig solbrente.
Skrevet av: Eric Olesen, lege