|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Sex & samliv >
Spiral - verdt å vite
Spiralen har i den moderne utformning vært anvendt de siste 25 år, og ligger på andre plass etter p-piller i valg av prevensjonsmiddel. I størrelse er spiralen slik at den akkurat fyller livmorhulen uten å sjenere. Når den først er der, sitter den godt og sikkert på plass, inntil du ønsker å fjerne den igjen. Vanlig praksis er at den tas ut etter 5 år. Det går greit å sette inn en ny samtidig.
Spiralen settes på plass hos legen ved en gynekologisk undersøkelse. Selve prosedyren varer et øyeblikk, og kan ledsages av et kortvarig ubehag, en lett rie-aktig smerte i underlivet. Denne kan imidlertid minimaliseres om man ca. én time før inngrepet tar en smertestillende pille, som f.eks. 600 mg. Ibuprofen, som er et smertestillende og betennelsesdempende preparat som virker godt mot smerter i livmoren. Det beste tidspunktet å sette opp spiralen på er i slutten av en menstruasjon eller de første dagene etter dens opphør. En spiral kan også settes opp i forbindelse med en provosert abort. Man skal derimot vente i 3 måneder etter en fødsel før en spiral settes inn. Den vanlige spiralen kjøper du gjerne direkte hos legen og koster ca. kr.180-200,-, men hormonspiralen kan kjøpes på apoteket og tas med til legen. Det er fordi den er relativt dyr, kr.1165,-. Men hvis hormonspiralen reduserer plagene med kraftige blødninger, vil prisen over tid (5 år) bli lav.
De fleste kvinner får kraftigere menstruasjoner, og de varer lengre enn normalt. Dette må man tenke over før en velger spiral, men de fleste har ingen problemer med å akseptere dette. Hvis du bestemmer deg for å prøve ut spiral, er det lurt å la den sitte inne i 3-6 måneder for at du skal kunne se hvordan du liker det over litt tid. Hormonspiralen kan med fordel anvendes av kvinner som plages av kraftige menstruasjoner. På samme måte som p-piller reduserer blødningen, vil hormonspiralen gjøre det. Hvis man har skiftende seksualpartnere er det en økt risiko for underlivsbetennelse i livmorhalsen eller egglederne. Det er ikke selve spiralen som fremkaller underlivsbetennelsen, men de mikrobene man blir smittet av, f.eks. klamydia. Hvis man får akutt underlivsbetennelse med en spiral skal man ha antibiotika, og spiralen skal fjernes av legen med det samme.
Mens P-piller anses for at være noe nær 100 prosent sikre, så når spiralen kun opp på 98-99 prosents sikkerhet.
Hvis du har en spiral skal du være oppmerksom på din kropps signaler med hensyn til en eventuell graviditet som kan forekomme hos 1-2 prosent. Hvis man blir uønsket gravid med en spiral, foretas en provosert abort med fjernelse av spiralen. Man har dessuten litt økt risiko for graviditet utenfor livmoren. Ved blødningsforstyrrelser, uteblitt menstruasjon eller andre graviditetssymptomer som brystspenning eller kvalme skal du alltid kontakte din lege.
Ca. 30% norske kvinner bruker spiral. En spiral er best egnet til kvinner som tidligere har født barn. Når spiralen er på plass virker den med det samme, og i ca. 5 år uten at det kreves spesiell kontroll. To tråder fra spiralens hale "henger ned" fra livmorhalsen i den øverste del av skjeden. Snorene kan merkes med fingerspissene. Du kan selv merke snorene oppe i toppen av skjeden, eller de kan sees av legen ved en gynekologisk undersøkelse. Å kjenne etter selv er en god kontroll på at spiralen fortsatt er på plass og i orden. Etter den første menstruasjon skal du selv, eller legen din, kontrollere at snorene er på plass da en ny spiral i noen tilfeller kan støtes ut. For øvrig kan spiralsnorene ikke merkes av din partner eller deg selv ved samleie. En spiral er ikke så godt egnet til kvinner som enda ikke har født da de ofte får hyppige rie-aktige underlivssmerter. Hos noen gir det imidlertid ingen problemer. Det finnes altså spiraler med og uten hormon. Man skal huske på: SPIRAL BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|
|
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hva er en spiral? 
|
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved
|
|
|
|
|
|
|