Reisediaré - hva kan jeg gjøre? 

Redaksjon: Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.

Hva er reisediaré?

En sykdom karakterisert ved plutselig oppstått diaré (hyppige, tynne avføringer), som kan være iblandet blod eller slim, og kan ledsages av magesmerter, kvalme, oppkast, og i noen tilfeller også feber. De fleste tilfeller er milde og kortvarige, og går over av seg selv i løpet av noen få dager. Hos mindre enn 1 av 100 er det nødvendig med innleggelse på sykehus.

Hvem får reisediaré?

Avgjørende for risikoen for reisediaré er destinasjonen. 20-50% av reisende til Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Midtøsten og Asia vil oppleve diaré. Risikoen for reisediaré ved reise til Sør-Europa er betydelig mindre. Jo mer primitivt man reiser, jo større er risikoen for å få reisediaré. Personer som fra før av er svekket (f.eks. eldre og personer med kronisk sykdom), har størst risiko for å få mer alvorlige symptomer.

Hva er årsaken til reisediaré?

Diareen skyldes i langt de fleste tilfellene bakterier (hyppigst E. Coli, Salmonella, Shigella, og Campylobacter), men virus og parasitter kan også være årsak til diareen. Det er viktig å være oppmerksom på at endringer i avføringens form og utseende i forbindelse med utenlandsreise også kan skyldes kostendring og endrede drikkevaner, og derfor ikke nødvendigvis er tegn på sykdom.

Hvordan smittes man?

Oftest overføres smitten med vann. Det kan være i form av forurenset vann som man drikker, isbiter laget av forurenset vann eller frukt og grønnsaker som er vasket i forurenset vann. Smitten kan også overføres fra personer som har vært i berøring med den maten man spiser, eller fra mat som ikke er tilstrekkelig kokt eller gjennomstekt.

Hvordan unngår man å få reisediaré?

• Ikke drikk vann fra springen, og ikke puss tennene i vann fra springen.
• Ikke drikk vann fra flasker hvor forseglingen (korken) ikke er intakt.
• Ikke bruk isbiter laget av vann fra springen.
• Ikke drikk eller spis melk eller meierivarer som ikke er pasteurisert.
• Ikke spis rå frukt eller grønnsaker med mindre de kan skrelles (skrell dem selv).
• Ikke spis salater eller fruktsalat.
• Ikke spis rå eller utilstrekkelig kokt eller stekt kjøtt eller fisk.
• Ikke spis mat som selges fra gatekjøkken.

Hva er sikkert å drikke og spise?

• Leskedrikker med kullsyre.
• Kaffe og te som er tilberedt med kokende vann.
• Kjøtt som er tilstrekkelig kokt eller stekt.

Hvis jeg har fått diaré, hva gjør jeg da?

Væskemangel skal forebygges med inntak av rikelig med væske som inneholder sukker og små mengder salt (ferdigblandinger kan kjøpes på apotek og tas med på reisen)

Bruk av stoppmidler mot diaré frarådes generelt, men de kan anvendes såfremt du er i en situasjon hvor diareen vil være spesielt sjenerende (det kunne være i forbindelse med flyreise). Bruken bør begrenses til maksimalt 48 timer, og du bør helt unngå stoppmidler hvis det er blodig diaré.

Det er vanligvis ingen grunn til å anvende antibiotika, idet de fleste tilfellene er milde, og fort går over av seg selv. I mer alvorlige tilfeller har antibiotika god effekt.

Søk lege lokalt hvis du får symptomer på alvorlig væskemangel, ved høy (mer enn 38,5 C) feber i mer enn noen få dager, eller hvis du har diaré i mer enn 14 dager. Du bør også kontakte lege hvis du har blodige eller slimete avføring i mer enn noen få dager.

Etter et opplegg av Jens Kjeldsen, lege PhD og Court Pedersen, overlege professor  dr.med

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Borreliose (Lymes sykdom, sykdom etter flåttbitt)
• Den femte barnesykdom
• Diaré
• Helvetesild (herpes zoster)
• Hjernebetennelse - encephalitt
• Leverbetennelse (Hepatitt)
• Leverbetennelse Smittsom type A (Hepatitt A)
• Leverbetennelse Smittsom type B (Hepatitt B)
• Leverbetennelse Smittsom type C (Hepatitt C)
• Meningitt - Hjernehinnebetennelse
• Ringorm
• Skarlagensfeber
• Toxoplasmose
• Virus og bakterier - hva er forskjellen?
• Infeksjoner
• Kjønnssykdommer - infeksjoner som overføres ved seksuell kontakt

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no