Forsiden >
Råd om helse >
Helseråd om virus og bakterier
Hva er virus?
Virus er mikroorganismer, som ikke er i
stand til å formere seg alene, de er nødt til å invadere en vertscelle og
overta dens maskineri for å kunne lage flere viruspartikler.
Virus består av genetisk materiale (DNA eller RNA)
omgitt av en beskyttende proteintype. Den er i stand til å hekte seg fast på celler og
deretter trenge inn i dem.
Cellene i våre slimhinner, f.eks. luftveiene er
særlig utsatte for virusangrep, fordi de ikke er dekket av beskyttende hud.
Hva er bakterier?
Bakterier er encellede mikroorganismer, som
er i stand til å formere seg selvstendig ved deling.
Formen er veldig varierende; kuler, staver eller
spiraler brukes til å inndele dem i grupper.
Bakterier finnes overalt, både utenpå og inne i
vår kropp. De fleste er fullstendig uskadelige, og noen er rett og slett til nytte.
Men enkelte bakterier er i stand til å fremkalle
sykdommer, enten fordi de er kommet til feil sted (en tarmbakterie i urinveiene kan gi
blærebetennelse), eller fordi de er konstruert til å invadere oss.
Hvordan spres infeksjoner med
virus og bakterier?
- Virus og bakterier spres i stort sett på de samme
måtene: En forkjølet medarbeider kan spre smitte både ved å hoste og nyse på
omgivelsene, ved å hilse med en hånd full av mikrober eller ved å etterlate mikrober
på de tingene, han/hun berører.
- En annen veldig viktig smittevei er den som går fra
et tarmsystem (menneskelig eller dyrisk) til matvarer.
Hva kan jeg gjøre for å unngå
smitte?
- Hyppige og grundige håndvask er et av de beste
midler til å unngå f.eks. forkjølelser. Hilser du på en forkjølet person, så unngå
å gni deg i øynene eller nesen etterpå, med mindre du gjerne vil være syk.
- Matvarer skal tilberedes så hurtig som mulig etter
at du kommer hjem eller hurtigst mulig kjøles ned.
- Grønnsaker og kjøttvarer skal tilberedes
forskjellige steder og på forskjellige skjærebrett
- Kjøttet skal være ordentlig gjennomstekt.
- Husk at mat med mikroorganismer ikke nødvendigvis
behøver å lukte vondt.
- Noen mikroorganismer drepes under tilberedningen av
maten, f.eks. stafylokokker fra en finger med smitte, men etterlater giftstoffer i maten
som kan gi diaré og oppkast.
Hvordan behandler legen
bakterieinfeksjoner?
Bakterieinfeksjoner blir normalt behandlet med et
spesifikt antibiotika, dvs. et "giftstoff", som treffer akkurat den
bakterien, som har forårsaket din sykdom. For at være sikker på at du får den rette
behandling, vil din lege ofte velge å ta en prøve som enten direkte kan påvise
bakterien eller evt. etter noen dagers dyrkning på et spesielt substrat viser resultatet.
Hvordan behandler legen
virusinfeksjoner ?
I motsetning til bakterier har virus ikke noe
stoffskifte, og de er derfor ikke i stand til å formere seg før de er integrerte i våre celler. Derfor
kan man ikke gi dem "gift" uten også å ramme våre egne celler. Dette
er bakgrunnen for at behandlingen av virusinfeksjoner som regel overlates til pasientens
eget immunforsvar.
Det kan være vanskelig å akseptere når legen sier, at man har en virusinfeksjon, og at
den eneste kur er å la naturen gå sin gang. Når man er syk skal man jo gjerne ha en
behandling. Behandlingen ved virusinfeksjoner, som influensa vil som regel være å drikke
rikelig, bli hjemme (så man ikke smitter andre) og evt. ta noe smertestillende og
febernedsettende medisin.
Det er absolutt ingen grunn til at spille helt. Kontorets helt ender ofte med å smitte
resten av kontoret og pådrar seg kanskje en bakterieinfeksjon i tillegg fordi hans
slimhinner er ekstra følsomme og mottakelige under virusinfeksjonen.
Heldigvis kan vi vaksinere mot mange virussykdommer, dvs. gi kroppen noen
arbeidsredskaper slik at viruset kan nedkjempes hurtigere og mer effektivt.
Det utvikles et stigende antall antivirale midler, som f.eks. forhindrer visse virus i
å sette seg fast og trenge inn i cellene eller blokkerer virusets formering, så
sykdommen faller til ro hurtigere enn normalt. Desverre kan disse midlene bare anvendes
på et fåtall av virusene.
Etter et opplegg av Flemming
Andersen, lege
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 28.05.2007
|