Døgnrytmen vår


Lyset er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen vår. (Foto: PhotoDisc)

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Forståelse av døgnrytmen

Døgnrytmeproblemer har vært mye omtalt de siste årene, kanskje spesielt fordi lysbehandling har vært lansert som en effektiv måte å behandle slike plager. For å forstå hvordan lysbehandling kan ha effekt, trenger man en forståelse av hvordan døgnrytmen regulerer søvnen.

Virkningsmekanismer

Søvn reguleres i hovedsak av tre faktorer: lengden på våkenhetsperioden (homeostatisk faktor), døgnrytmen (cirkadian faktor) og vaner/adferd. Lys påvirker den cirkadiane faktoren.

Mange av kroppens funksjoner følger en døgnrytme, det vil si en rytme som varierer med døgnet. Som eksempler kan nevnes kroppstemperatur, aktiveringsnivå (økt ytre påvirkning), utskilling av visse hormoner som for eksempel kortisol og melatonin, magesyreproduksjon og urinproduksjon.

Døgnrytmen genereres av en liten kjerne i hjernen, som heter nucleus suprachiasmaticus (SCN). Denne kjernen har direkte forbindelse med netthinnen, noe som forklarer lysets effekt på døgnrytmen. Det finnes også melatoninreseptorer i kjernen, og effekten av melatonin på døgnrytmen går via disse.

Døgnrytmen er relativ stabil og vil opprettholdes selv om forsøkspersoner isoleres fra faktorer som påvirker rytmen. Selv uten påvirkning av lys og mørke fortsetter man å følge sin egen indre klokke. Det har imidlertid vist seg at ’klokken’ ikke følger et 24 - timers døgn. Faktisk er den innebygde døgnrytmen i gjennomsnitt på nærmere 25 timer, og det innebærer at "klokken" må justeres hver dag. Viktige tidgivere for døgnrytmen er lyset og sosiale faktorer. Tidligere trodde man at sosiale faktorer var de viktigste, men nyere forskning har entydig understreket at lyset er klart viktigst når døgnrytmen innstilles. For de fleste byr det ikke på problemer å korrigere den indre klokken med en time daglig, iallfall ikke ved tilstrekkelig lysstimulering. Problemene er naturlig nok mer uttalte hos personer med større døgnrytmeavvik.

Cirka klokken fem om natten har døgnrytmen et bunnpunkt (kalles nadir). Det er på dette tidspunktet man har vanskeligst for å holde seg våken. Det er ikke slik at man blir trettere jo lenger man er oppe. Dette har mange nattarbeidere opplevd: man er gjerne stuptrett i 4 - 5-tiden for så å våkne til igjen. Døgnrytmen forklarer også hvorfor man etter en nattevakt ofte våkner opp etter relativt få timers søvn. Det er vanskelig å sove lenge på stigende aktivering.

Undersøkelser av søvnlengde ved forskjellige sengetidspunkter understreker døgnrytmens betydning for søvnen: Ved sengetid klokken 23 sov forsøkspersonene i åtte timer, ved sengetid klokken 07 sov forsøkspersonene bare 4,5 timer, selv om de da hadde vært våkne mye lenger.


Virkningen av lys 

Lyset er altså den viktigste tidgiveren for døgnrytmen. Effekten på rytmen er imidlertid helt avhengig av når på døgnet lyset påvirker nucleus suprachiasmaticus. Sentralt i forståelsen av lysbehandling er bunnpunktet eller nadir for aktiveringskurven. Nadir bestemmes ved kontinuerlig kroppstemperatur- eller melatoninmålinger, noe som de færreste har tilgang på.

Som en tommelfingerregel kan vi regne med at nadir ligger 1 - 2 timer før normal oppvåkning, altså hos de fleste i fem-tiden om natten. Lyseksponering før nadir vil flytte døgnrytmen og søvnfasen til et senere tidspunkt, mens lyseksponering etter nadir har motsatt effekt på døgnrytmen. Effekten av lys (det vil si graden av døgnrytmeforskyving) er større jo nærmere nadir lyseksponeringen finner sted. I store deler av døgnet har lys liten effekt på døgnrytmen. Usikkerhet rundt tidspunktet for nadir kan medføre at lyseksponeringen gis på feil side av bunnpunktet. Lyset vil da ha motsatt effekt på døgnrytmen enn den tilsiktede.

Lysintensitet

Effekten av lyseksponering er også avhengig av lysintensiteten. Det er omdiskutert hvor sterkt lyset må være for å ha effekt, men nyere forskning kan tyde på at selv vanlig innelys (150 - 300 lux) har en viss innvirkning. Effekten er imidlertid langt større ved sterkere lysintensitet. Vi regner med at 30 minutters lyseksponering i 10 000 lux tilsvarer to timers eksponering i 2 500 lux. 10 000 lux tilsvarer sollyset ved soloppgang. Til sammenlikning kan sollyset på en nydelig sommerdag komme opp i over 100 000 lux.





Relevante artikler