Lysbehandling

© Geir Haukursson, 2000

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Lysbehandling ved søvnlidelser og vinterdepresjoner er en relativt ny form for behandling. Behandlingen går ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater, som gir ut lys med en viss intensitet, gjerne 10.000 lux (lux er måleenheten for lysstyrke). Behandlingstiden er ofte ½ time eller lenger.

Selve behandlingen er enkel (man sitter foran et lysapparat), men effekten er avhengig av når på døgnet man eksponeres for lyset. Det anbefales derfor at lege eller annet helsepersonell med kunnskap om lysbehandling kontaktes før man starter med behandling. Denne artikkelen er ikke ment å erstatte en slik konsultasjon, men gir enkle retningslinjer for hvordan lyset påvirker døgnrytmen og antyder når på døgnet behandling vanligvis gis.


Virkningsmekanismer

Søvn reguleres av forskjellige faktorer, en av disse er døgnrytmen. Lyset er døgnrytmens viktigste regulator. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme etter reiser til f.eks. USA.

Lyset kommer inn gjennom øynene og påvirker en liten kjerne dypt inne i hjernen. Denne kjernen styrer døgnrytmen. Tidspunktet på døgnet avgjør i hvilken retning døgnrytmen skyves.

Lysbehandling gitt om kvelden vil skyve døgnrytmen i motsatt retning av hva lysbehandling om morgenen vil gjøre. Det er nettopp derfor det er viktig å vite hva slags lidelse/symptomer som skal behandles. Lysbehandling gitt om kvelden vil kunne skyve døgnrytmen til et senere tidspunkt, med det resultat at man sover lenger om morgenen.

Effekten på døgnrytmen er størst jo nærmere sengetid lysbehandlingen gis. For noen personer er det imidlertid vanskelig å sovne rett etter lysbehandling, og derfor anbefaler jeg gjerne at behandlingen avsluttes ½-1 time før sengetid. Lysbehandling gitt etter oppvåkning skyver døgnrytmen andre veien, og vil kunne gjøre at man våkner tidligere neste dag. Effekten på døgnrytmen er størst jo nærmere oppvåkningen lysbehandlingen gis.

Som man forstår, kan lysbehandling gitt på feil tidspunkt faktisk forverre søvnplagene. Det er derfor veldig viktig å avklare hva slags problem man har, og i hvilken retning man ønsker å skyve døgnrytmen


Vinterdepresjon

Ved vinterdepresjon diskuterer man om effekten av lys skyldes døgnrytmepåvirkning eller om lyset også har andre gunstige effekter. Dette er ikke avklart. Utfra virkningsmekanismene for lys kan det være gunstig å tilpasse behandlingen etter hvorledes søvnen er. De fleste vinterdeprimerte har økt søvnbehov om vinteren og problemer med å komme seg opp om morgenen. Til disse pasientene anbefales lysbehandling om morgenen. Hvis vinterdeprimerte derimot plages av tidlig morgenoppvåkning vil jeg anbefale behandling om kvelden.


Tidlig morgenoppvåkning

Mange personer klager over tidlig morgenoppvåkning. Dette kan være et symptom på alvorlig sykdom (f.eks. depresjon). Det kan også være et uttrykk for døgnrytmeforstyrrelse. Lysbehandling anbefales om kvelden. Dette vil kunne forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt, og undersøkelser viser at søvnen kan forlenges med opptil en til to timer.


Forsinket søvnfasesyndrom

Vanligvis har ikke lysbehandling noen effekt ved innsovningsproblemer. Enkelte personer har imidlertid
en forskjøvet døgnrytme. Disse personene sovner ikke før langt ut på natten, men de har ingen
problemer med å opprettholde søvnen. Det betyr at de kan sove til langt ut på dagen. Lysbehandling kan her gis for å skyve døgnrytmen tilbake på plass. Lysbehandling gis etter normal oppvåkning, og
behandlingstidspunktet anbefales flyttet en time tidligere fra dag til dag til man er ved ønsket
oppvåkningstidpunkt.


Nattarbeid

Lysbehandling kan benyttes til å snu døgnrytmen til nattarbeidere. Om dette er ønskelig kommer an på
antall netter man jobber i strekk. Ved oppstart av nattarbeid vil lysbehandling om kvelden og tidlig natt
forskyve rytmen til et senere tidspunkt. Dette vil kunne gjøre det lettere å fungere på natten, og gi bedre
søvn etter nattskiftet. Behandlingen bør tilpasses døgnrytmen til hver enkelt arbeider. Etter en avsluttet
periode med nattarbeid kan lys benyttes til å snu døgnrytmen tilbake til det normale igjen.


Døgnvillhet etter flyreiser

De fleste som har reist over tidssoner vet hvordan det føles å være døgnvill. Det tar alltid tid å omstille
seg til en ny døgnrytme. Korrekt bruk av lysbehandling vil kunne redusere tiden det tar å snu rytmen.
Behandlingen er avhengig av antall tidssoner som passeres, og også om man reiser vest- eller østover.
Det er derfor vanskelig å gi konkrete retningslinjer på når lysbehandling bør gis (se jet lag). Men husk at lysbehandling om kvelden (tenkt utfra avreisestedet) vil forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt.


Bivirkninger av lysbehandling

Lysbehandling ser ut til å gi få bivirkninger. Enkelte klager over ubehag i øynene og hodepine. Disse
plagene sees spesielt de første dagene med behandling. Ellers er det ikke rapportert om alvorlige
skader på øynene. Har man øyesykdommer fra før bør man kontakte øyelege før behandling
igangsettes. Ellers bør alle bivirkninger som eventuelt oppstår under lysbehandlingen rapporteres til lege eller den som har startet behandlingen.

Generelt om behandlingen

Tidspunktene for lysbehandling varierer etter hvilken tilstand som skal behandles (se over).

Lengden på eksponeringstiden avhenger bl.a. av lysstyrken på apparatet. Vi regner at 30 minutters
lyseksponering i 10.000 lux tilsvarer to timers eksponering i 2500 lux (10.000 lux tilsvarer sollyset ved
soloppgang). De fleste lidelser kan behandles med 10.000 lux i 30 minutter. Noen personer vil kreve
lengre eksponeringstid, mens andre vil muligens klare seg med kortere.

Antall dager med lysbehandling vil avhenge av lidelsen. Vinterdepresjoner behandles ofte i 1 - 2 uker
med godt resultat. Døgnvillhet krever ofte bare få dagers behandling (1 - 4 dager). Andre tilstander (for
eksempel tidlig morgenoppvåkning) kan kreve regelmessig bruk av lys.


Alle pasienter anbefales å oppsøke lege eller annet helsepersonell før oppstart av
lysbehandling. Husk at lysbehandling kan være uheldig/skadelig ved enkelte sykdommer og
ved bruk av visse medikamenter. 





Relevante artikler