Narkolepsi

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Hva er narkolepsi?


Det er nødvendig med full søvnregistrering for å utelukke andre årsaker til dagtidstretthet. (Foto: PhotoDisc)

Narkolepsi er en nevrologisk lidelse som kjennetegnes av blant annet ekstrem søvntrang. Lidelsen kan være arvelig, det vil si at narkolepsi viser opphoping i visse familier.

Forekomsten av sykdommen varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Enkelte hevder at mer enn en av 1000 mennesker har narkolepsi. Det vil bety at flere enn 2000 mennesker i Norge lider av sykdommen. Mange av disse er ikke diagnostisert.

Symptomene starter vanligvis i ungdomsårene, men det er ikke uvanlig at det går 20 år fra det første symptom opptrer til diagnosen stilles.

Hva er symptomene på narkolepsi?

Det klassiske narkolepsisyndrom består i hovedsak av fire symptomer: søvnanfall på dagtid, katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse. Vi skal beskrive hver enkelt av disse symptomene.

Pasienter med narkolepsi plages av ekstrem søvnighet på dagtid, og kan plutselig og uten forvarsel sovne. Søvnen kan være kortvarig, eller vare i mange minutter.

Katapleksi er anfall med tap av muskelspenning, i en eller flere muskelgrupper. Anfallet kan arte seg som en liten svikt i knærne eller hakeslepp, eller kraftigere slik at pasienten mister all muskelkraft og faller om. Anfallene utløses gjerne i forbindelse med følelsesmessige situasjoner.

Hypnagoge hallusinasjoner er svært livlige drømmer under innsovning eller under oppvåkning. Drømmene er ofte skremmende.

Søvnparalyse er også svært skremmende. Pasienten våkner opp etter en søvnperiode, men føler seg helt lammet i alle muskler. Vedkommende kan verken snakke eller bevege seg. Anfallet går over etter maksimum ti minutter.

Narkolepsi-pasienter kan også ha andre symptomer, som for eksempel hyppige mareritt og konsentrasjonsvansker. Symptomene varierer imidlertid sterkt fra pasient til pasient.


Hvordan stiller legen diagnosen narkolepsi?

Legen bør få mistanke om narkolepsi hvis pasienten klager over ekstrem dagtidstretthet. Ved å spørre ut om de spesifikke symptomene på narkolepsi vil mistanken styrkes eller svekkes. I tillegg til søvnigheten på dagtid kreves minst ett av de andre symptomene (katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner, søvnparalyse).

Er det mistanke om narkolepsi skal pasienten henvises til videre utredning ved et søvnsenter eller hos en nevrolog. Det er nødvendig med full søvnregistrering for å utelukke andre årsaker til dagtidstretthet.

Det er også vanlig å gjøre en søvnregistrering på dagtid som heter MSLT (multiple sleep latency test), hvor innsovningstiden kartlegges. Grunnen til at det er viktig å gjøre en søvnregistrering er at ved narkolepsi sees typiske endringer i søvnmønsteret. Ved normal søvn går det rundt 90 minutter fra innsovning til man går inn i REM-søvn. Pasienter med narkolepsi går inn i REM-søvn rett etter innsovning, og mange av symptomene ved narkolepsi skyldes denne REM-søvn forstyrrelsen.

Ved narkolepsi kan man ofte påvise en spesiell vevstype, og det er derfor også vanlig å ta en blodprøve ved mistanke om narkolepsi.


Hvilken type behandling er aktuell?

Symptomene varierer fra pasient til pasient, og det vil også behandlingen gjøre. Det er viktig å passe på å få mye nattesøvn. Ved mangel på søvn forverres søvnigheten på dagtid, og faren for søvnanfall øker. Nattarbeid bør unngås. Det kan være gunstig å legge inn søvnperioder på dagtid.

Alkohol og søtsaker kan forverre søvnigheten, og det kan også visse medikamenter. Koffeinholdige drikker kan redusere søvnigheten, og kan være nyttige.

De fleste pasienter med narkolepsi trenger også medikamentell behandling. Det er vanlig å benytte stimulerende medikamenter mot den ekstreme søvnigheten på dagtid, og medikamenter som hemmer REM-søvn (antidepressive medikamenter) mot de andre symptomene ved narkolepsi.


Hvordan er prognosen?

Dette er en sykdom som varer livet igjennom. Sykdommen har svært plagsomme symptomer, og det er viktig at diagnosen stilles tidlig.

Ved adekvat behandling fungerer pasienten mye bedre. Symptomene fører imidlertid til at visse yrker ikke er like aktuelle. Arbeid som krever betjening av farlige maskiner kan være risikabelt. Om bilkjøring tillates vil avhenge av alvorlighetsgrad og behandling. Livslengden ser ikke ut til å påvirkes. Pasienter med narkolepsi forventes å oppnå normal levealder.





Relevante artikler