Søvn - hva er normalt?

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Søvnbehov

Avansert teknologi kan registrere hjernens aktivitet. Dette kalles EEG-registrering. (Foto: Geir Haukursson)

Søvn er noe alle trenger. De som har opplevd en natt med dårlig søvn, vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne. Behovet for søvn varierer imidlertid fra person til person. Det er derfor viktig å ikke vurdere sin egen søvn utfra hvor mange timer man sover.

Søvnkvaliteten, det vil si mengden av dyp søvn, er vel så viktig som antall timer. Generelt sett sier man at hvis man er uthvilt på dagtid, så får man tilstrekkelig søvn. Dette medfører at enkelte mennesker klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre må ha ni timer eller mer. Begge deler kan sees på som normalt.

Husk at vi mennesker er forskjellige på mange måter, både når det gjelder høyde, vekt, utseende, og også når det gjelder behovet for søvn. Hvis vi ser på befolkningen totalt sett, ligger gjennomsnittet på rundt sju timer med søvn.

Søvnstadier 

Gjennom natten varierer søvndybden betraktelig. Søvneksperter snakker om forskjellige søvnstadier. Disse stadiene viser seg når man plasserer spesielle elektroder hodet. Avansert teknologi kan dermed registrere hjernens aktivitet. Dette kalles EEG-registrering.

Ved slik registrering kan søvnen deles inn i to hovedstadier. Det ene stadiet, kalt NREM-søvn, består av karakteristiske søvnspindler og langsomme hjernebølger i varierende grad. Særlig den dypeste av denne søvnen (deltasøvnen) blir regnet som viktig for å fungere bra neste dag. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten.

Det andre søvnstadiet, kalt REM-søvn, skiller seg fra annen type søvn. Her er hjernebølgene nesten som når man er våken, men samtidig er muskulaturen i sin mest avslappede fase. I tillegg sees hurtige øyebevegelser i dette søvnstadiet. De fleste drømmene våre finnes i REM søvnfasen, men man kan også drømme i NREM-søvn. REM-søvn ser ikke ut til å ha samme betydning som den dype deltasøvnen har for å fungere bra neste dag.

Søvnregulering

• Søvnlengde og dybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt her står søvnbehovet (den såkalte homeostatiske faktor), døgnrytmen (cirkadian faktor) og vaner/atferdsfaktorer. Det er slik at søvnlengden ikke bestemmes av hvor lenge det er siden man sov sist
  
• Cirkadian faktor bestemmer i hovedsak hvor mange timer man sover, og hvor trett man er når man legger seg. Dette betyr at søvnlengden varierer betydelig etter når på døgnet man legger seg, nesten helt uavhengig av hvor lenge man har vært våken. Antall timer i våken tilstand bestemmer imidlertid hvor dypt man sover.
  
• Homeostatisk faktor bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere (mer langsomme deltabølger) jo lenger det er siden man sov sist. Samspillet mellom den homeostatiske og cirkadiane faktoren er derfor vesentlig for hvordan søvnen reguleres, og denne forståelsen benyttes i moderne behandling av søvnproblemer.
  
• Vaner og atferdsfaktorer regulerer imidlertid også hvordan og når man sover. Sengetiden er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med når man er trett. Faktisk viser forskning at man er mindre trett om kvelden enn tidligere på dagen, som for eksempel sent på ettermiddagen. Likevel legger man seg stort sett til samme tid hver kveld, fordi man vet at man trenger et visst antall timer med søvn for å fungere neste dag. Søvnen er veldig avhengig av slike faste vaner. 

For å understreke betydningen av atferdsfaktorer kan vi tenke oss en nattarbeider. Midt på natten tilsier både den homeostatiske og den cirkadiane faktoren at han burde sove, likevel klarer nattarbeideren å holde seg våken ved hjelp av for eksempel inntak av kaffe, bevegelse, samtale med andre osv.

Slike atferdsfaktorer, eller mangel på disse, kan også forklare at enkelte kan sovne under en kjedelig forelesning i et mørkt rom klokken ti om formiddagen, selv om både den homeostatiske og den cirkadiane faktoren tilsier at det skulle være lett å holde seg våken. Redusert input til hjernen, og dermed redusert aktivering, forklarer den uimotståelige trettheten i slike sammenhenger.