Søvnregistrering

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.


Ved å analysere hjernebølgene sammen med signalene fra de andre elektrodene kan søvnen inndeles i ulike søvnstadier. (Foto: Geir Haukursson)

Hva er søvnregistrering?

I løpet av natten varierer søvnen betydelig. Ved søvnregistrering prøver man å kartlegge søvnen ved hjelp av ulike elektroder som plasseres blant annet på hodeskallen. Enkelte av elektrodene registrerer hjernens aktivitet, og andre registrerer muskelspenning og øyebevegelser.
Ved å analysere hjernebølgene sammen med signalene fra de andre elektrodene kan søvnen inndeles i ulike søvnstadier. Dette kalles søvnregistrering eller polysomnografisk registrering. Undersøkelsen benyttes i hovedsak til å utrede pasienter ved mistanke om ulike søvnlidelser.
I tillegg til de elektrodene som er nevnt, kan søvnregistreringen også omfatte hjerteaktivitet, pustebevegelser, oksygenmetning i blodet og andre elektroder, avhengig av pasientenes problemstilling.

Hvilke søvnstadier finnes?

Søvnen deles inn i fem ulike stadier, stadium en til fire og REM-søvn. Disse skilles fra hverandre ved hjelp av registrering av hjernebølger, muskelspenning og øyebevegelser.


Våken tilstand

Under våkenhet er hjernebølgene raske i frekvens og har lav høyde (amplityde). Muskelspenningen er varierende, men ofte høy. Så lenge øynene er åpne sees øyebevegelser. Når øynene lukkes endres hjernebølgene noe, men fremdeles er frekvensen rask og amplityden lav.


Stadium 1

Dette er en overgangsfase mellom søvn og våkenhet. Hjernebølgene blir noe langsommere. Man kan se langsomme rullende øyebevegelser. Vekketerskelen er lav, det vil si at det er lett å vekke personen.
Denne søvnen bidrar lite til å forberede kropp og sinn til en ny dag. Ved normal søvn befinner man seg i dette søvnstadiet i under 5% av natten. Ved søvnlidelser sees ofte en økning i dette stadiet.


Stadium 2

Dette stadiet er det vanligste søvnstadiet, og omfatter rundt 50% av total søvntid. Stadium 2 kalles gjerne for lett søvn. Hjernebølgene er langsommere i frekvens og høyere i amplityde enn under våkenhet, men innimellom er det karakteristiske søvnspindler (raske, kraftige svingninger) og K-komplekser (store, langsomme svingninger).
Sanseinntrykk kommer nå ikke videre til hjernen; man sover. Muskelspenningen varierer, men er ofte redusert i forhold til våkenhet og stadium 1. Øyebevegelsene forsvinner. Vekketerskelen er middels, det vil si at det er vanskeligere å vekke personen enn i stadium 1, men lettere enn i stadium 3 og 4.


Stadium 3 og 4

Disse stadiene regnes som dyp søvn (deltasøvn eller slow wave søvn). Hjernebølgene er langsomme og har høy amplityde. Disse langsomme hjernebølgene, deltabølgene, dominerer søvnregistreringen.

Skillet mellom stadium 3 og 4 går på mengden av deltabølger. I stadium 4 sees deltabølger i mer enn 50% av tiden. Muskelspenningen er redusert i forhold til lettere søvnstadier, og øyebevegelser mangler. Det er vanskelig å vekke en person fra dyp søvn, og hvis man vekkes, tar det tid før man fungerer normalt. Veksthormon skilles ut i disse søvnstadiene.
Dyp søvn regnes for å være den viktigste søvnen for å bli uthvilt og fungere bra neste dag. Stadium 3 og 4 sees spesielt de første 3-4 timene av søvnen, og ved søvnmangel øker andelen av dyp søvn.

Rundt 20-25 prostent av total søvntid er i dyp søvn. 


REM-søvn


Ved søvnregistrering prøver man å kartlegge søvnen ved hjelp av ulike elektroder som plasseres blant annet på hodeskallen. (Foto: Geir Haukursson)

REM-søvn kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements). Hjernebølgene er relativt raske og har lav amplityde, og likner på hjernebølgene under stadium 1 eller under våkenhet. Muskelspenningen er lavere enn ved de andre søvnstadiene, og ofte sees nærmest total muskelavslapning. Vekketerskelen er på nivå med stadium 2.

REM-søvn kalles også for drømmesøvn, fordi de fleste drømmene forekommer i denne søvnfasen. Man kan imidlertid også drømme i de andre søvnstadiene. En teori bak drømmeaktiviteten i REM-søvn er at bilder dannes fordi hjernen er relativt våken (hjernebølgene er raske og har lav amplityde). Heldigvis er musklene i svært avslappet tilstand, slik at man ikke lever ut drømmene.

Første REM-søvn epoke kommer vanligvis etter rundt 90 minutters søvn, og deretter dukker REM-søvn opp hvert 90. minutt i løpet av natten. REM-søvn epokene varer lenger og lenger utover natten, og det er ikke uvanlig å våkne opp fra REM-søvn.

Mange av kroppens funksjoner er endret under REM-søvn. Blodtrykket og pulsen kan variere, og kroppstemperaturen blir avhengig av omgivelsestemperaturen. I tillegg endres blodgjennomstrømningen til ulike organer, noe som forklarer at menn har ereksjon av penis i REM-søvn. Dette har ikke med seksuelle drømmer å gjøre. Fordi det er vanlig å våkne opp fra REM-søvn, vil derfor menn ofte våkne med ereksjon.

REM-søvn utgjør rundt 20-25 prosent av total søvntid.





Relevante artikler