Søvn - til glede eller bekymring?

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Søvnproblemer er vanlige

mann som sover

De fleste har opplevd en natt med dårlig søvn. Hos enkelte er søvnproblemene imidlertid til stede hver natt, og resulterer i redusert yteevne på dagtid. Det er gjort mange undersøkelser både i inn- og utland på hyppigheten av søvnlidelser. De fleste eksperter på søvn angir at 10 - 15 prosent av befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer. Det er imidlertid stor variasjon i hyppigheten, avhengig av alder og kjønn.

Jo eldre man blir, jo mer klager man over dårlig søvn. Det er også langt flere kvinner enn menn med søvnproblemer. Kjønnsforskjellen har vært omdiskutert, og noen mener at menn har like mye søvnproblemer, de er bare ikke like flinke til å innrømme det.

Det er lett å forstå at dårlig nattesøvn går utover arbeidsevne og produktivitet om dagen. I tillegg går det utover humør og livskvalitet. Ved alvorlige søvnproblemer kan mange gå i svime hele neste dag. Sannsynligvis skyldes flere trafikkulykker at sjåføren har duppet av ved rattet. Også ved mange andre arbeids- og hjemmeulykker mener man at søvnproblemer og den resulterende søvnighet/tretthet på dagtid har spilt en sentral rolle.

Slike forhold peker på viktigheten av kunnskap om søvn og søvnproblemer. Spørsmålet er om de tas nok på alvor. Innen helsevesenet har ikke søvn og søvnlidelser en sentral rolle. Ved de fleste universiteter (også i utlandet) får medisinerstudentene svært lite undervisning om søvn og behandling av søvnproblemer. Det er få spesialister på søvn. Bergen har landets eneste tverrfaglige behandlingssenter.


Er det farlig å ikke sove?

Ingen dør av mangel på søvn, og ingen får kreft! Dette har nok betydning for den manglende satsing på dette fagfeltet, både i Norge og utlandet. Likevel føler pasientene ofte at søvnproblemene er verre enn andre sykdommer de lider av. Dette skyldes gjerne at mangelen på søvn affiserer funksjonsnivået på dagtid. Konsentrasjonen blir dårlig og yteevnen reduseres. Enkelte pasienter med alvorlige søvnplager hevder at de ikke lever, men bare eksisterer. Likevel er det nyttig å forklare pasientene at selv om plagene er aldri så store, er tilstanden ikke livstruende.

Det finnes enkelte få unntak her, som eksempel kan nevnes at snorkesyke (søvnapné) kan være direkte farlig. Ved langvarig dårlig søvn (insomni) er det imidlertid ikke vitenskapelige bevis for at plagene har alvorlige konsekvenser for den fysiske helsen. Den største risikoen i så måte er den resulterende trettheten og søvnigheten på dagtid, noe som kan ha alvorlige (og i verste fall fatale) følger, f.eks. hos yrkessjåfører.

Selv om det har vært vanskelig å finne fysiske konsekvenser av søvnmangel, er de fleste som driver med søvn veldig opptatte av betydningen for det psykiske velvære. De fleste har følt på kroppen hvordan lite søvn påvirker humør, konsentrasjon osv. Enkelte hevder at langvarige søvnproblemer vil kunne resultere i blant annet depresjon. Det er derfor viktig å ta pasienter med søvnproblemer på alvor, og gi de adekvat utredning og behandling.

Hva skyldes søvnproblemene?

Dårlig søvn er ikke en sykdom, men et symptom på at noe er galt. Det er særdeles viktig med nøye utredning. Symptomene kan være like fra pasient til pasient, men årsaken kan være helt forskjellig. Derfor bør ikke behandling startes før en grundig sykehistorie og eventuell klinisk undersøkelse er utført.

En vanlig årsak til langvarige søvnproblemer er depresjon, og det er derfor spesielt viktig å utrede med tanke på psykiatrisk lidelse. Smertetilstander, hjertesykdom, kløe, og nattlig vannlating kan også forstyrre søvnen. Enkelte medikamenter gir søvnproblemer, og legen bør vurdere om pasienten kan skifte preparat, eventuelt endre tidspunkt for medisineringen.

cola - kaffe - te
Kaffe inneholder et stoff (koffein) som er et veldig sterkt aktiverende middel. Pasienter med søvnvansker bør derfor unngå kaffe og andre koffein-holdige produkter (te, cola) etter klokken 17.

Døgnrytmeproblemer er en annen viktig årsak til søvnproblemer. Her finnes nå nye behandlingsmuligheter, slik som lysbehandling og melatonin. Det er foreløpig for tidlig å si hvor mange med søvnproblemer som har et døgnrytmeproblem, men nyere kunnskap kan tyde på at dette er hyppigere enn tidligere antatt. Spesielt vanlig er dette sannsynligvis hos eldre, som har lett for å våkne svært tidlig om morgenen. Her vil lysbehandling kanskje kunne forlenge søvnen med 1 - 2 timer.

Også yngre personer, særlig tenåringer, kan lide av døgnrytmeforstyrrelser. Typisk her er at ungdommene kan ha store problemer med å sovne før i 2 - 3 tiden, og er umulige å få opp om morgenen. Dette kan dreie seg om såkalt forsinket søvnfasesyndrom. Den antatt beste behandlingen for en slik tilstand er lysbehandling og/eller melatonin. Sovemidler bør unngås. Poenget med grundig utredning er at behandlingen bør rettes mot primærårsaken, og tilpasses hver enkelt pasient.
Av og til finner man ingen spesiell grunn til søvnplagene. Spesielt kan dette gjelde pasienter med langvarige søvnplager. Behandlingen vil da være noe annerledes, men likevel kan mange hjelpes.




Relevante artikler