![]() |
|
||
|
Av: Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.
Benbevegelsene er imidlertid klart vanligst. Disse benbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er derfor ofte søvnproblemer som bringer pasienten til legen. Det er usikkert hvor vanlig tilstanden er, men kanskje så mange som seks prosent av befolkningen plages av PLMS. Det er sterk økning i antall tilfeller jo eldre man blir, og blant de over 60 år rapporteres det at halvparten tilfredsstiller kriteriene som stilles for diagnosen.
Mange pasienter er ikke klar over at de har urolige ben mens de sover, men klager over dårlig søvn. Enkelte våkner opp med leggkramper. Ektefelle eller andre kan av og til fortelle om observerte nattlige rykninger i benene til pasienten. Pasientens hovedplage er dårlig søvn eller økt søvnighet på dagtid. Man regner at søvnigheten på dagtid skyldes dårlig søvnkvalitet, hvor PLMS gir gjentatte, kortvarige oppvåkninger. Ofte er oppvåkningene så kortvarige at pasienten ikke husker dem neste dag. Det diskuteres fremdeles hvilken betydning slike benbevegelser har, og hos enkelte kan benbevegelsene være uten klinisk betydning. PLMS er tydelig assosiert med det mer kjente restless legs-syndromet. Restless legs forekommer i våken tilstand, og er et syndrom som kjennetegnes av fire hovedsymptomer:
Over 80 prosent av pasientene med restless legs har PLMS. Det må imidlertid understrekes at dette er to forskjellige syndromer. Restless legs er kjennetegnet av plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på pasientens opplysninger, mens PLMS er utelukkende motoriske plager, og diagnosen stilles ved hjelp av søvnregistrering. Fordi så mange pasienter med restless legs har PLMS, anbefaler jeg at slike pasienter utredes nærmere.
Søvnregistrering er en komplisert og dyr undersøkelse, og kapasiteten for slike undersøkelser er dårlig i Norge. En ny og enklere metode er lansert, men hvilken rolle denne metoden vil få i diagnostiseringen av PLMS er foreløpig uklart.
I følge amerikanske retningslinjer anbefales kun behandling av pasienter som tilfredsstiller spesifikke diagnostiske kriterier. Dette innebærer at diagnosen først bør være stilt ved hjelp av søvnregistrering. Behandling anbefales kun hvis pasienten i tillegg til dokumenterte benbevegelser under søvn, klager over dårlig nattesøvn eller søvnighet på dagtid. Ved påviste benbevegelser under søvn, men ingen andre symptomer, frarådes behandling. Behandlingen er medikamentell. Det er ulike preparater som er aktuelle. Mange pasienter responderer godt på behandlingen, og får en klar forbedring i søvnkvalitet og en reduksjon i søvnighet på dagtid. (Sist oppdatert: mandag 28. august, år 2000) Tweet
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |