Medikamentell behandling av søvnvansker

Skrevet av Bjørn Bjorvatn, lege dr.med.

Medikamentell behandling av søvnvansker


(Foto: PhotoDisc)

Søvnproblemer rammer mange mennesker. Rundt en tredjedel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens rundt ti prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer. De færreste av disse får adekvat behandling.

Undersøkelser fra USA viser at under halvparten av pasienter med langvarige søvnplager har noen gang diskutert plagene med legen sin, og kun fem prosent har oppsøkt legen sin spesifikt på grunn av søvnvanskene. I Norge tilsier salgstallene at nærmere fem prosent av befolkningen bruker beroligende midler eller sovemidler daglig.

Det finnes både fordeler og ulemper med medikamentell behandling av søvnproblemer.


Når er det aktuelt med medikamentell behandling av søvnvansker?

Det er viktig å skille mellom nylig oppståtte (akutte) søvnproblemer og problemer som har vart i lang tid (over en måned).

Sovemidler (hypnotika) er effektive medikamenter, og har få bivirkninger når de gis i en kortere periode, dvs i en til to uker.
De fleste søvneksperter mener at pasienter med akutte søvnproblemer kan ha nytte av hypnotika i en kortere periode. Av og til vil en ukes behandling med sovemidler være nok til å snu en vond utvikling.

Hypnotika gjør imidlertid ikke noe med selve årsaken til at søvnen er dårlig. Det er derfor viktig å finne årsaken, og gjøre noe med denne.

Ved langvarige søvnproblemer, det vil si søvnproblemer som har vart i over en måned, bør man være forsiktig med hypnotika. Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk, noe som ofte medfører behov for høyere doser. I tillegg er det fare for avhengighet ved de fleste hypnotika. Den viktigste grunnen til å unngå langvarig bruk av hypnotika er at sovemidler ikke løser søvnproblemene. Ofte har pasientene fremdeles søvnvansker, og nå i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika.

Nyere forskningsdata kan faktisk tyde på at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemene. Ved langvarige søvnvansker er det viktig med en grundig utredning hos kompetent helsepersonell. Kanskje finnes det en spesifikk årsak til problemene, en årsak som kan behandles effektivt. Hvis utredningen ikke avdekker noen spesiell årsak til søvnvanskene, anbefales ikke-medikamentell behandling.

Hvilke typer sovemidler finnes?

I Norge benyttes ulike medikamenter som hjelp til å sove. Gruppen med spesifikke sovemidler (hypnotika) deles gjerne i to:
·

I tillegg benyttes av og til andre preparater, slik som

  • antidepressiva (slik som tolvon, mianserin, surmontil, sinequan)
  • antihistaminer (slik som vallergan, phenergan)
  • neuroleptika (slik som nozinan)

Hvilke ulemper/bivirkninger har hypnotika?

Ingen av medikamentene regnes som ideelle. Selv om de kan bedre søvnen, løser de ikke årsaken til problemet. De vanligste og mest omtalte ulempene med hypnotika er:

  • ’hangover’, det vil si tretthet dagen etter inntak av sovemedisinen.
  • utvikling av toleranse, det vil si at medikamentet mister effekt.Flere undersøkelser viser at sovemidler mister effekt på søvn etter noenuker med kontinuerlig bruk.
  • avhengighet og misbruk
  • hukommelsesproblemer
  • økt fare for å falle, og dermed risiko for brudd, f.eks. lårhalsbrudd (særlig hos eldre)
  • at de ikke gir normal søvn, men reduserer mengde av blant annet den
    dype søvnen


Hvilke sovemidler anbefales?

Legen bestemmer hvilket preparat han eller hun vil gi hver enkelt pasient.

Generelt kan man si at benzodiazepinliknende preparater (imovane, zopiclone, stilnoct) har færre ulemper enn benzodiazepinene. Dette skyldes blant annet at virketiden til disse preparatene er kortere, og dermed slipper man blant annet ’hangover’. Det diskuteres også i hvilken grad de benzodiazepinliknende preparatene gir avhengighet.

Jeg vil imidlertid anbefale benzodiazepinliknende sovemidler, hvis medikamentell behandling skal gis. Dette gjelder ikke minst hvis man skal behandle eldre pasienter, fordi de ofte får mer plagsomme birvirkninger.

Når det gjelder de andre preparatene (antidepressiva, antihistaminer og neuroleptika), er deres effekt på søvn dårlig dokumentert. En bivirkning ved bruk av preparatene er ofte ’hangover’. Fordelen er at de ikke er vanedannende. Jeg vil imidlertid ikke anbefale dem til behandling av søvnvansker, hvis ikke det foreligger spesielle grunner til det, som f.eks. depresjoner o.a. Dette vil legen i hvert enkelt tilfelle ta stilling til.

Ved valg av sovemedisin er det også viktig å se på hvilket problem pasienten har. Hvis problemet er tidlig oppvåkning om morgenen, er det viktig å velge et preparat som har tilstrekkelig lang virketid. Sovemidler med svært kort virketid kan være dårlig egnet i slike situasjoner.

Generelt om hypnotika-behandling

Som hovedregel bør man benytte lavest mulig dose i kortest mulig tid. Ved bruk av sovemedisiner over lang tid bør man prøve å redusere eller kutte ut tablettene. Ved å kutte sovemedisinene brått, forverres nesten alltid søvnproblemene. Dette fører til at mange pasienter tror at sovemiddelet fremdeles har en gunstig effekt på søvnen.

Sannheten er imidlertid at den forverrede søvnen er et resultat av at hjernen er blitt avhengig av preparatet. Sovemiddelet bør derfor reduseres gradvis for å unngå dette problemet. Mange vil da rapportere at de føler søvnen blir bedre etter hvert som dosen reduseres.


Relevante artikler

Ikke la oss berolige deg! Oppsøk en lege ved bekymring for egen helse.
Nettsiden benytter cookies for å registerere besøksstatistikk.
© Copyright 1999 - 2021 Nettdoktor AS
Om Nettdoktor AS