Stress: Kroppen tror du er i livsfare

Når vi er stresset blir syn og hørsel skjerpet. Vi blir også sterkere. Andre kroppsfunksjoner blir derimot satt på sparebluss.

Når steinaldermannen ble angrepet av en isbjørn, hadde han bruk for en stor fysisk beredskap. I dag forbereder kroppen seg på samme måte overfor 'farer' på jobben. Det er slik det negative stresset blir skapt. 

Psykisk eller fysisk trussel
- Ved stress reagerer kroppen som om den blir utsatt for en fysisk trussel eller fare. Den forbereder seg på å flykte, kjempe eller på å spille død, sier Jenny Danielson. Hun er autorisert psykolog og skriver på en doktorgradsavhandling ved Institutt for forebyggende medisin/samfunnsmedisin på Karolinska Institutet, Sveriges medisinske universitet, i Stockholm. Her blir det blant annet forsket på effekten av et stresshåndteringsprogram for kvinner med hjerteproblemer.


Kroppen kjenner ikke forskjell

I steinalderen hadde man bruk for et fullt fysisk alarmberedskap, hvis man ble utsatt for livsfare. I dag forbereder kroppen seg like så grundig på 'nåtidsfarer', som ikke å kunne betale sine regninger, eller hvis det går for langsomt i bilkøen. Resultatet blir en stressreaksjon. Kroppen kan ikke skjelne mellom fysisk og psykisk stress. 

- Kroppen tåler ikke å være i fullt beredskap uten hvilepauser. Samtidig er det i våre dager normalt med flere stressituasjoner daglig. Og det er når vi aldri kobler av, at det blir farlig, sier Jenny Danielson.


Stress har mange ansikter

Stress og utbrenthet viser seg på mange forskjellige måter, og det er vanskelig å være sikker på hva som er årsak, og hva som er virkning. Våre arveanlegg har også stor betydning for hvordan symptomene viser seg.

- Hvis man for eksempel har anlegg for angst, kan stress være den faktoren som utløser angst- og panikklidelser. Hvis man har anlegg for migrene og muskelspenninger, vil man kanskje oppleve at migreneanfallene kommer langt oftere, sier Jenny Danielson.

Hun forteller også, at når kroppen tror at det er fare på ferde, er det til gjengjeld mange fysiske funksjoner som blir satt på sparebluss. Hvis vi har bruk for all vår styrke til å kjempe for våre liv, betyr det for eksempel ikke så mye, hvordan fordøyelsen fungerer. I slike tilfeller setter derfor magen og tarmsystemet ned aktiviteten.


Ekstra energi til armer og ben

Andre kroppsfunksjoner får til gjengjeld tilført ekstra mye energi, hvis man har behov for å kjempe eller flykte. Leveren frigjør fettsyrer for å gi musklene næring. Men disse fettstoffene sirkulerer ofte rundt i kroppen til ingen nytte, da vi sjelden har bruk for noe reell fysisk energi i virkeligheden. Formålet med fettsyrerne er å levere energi til armer og ben, slik at man blir i stand til å slåss eller å løpe best mulig.

- Blodet begynner også å flyte hurtigere, og blodkarene trekker seg sammen for at man ikke skal blø så mye, dersom man blir såret. Pusten stiger og flytter seg fra magen til brystet", sier Jenny Danielson.


Brystsmerter

Den raskere pusten hjelper blodårene til å trekke seg sammen, noe som kan medføre prikking i fingrene og smerter i brystet. Sansene blir skjerpet, og man kan oppleve at det blir lettere å fokusere, og at man ser og hører bedre. Under kraftig stress merker vi ikke kroppens fysiske behov. Kroppen har ingen grunn til at sende signaler om at man må på toalettet hvis den ikke tror at man skal flykte. Det betyr, at man spiser dårlig, jukser med toalettbesøk, og at man ofte har vanskelig for å sove hvis man er stresset. Stress har også en negativ virkning på den delen av hjernen som har med innlærte ferdigheter og korttidshukommelsen å gjøre. Det kan få oss til at bli glemsomme.


Merker det først i ferien

Hvis man jobber under høyt press, så skal det ikke så mye til, før man begynner å kjenne stresset på kroppen. Dersom man overtrer symptomterskelen kan man fort merke symptomer som f.eks. søvnproblemer og panikkangst. Symptomene kommer ofte først i den påfølgende ferien. Det er da man begynner å slappe av, og kroppen forstår at faren er over. I en slik feriepause kan alle de fysiske behov som man ikke har merket mens man befant seg i en høystresset situasjon, plutselig gi seg til kjenne.


Planlagt hvile


Mennesker som er stresset har problemer med å konsentrere seg. Derfor blir de mindre effektive på jobben. De er også ofte ute av stand til å akseptere at de ikke klarer å gjennomføre det de har planlagt. Dette gjør at man gjerne blir værende lengre på jobb, når man i virkeligheten trenger å gå hjem og slappe av for å kunne være kreative dagen etter, sier Jenny Danielson.

- Det skaper en ond sirkel. Og det er helt klart at alle former for stress - uansett om vi kaller det for positivt stress - har en pris hvis man blir belastet over for lang tid. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kroppens signaler og å planlegge pauser og rekreasjon, sier Jenny Danielson.

Etter et oppleggg av Åsa Fagerstrøm, journalist NetDoktor.se 

(Sist oppdatert: tirsdag 26. mars 2002)

• Flerbarnsmødre og stress
• Hjemmekontor
• Advarselssignaler ved stress
• Goderåd ved stress
• Kroppens signaler ved stress

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden