Angiografi - verdt å vite

Hva er en angiografi ?

Når har man bruk for denne undersøkelsen?

Før brukte man angiografi til mange innledende undersøkelser når man ville vite noe om blodårenes tilstand. Undersøkelsen brukes ikke så ofte lenger fordi man har fått flere andre metoder som kan gi noen av de samme opplysningene. Disse metodene medfører mindre risiko og ubehag for pasienten. Metodene det dreier seg om er blant annet dopplerundersøkelse, CT-skanning og MR-skanning.. Allikevel kan ikke angiografien erstattes helt og i noen situasjoner er den uunnværlig.

• Angiografi brukes ofte hvis man planlegger eller overveier et kirurgisk inngrep fordi undersøkelsen gir et tydelig bilde av blodårene.
• Angiografi kan avsløre en utposning på en pulsåre som følge av en lokal svekkelse av karveggen (aneurisme).
• Angiografi kan benyttes til å danne et overblikk over halspulsårene og forgreningene deres. Disse blodkarene forsyner hjernen og forsnevringer i dem kan være årsak til et slag. Angiografien vil kunne avsløre dette. Den kan samtidig benyttes til å planlegge en eventuell operasjon og vurdere risikoen ved den.
• Angiografi benyttes også til å undersøke hjertets kransarterier. Hvis det er forsnevringer  eller blokkeringer i hjertets pulsårer vil undersøkelsen avsløre dem og behandlingen kan planlegges.
• Angiografi brukes også til å undersøke svulster, pulsårene i beina og til nyrene og hovedpulsåren (aorta).

Før man kan ta røntgenbildene må man sprøyte kontrastvæske inn i de blodårene man vil undersøke. Dette gjør man ved hjelp av en tynn slange, et kateter som man kan føre inn i blodårene. Ved en undersøkelse av hjertets kranspulsårer fører man ofte kateteret inn på oversiden av albuen og ved undersøkelse av halspulsårene legger man det ofte inn i lysken.

• Før man innfører kateteret sprøyter man lokalbedøvelse inn under huden i det aktuelle området hvor man skal stikke.
• Deretter stikker man en nål inn i arterien. En lang tynn tråd med rund spiss føres gjennom nålen. Ved gjennomlysning med røntgen kan man se tråden og føre den til det stedet hvor man vil sprøyte inn kontrastmiddelet.
• Når tråden ligger riktig, trekker man ut nålen og fører et kateter over tråden fram til enden.
• Når kateteret ligger riktig tar man så ut tråden og kan sprøyte kontrast gjennom kateteret. Du vil kunne kjenne en følelse av varme på stedet hvor kontrastvæsken kommer inn. Det går over i løpet av et par sekunder.
• Mens man sprøyter inn kontrasten kan man følge med på en skjerm og ta en serie røntgenbilder raskt etter hverandre. Man vil kunne se hvordan kontrastmidlet fordeler seg i blodårene og dermed vurdere tilstanden deres.

Er angiografi farlig?

• Det er en liten risiko for at man kan være allergisk overfor stoffer i kontrastvæsken. Det viktig at du forteller det hvis du tidligere har reagert allergisk på kontrastmidler.
• Det er en liten risiko for at blodkarene som man fører kateteret gjennom kan bli skadet.
• Hvis man er gravid skal man være oppmerksom på om kontrastmidlet kan skade barnet.
• Ved alvorlige lever, hjerte eller nyresykdommer skal man være spesielt oppmerksom. En spesialist vil vurdere risikoen for skadelige ettervirkninger av undersøkelsen.
• Risikoen for at du skal få skader av røntgenstrålene er svært liten. Moderne røntgenapparater er laget så de kan ta bilder av høy kvalitet med bruk av små stråledoser.

Etter et opplegg av  Carl J. Brandt, lege

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Diabetes (sukkersyke) generelt
• Forhøyet kolesterol
• Hjerteinfarkt
• Hjertekarsykdommer
• Hjertekrampe
• Hjertesvikt 
• Høyt blodtrykk
• Impotens
• Åreforkalkning
• Røyking - slik slutter du
• Slik reduserer du fettinnholdet i kosten
• Slik slanker du deg på en sunn måte
• Sex og Samliv: Sex og hjertesykdom
• Hjerte-, Kar- og Blodsykdommer

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved