Blodtrykksmåling

Redaksjon

Hva er blodtrykksmåling?

De fleste har en eller annen gang målt blodtrykket sitt. Undersøkelsen er enkel og smertefri, og gir mye informasjon om hjertet ditt og forholdene i blodkarene dine.

Hva er den egentlig som måles?

Undersøkelsen går ut på at legen måler det høyeste og laveste trykket som er inne i blodårene. Når hjertet slår, trykkes blod fra hjertet og ut i karene, og dermed skapes ett trykk.

Systolisk trykk eller overtrykk

Det systoliske trykket er det høyeste trykket inne i arteriene (karene som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen). Det dannes i det øyeblikket hjertet slår, og presser blodet ut

Diastolisk trykk eller undertrykk

Det diastoliske trykket er det laveste trykket inne i arterien, og faller sammem med den tiden hjertet hviler mellom slagene. Undertrykket, som det også kalles, er særlig viktig for å finne ut om du har høyt blodtrykk (hypertensjon). Det er også viktig når en regner ut det gjennomsnittelig blodtrykket for å finne ut om blodtrykksmedisinen virker.

Hvordan måler legen trykket i blodårene?

Pasienten må være avslappet og ha hvilt i minst 10 minutter før blodtrykket måles. Undersøkelsen kan utføres på mange måter, avhengig av hva resultatene skal brukes til. Slik gjøres det vanligvis hos legen:

• Pasienten sitter i avslappet i en stol med den høyre armen liggende på et bord. En oppblåsbar mansjett (nesten en ballong) festes rundt overarmen. Mansjetten er forbundet til en måler som på fint heter sphygomanometer.

• Luft blåses nå inn i mansjetten, og pasienten kan kjenne at et trykk rundt overarmen.

• Legen ligger så stetoskopet sitt på pasientens underarm for å lytte etter pulsen. Han slipper samtidig luften langsomt ut av mansjetten.

• Det systoliske blodtrykket måles når legen hører pulsen for første gang.

• Etterhvert som enda mer luft slippes ut vil pulsen bli stadig svakere. Det diastoliske trykket måles når legen ikke kan hører pulsen i det hele tatt.

En kaller ofte blodtrykk høyere enn 140/90 for "høyt blodtrykk".

Etter et opplegg av Patrick Davey, hjertespesialist  

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Blodpropp i hjernen - Apopleksi
• Hjerteinfarkt
• Hjerteklappfeil
• Hjertekramper (angina pectoris)
• Hjertesvikt (nedsatt hjertepumpefunksjon, hjerteinsufficiens)
• Hjerneblødning - Apopleksi
• Høyt blodtrykk
• Åreforkalkning
• Hjertestans - slik kan du hjelpe
• Overvekt - dette bør du veie (test din vekt)
• Røyking - derfor bør du slutte
• Slik slanker du deg på en sunn måte
• Angst, depresjon og psykiske problemer
• Hjerte, blod og kretsløp
• Lunger

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no