Forsiden >
Råd om helse >
Undersøkelser >
ERCP - verdt å
vite
Redaksjon: Odd
Helge Gilja, lege, Dr. med.
Hva er ERCP?
ERCP (endoskopisk retrograd cholangio-pancreatografi) er en
kikkhullsundersøkelse med røntgen og anvendelse av røntgen og
kontrastvæske
hvor man undersøker utførselsgangene som går fra leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen
til tolvfingertarmen (den første delen av tynntarmen).
Når anvendes ERCP?
ERCP anvendes bl.a. til å avsløre
uregelmessigheter i utførselsgangene fra leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen til
tolvfingertarmen.
- Undersøkelsen kan brukes til å avsløre, og i
visse tilfeller fjerne, gallestein som har satt seg fast i gallegangene.
- Det er videre mulig å avsløre kreft, betennelse og
skrumplever.
Hvordan foretas ERCP?
Før den egentlige undersøkelsen
faster man. Man må hverken spise eller drikke (heller ikke vann). Dessuten vil
man få
beroligende medisin for å slappe av. Kanskje vil man få sprøytet
lokalbedøvende middel ned i halsen for at endoskopet, som er et bøyelig kikkertrør,
ikke skal irritere i halsen.
- Heretter føres endoskopet ned gjennom svelget til
magesekken. I denne forbindelse blir man bedt om å forsøke å svelge, slik at passasjen
for endoskopet blir lettere.
- Så føres endoskopet videre fra magesekken til
tolvfingertarmen, som er den første delen av tynntarmen.
- Når endoskopet er i
tolvfingertarmen føres et lite tynt rør fra endoskopet videre inn i et lite hull i tolvfingertarmens vegg.
Hullet fører inn til utførselsgangene fra lever, galleblære og bukspyttkjertel.
- Kontrastvæsken sprøytes
gjennom det tynne
røret, mens det tas røntgenbilder av området.
- Etter røntgenbildene er tatt vil endoskopet
langsomt bli fjernet.
- Du kan ha litt vondt i halsen etter undersøkelsen.
Man kan også få fornemmelsen av sure oppstøt.
- Etter undersøkelsen skal du vente en stund før du
igjen spiser eller drikker.
Er ERCP farlig?
Det er en liten risiko for at man kan være
allergisk overfor innholdsstoffene i kontrastmiddelet. Derfor er det viktig at
man forteller
om man tidligere har reagert allergisk overfor kontrastvæske.
Ved graviditet bør man være oppmerksom på om
kontrastmiddelet kan skade barnet.
Endelig bør man være særlig oppmerksom ved
alvorlige lever-, hjerte- eller nyresykdommer. I disse tilfellene vurderes det av en
spesialist om det kan være noen risiko ved undersøkelsen.
Risikoen for skadevirkninger etter røntgenbilder er
veldig liten. Moderne røntgenapparatur er designet til å ta bilder av veldig høy
kvalitet, men med bruk av veldig lave stråledoser.
Etter et opplegg av Carl
J. Brandt, lege
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
Gode internasjonale links om mavesår
|