Forsiden >
Råd om helse >
Undersøkelser >
Koloskopi -
innvendig undersøkelse av tykktarmen
Redaksjon: Odd Helge
Gilja, lege,
Dr. med.
Hva er
en koloskopi?
Før i tiden var det kun mulig å undersøke
endetarmen og nederste del av tykktarmen ved hjelp av fingertykke metall- eller plastrør
som kun kunne føres 25 centimeter opp i tarmen. Den øvrige delen av tarmsystemet var kun
tilgjengelig for vurdering ved røntgenundersøkelse etter innsprøyting av kontraststoff
nedenfra. Kontrasten passerte gjennom hele tykktarmen og endte ved blindtarmen og
overgangen til tynntarmen.
Disse undersøkelsene gjøres mye
mindre av idag etter at koloskopet er kommet til.
Hva
er et koloskop?
Kolon er det greske navnet for den øverste delen av
tykktarmen og skopi betyr å kikke eller speide omkring - derav navnet koloskopi.
Koloskopet er et bøyelig
fiberrør, som er
nærmere to meter langt, forsynt med en kraftig lyskilde og en skylleanordning til rensing
av linsen, så det hele tiden er fritt utsyn gjennom skopet. Det kan også pumpes luft inn
og suges ved behov. Koloskopet kan dessuten være forsynt med instrumenter av forskjellig
art, f.eks. til taking av vevsprøve.
Hva
brukes koloskopi til?
Gjennom koloskopets kikkert er det mulig for legen
å studere slimhinnen og de overfladiske blodkarene hele veien gjennom tykktarmen. Det er
også mulig å oppdage sårdannelser, polypper, utposninger og svulster.
Hva
skjer før undersøkelsen?
Før undersøkelsen får man avføringstabletter
for å tømme tarmen best mulig før undersøkelsen. Det finnes mange
forskjellige tømmingsmåter som alle har til hensikt å gjøre tarmen ren
slik at sikten blir optimal.
Hvordan foretas koloskopi?
Koloskopi foretas under lett
bedøvelse. Et beroligende middel sprøytes inn i en blodåre og du døser lett de 15 til
30 minuttene undersøkelsen varer.
Du ligger på rygg og på siden under selve undersøkelsen. På
den måten blir ikke tarmene så lett presset sammen av kroppsvekten.
Under undersøkelsen pumper legen luft inn i
tykktarmen for å spile den ut, slik at det blir mulig å se tarmens vegger.
Ofte må en assistent trykke på magen din for at skopet skal komme videre
opp i tarmen. Noen ganger må en også bruke røntgengjennomlysning for å
se nøyaktig hvor i tarmen skopet befinner seg.
Hvordan kommer jeg hjem etter undersøkelsen?
Du kan eventuelt ha litt problemer med avføringen
i tiden etter undersøkelsen. Det er derfor en god idé hvis du kan avtale
hjemtransporten med dine pårørende. Hvis du ikke kan holde på avføringen, kan du få
en bleie fra avdelingen.
Etter et opplegg av: Erik Fangel
Poulsen, spesialist
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
Gode internasjonale links om mavesår
|