Mikroskopi og dyrkning

Skrevet av Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.

overskrift: Hva er mikroskopi og dyrkning?

For å avsløre årsaken til en infeksjon kan det være behov for å dyrke væske- og vevsprøver i laboratoriet. Dette gjøres for å identifisere ulike mikrober, virusbakterier og sopp. Ved mikroskopi er det mulig å finne og identifisere mikroorganismer, og analysere sykdomstegn i vevsprøver.


overskrift:Hva kan man finne?


overskrift:Bakteriedyrking

Alle kroppens overflater, både utvendige (hud og hår) og innvendige (slimhinner i nese svelg, tarmer, magesekk og kjønnsorganer) inneholder mange bakterier. Disse bakteriene er under normale omstendigheter ikke skadelige. Tvert imot inngår mange av dem i den naturlige flora og er med på å opprettholde et naturlig miljø og holde skadelige bakterier borte!


overskrift:Hvordan foregår dyrkningen?


overskrift:Hvordan foregår bakteriemikroskopi?

Bakteriene tas ut fra vekstmediet, spres på et objektglass (en liten glassplate som kan settes under mikroskopet), og tørkes. Heretter er det mulig å farge bakteriene. Ofte anvendes en såkalt "gram-farging" som inndeler bakteriene i to store grupper (gram positive eller gram negative).

Det bør understrekes at nedenstående liste ikke omfatter alle gram positive og gram negative bakterier, akkurat som kun de hyppigste sykdommene de enkelte bakteriene fremkaller, er beskrevet.

Det er flere andre muligheter for å identifisere bakterier. Her skal det bare nevnes at nesten alle bakterier fra tarmen, både sykdomsfremkallende og naturlige, er gram negative og ser nesten like ut i mikroskop. De kan derimot identifiseres fordi de er i stand til å få forskjellige sukkerarter til å gjære, og dermed skiller seg fra hverandre.


overskrift:Hvordan foregår sopp- og parasittmikroskopi?

Mikroorganismer som bare er litt større enn bakterier og skiller seg fra hverandre med hensyn til utseende kan identifiseres ved mikroskopi.


overskrift:Hvordan foregår celle- og vevsundersøkelse?

En annen viktig anvendelse av mikroskopet, er studie av unormal vevsoppbygning (histopatologi) og studie av celler med unormalt utseende (cytopatologi). Disse metodene til diagnostisering av sykdommer i celler og vev er meget sikre. Det er for eksempel mulig å diagnostisere kreft, idet kreftceller oftest har svært store cellekjerner og danner uregelmessige mønstre som invaderer omkringliggende vev og blodkar.


Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege





Relevante artikler