|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Råd om helse >
Undersøkelser >
Redaksjon: Jarle Rørvik, spesialist i radiologi
MR-scanning (magnetisk resonans scanning) er en nyere diagnostisk teknikk som har vært brukt siden begynnelsen på 80-tallet. Teknikken er basert på anvendelse av magnetfelter og radiobølger. Den som undersøkes er derfor ikke utsatt for røntgenstråler eller andre former for mulig skadelig stråling.
Pasienten ligger inne i en stor sylinderformet magnet og utsettes for pulserende radiobølger som er 10.000 til 30.000 ganger sterkere enn jordens magnetfelt. Atomkjernene i kroppen peker normalt i mange forskjellige retninger, men vil ved påvirkning av dette sterke magnetfeltet legge seg parallelt. Når atomkjernene flyttes på denne måten sender de selv ut radiobølger når de legger seg på plass igjen. Scanneren fanger opp disse signalene og omdanner dem til bilder. Disse bildene er basert på plasseringen og styrken av de signalene maskinen mottar. Som kjent består det meste av kroppen av vann. Vann inneholder hydrogenatomer og derfor brukes hydrogenatomers kjerner ofte i MR-scanneren. Herved kan man lage bilder av nesten alt vev i kroppen. Vev som er fattig på hydrogenatomer ( f.eks. benvev) vil bli mørkt og vev som inneholder mange hydrogenatomer vil bli lyst (f.eks. fettvev).
MR-scanning kan i forhold til andre bildeteknikker gi gode bilder av kroppsdeler som er omgitt av benvev. Teknikken er derfor særlig velegnet til å vise hjernen og ryggmargen. MR-scanningen kan gi gode, detaljerte bilder og er den beste teknikken for å påvise svulster i hjernen. Scanningen kan også vise om eventuelle svulster vokser inn i det omliggende hjernevevet. Faktisk kan MR-scanneren fokusere så godt på detaljer i hjernen at den kan avsløre arrvevet som dannes ved nerveskade på grunn av multippel sklerose. MR-scanning kan også vise forandringer av kroppens vevssammensetning. Slik kan man se endringer fremkommet som resultat av hjerneblødning eller hjerneinfarkt. Også hjertet og større blodkar kan ved MR skilles fra andre vev. Det er dermed mulig å avsløre medfødte hjertefeil og forandringer i hjertemuskulaturens tykkelse etter hjerteanfall. Metoden kan også brukes til å undersøke andre deler av kroppen, for eksempel lever,
milt, tarmer og ledd.
MR-scanneren har den fordelen at den kan danne bilder i flere plan (vannrett, loddrett, på skrå) mens CT-scanning bare gir bilder i horisontalplan. MR-scanneren gir en bedre kontrast mellom normalt og unormalt vev, og kan derfor avsløre detaljer det ikke er mulig å få frem med CT.
Scanningen tas ofte ambulant, det vil si at man går hjem etter undersøkelsen. Under scanningen skal man ligge helt stille for å ikke få forstyrrelser på bildene. På grunn av dette må man ofte bedøve urolige pasienter og barn. Undersøkelsen er smertefri og kan ikke merkes på kroppen. Man kan høre en tikkende lyd fra maskinen når den arbeider. Fordi man ved en MR-scanning befinner seg i et voldsomt magnetfelt er det viktig at man ikke har på seg smykker eller andre metallgjenstander under undersøkelsen. På samme måte er det viktig å fortelle om man har metalldeler i kroppen som kunstige hofteledd, skruer i skjelettet, kirurgiske klemmer eller om man bærer elektriske apparater som høreapparat eller pacemaker.
Man mener at MR-scanningen ikke er forbundet med noen form for fare eller bivirkninger. Da det ikke brukes ioniserende stråling kan man uten problem undersøkes flere ganger. Noen personer vil få klaustrofobi ved scanningen. Er man redd for dette bør man snakke med legen sin slik at man kan få litt beroligende medisin på forhånd.
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|
|
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
MR-scanning -
verdt å vite
Hva er MR-scanning?
|
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved
|
|
|
|
|
|
|