Rektoskopi - innsyn til endetarmen

Redaksjon: Odd Helge Gilja, lege, Dr. med.

Hva er rektoskopi?

Hvis du har symptomer som legen mener stammer fra tykktarmen eller endetarmen, vil det sannsynligvis bli nødvendig å kikke opp i tarmen på deg. Rektoskopi er en undersøkelse hvor man ser opp i den nederste delen av tarmen.

Undersøkelsen hører ikke til de mest behagelige. Dels er endetarmen for de fleste av oss et av de mer følsomme stedene på kroppen. Dels er undersøkelsen som regel ledsaget av ubehag, fordi det er nødvendig for legen å pumpe luft opp i tarmen for å få overblikk.

Hva skjer før undersøkelsen?

Forut for undersøkelsen skal tarmen tømmes. Det skjer ved hjelp av avføringstabletter, og på selve undersøkelsesdagen med et såkalt klyster eller stikkpiller som løser opp de avføringsklumpene som er i nederste del av tarmen, og som derved tømmes ut forut for undersøkelsen.

For at legen kan komme til, skal man enten ligge i det såkalte kne-albueleie, sideleie eller som ved underlivsundersøkelse av kvinner, i ryggleie med beina opp og ut til siden. På denne måten kan legen komme rimelig lett til i endetarmsåpningen.

Hva skjer under selve undersøkelsen?

Etter å ha undersøkt analkanaler med en finger, føres rektoskopet inn. Det er et tommelfingertykt metall- eller plastrør. Mens legen pumper litt luft inn gjennom røret som i enden er forsynt med en lyskilde, er det mulig å forsiktig føre røret 20-25 centimeter opp i tarmen. Langsomt trekkes røret deretter tilbake mens legen samtidig inngående studerer slimhinnen i tarmen. Sår og svulster, godartede såvel som ondartede, kan avsløres på denne måten. Prøver av mistenkelig vev kan samtidig tas til undersøkelse i mikroskop.

Den nederste delen av endetarmen er litt vanskelig å studere med det lange rektoskopet. Lillebroren, et anoskop som kun er 8-10 centimeter langt, innføres derfor straks etter, slik at den siste delen av tarmen kan betraktes og vurderes av legen.

Behøver man å innlegges på sykehuset?

Undersøkelsen foregår poliklinisk. Den gjennomføres uten bedøvelse, og varer sjelden mer enn 10-15 minutter. Etter undersøkelsen kan man gå hjem igjen. Samme dag kan det komme litt blod i avføringen, særlig hvis legen har tatt vevsprøve. Det er ufarlig og vil som regel gå over av seg selv. Dersom det kommer store mengder blod og du føler deg slapp, bør du kontakte legen din med en gang.

Etter opplegg av Erik Fangel Poulsen, spesialist

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Gallestein
• Hepatitt
• Kreft i leveren
• Kreft i magesekken
• Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen
• Laktoseintoleranse (Melkesukkerintoleranse)
• Matvareallergi
• Magesår (sår i magesekken eller tolvfingertarmen)
• Skrumplever 
• Alkoholisme 
• Reisediaré - hva gjør jeg?
• Sur mage - hva kan det være?
• Ernæring og overvekt
• Mage, tarm og leversykdommer

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved