Røntgenundersøkelse - verdt å vite

Redaksjon

Historie

En tysk fysiker ved navn Wilhelm Conrad Röntgen som arbeidet ved Würzburg Universitet eksperimenterte i 1895 med elektrisk strøm gjennom et lufttomt rør. Han oppdaget ved tilfeldighet at dette forsøk frembrakte et glimrende skjær på en fluoriserende skjerm i nærheten selv om apparatet han brukte var fullstendig omsluttet av sort papp. Deretter var han meget opptatt av disse mystiske strålene som kunne trenge gjennom faste stoff. Overaskelsenes tid var enda ikke over for Conrad Röntgen, og det mest oppsiktsvekkende funn han gjorde var at ved å plassere den ene hånden i strålefeltet fremkom skygger av benene på den fluoriserende skjermen.

Oppdagelsene ble offentliggjort i 1895, og ble raskt til hjelp for diagnostisk utretning.

Hva er røntgenstråler?

Røntgenstråler er nært beslektet med både radiobølger og lysbølger, og er usynlige elektromagnetiske stråler med kort bølgelengde,

Røntgenstrålene sendes fra et røntgenrør foran pasienten, gjennom pasienten, til en fotografisk fil bak pasienten. Når røntgenstrålene treffer den fotografiske filmen vil den farges sort avhengig av hvor mye av strålingen som er blitt absorbert av kroppsvev.

Bløte kroppsdeler, slik som fett, muskler, hud og blod er det mest "gjennomsiktige" vev, og vil ikke absorbere mye stråling. Derimot vil det harde benvevet absorbere mye stråling, og derfor etterlate en skygge på den fotografiske filmen. På filmen vil det bløte vevet fremtre som mørkegrå skygger og benvevet som hvite skygger.

Hva brukes røntgenundersøkelse til?

Røntgenundersøkelser kan utføres på alle deler av kroppen, og benyttes ofte i kombinasjon med andre undersøkelser til å avkrefte eller bekrefte en diagnose.

Den enkleste form for røntgenundersøkelse er et enkeltopptak. Denne form er den mest brukte, og er velegnet til å undersøke ryggsøylen, brystkassen, kraniet og andre deler fra skjelettet.

Dersom det er behov for å belyse hulrom eller væskefylte strukturer, er det mulighet for å bruke farger eller andre kontrastmidler (f.eks. bariumklorid). Mange problemstillinger som tidligere ble belyst via røntgenundersøkelser er i dag erstattet med CT-scanning, som produserer serier av snittbilder og utsetter pasienter for mindre stråling enn ved opptak av røntgenbilder.

Hvordan foregår røntgenundersøkelsen?

• Den vanlige røntgenundersøkelsen vil foregå slik at du blir plassert mellom  røntgenrøret og røntgenfilmen. Du er i kontakt med en kasse som inneholder røntgenfilmen.
• Det er viktig at man fjerner halskjeder eller andre ting som kan påvirke bildet før undersøkelsen igangsettes.
• Under selve opptaket blir du bedt om å sitte helt stille, fordi uro under opptaket vil kunne føre til at bildet blir uskarpt.
• Når selve bildet tas opp, vil radiografen gå bak en beskyttelsesskjerm. Vedkommende kan fremdeles se deg. Det blir trykket på en knapp, og i løpet av få sekunder er opptaket ferdig.
• Det gjør ikke vondt å få tatt et røntgenbilde. Røntgenstråler kan ikke føles på kroppen.
• Etter hvert vil det bli tatt flere bilder fra forskjellige vinkler for å belyse den pågående problemstillingen på beste mulige måte.
  Umiddelbart etter opptaket fremkalles, fikseres og tørkes bildene automatisk, og er dermed til rådighet få minutter etter opptaket. Hvis det er en hastesak, vil bildene straks bli vurdert av en røntgenlege (radiolog). Normalt vil bildene bli gjennomgått senere der de diskuteres, og det skrives en røntgenbeskrivelse.

Er røntgenstråling farlig?

Risikoen for skadevirkninger etter røntgenbilder er meget liten. Moderne røntgenapparatur er designet til å ta bilder av meget høy kvalitet ved bruk av meget lave stråledoser.

Røntgenstråler er forbundet med en meget liten risiko for å utvikle kreft. Grunnen til at radiografen går om bag en beskyttelsesskjerm under opptaket er at en stråledose som er ufarlig for deg, kan være farlig for radiografen fordi han lager mange røntgenbilder daglig og dermed samlet ville bli utsatt for mye stråling.

Etter et opplegg av Erik Fangel Poulsen, spesialist og Carl J. Brandt, lege

(Sist oppdatert: onsdag 12. juli, år 2000)

• Akutt bronkitt
• Beinskjørhet (Osteoporose)
• Brystkreft
• Cushings syndrom
• For mye kolesterol i blodet
• Ryggsmerter
• Nakkesmerter
• Overgangsalderen
• Skiveprolaps
• Slittasjegikt
• Røyking - derfor bør du slutte
• Røyking - slik holder slutter du
• Gikt, ben, led og muskler
• Kvinnesykdommer

© Copyright 1999 - 2009 NettDoktor.no - All rights reserved