|
 |
 |
 |
Forsiden >
Råd om helse >
Undersøkelser >
Røntgenundersøkelse - verdt å vite
Redaksjon
Historie
Selv om røntgenundersøkelse etterhvert er
blitt en gammel oppdagelse og det er kommet flere nye bildeteknikker,
er den fortsatt et meget viktig redskap til å se noen av kroppens indre
strukturer. I røntgenbildenes barndom kunne man kun gjengi tette
strukturer (som ben), men med utviklingen av kontrastmidler er det nå
mulig å se hule og vevsfylte rom i kroppen.
En tysk fysiker ved navn Wilhelm
Conrad Röntgen som arbeidet ved Würzburg Universitet eksperimenterte i
1895 med elektrisk strøm gjennom et lufttomt rør. Han oppdaget ved
tilfeldighet at dette forsøk frembrakte et glimrende skjær på en
fluoriserende skjerm i nærheten selv om apparatet han brukte var
fullstendig omsluttet av sort papp. Deretter var han meget opptatt av
disse mystiske strålene som kunne trenge gjennom faste stoff.
Overaskelsenes tid var enda ikke over for Conrad Röntgen, og det mest
oppsiktsvekkende funn han gjorde var at ved å plassere den ene hånden i
strålefeltet fremkom skygger av benene på den fluoriserende skjermen.
Oppdagelsene ble offentliggjort i
1895, og ble raskt til hjelp for diagnostisk utretning.
Hva
er røntgenstråler?
Røntgenstråler er nært beslektet med
både radiobølger og lysbølger, og er usynlige elektromagnetiske
stråler med kort bølgelengde,
Røntgenstrålene sendes fra et
røntgenrør foran pasienten, gjennom pasienten, til en fotografisk fil
bak pasienten. Når røntgenstrålene treffer den fotografiske filmen
vil den farges sort avhengig av hvor mye av strålingen som er blitt
absorbert av kroppsvev.
Bløte kroppsdeler, slik som fett, muskler,
hud og blod er det mest "gjennomsiktige" vev, og vil ikke
absorbere mye stråling. Derimot vil det harde benvevet absorbere mye
stråling, og derfor etterlate en skygge på den fotografiske filmen.
På filmen vil det bløte vevet fremtre som mørkegrå skygger og
benvevet som hvite skygger.
Hva
brukes røntgenundersøkelse til?
Røntgenundersøkelser kan utføres på alle
deler av kroppen, og benyttes ofte i kombinasjon med andre undersøkelser
til å avkrefte eller bekrefte en diagnose.
Den enkleste form for
røntgenundersøkelse er et enkeltopptak. Denne form er den mest brukte,
og er velegnet til å undersøke ryggsøylen, brystkassen, kraniet og
andre deler fra skjelettet.
Dersom det er behov for å belyse
hulrom eller væskefylte strukturer, er det mulighet for å bruke farger
eller andre kontrastmidler (f.eks. bariumklorid). Mange
problemstillinger som tidligere ble belyst via røntgenundersøkelser er
i dag erstattet med CT-scanning,
som produserer serier av snittbilder og utsetter pasienter for mindre
stråling enn ved opptak av røntgenbilder.
Hvordan foregår
røntgenundersøkelsen?
- Den vanlige røntgenundersøkelsen
vil foregå slik at du blir plassert mellom røntgenrøret og røntgenfilmen.
Du er i kontakt med en kasse som inneholder røntgenfilmen.
- Det er viktig at man fjerner
halskjeder eller andre ting som kan påvirke bildet før undersøkelsen
igangsettes.
- Under selve opptaket blir du bedt
om å sitte helt stille, fordi uro under opptaket vil kunne føre til at
bildet blir uskarpt.
- Når selve bildet tas opp, vil
radiografen gå bak en beskyttelsesskjerm. Vedkommende kan fremdeles se
deg. Det blir trykket på en knapp, og i løpet av få sekunder er
opptaket ferdig.
- Det gjør ikke vondt å få tatt
et røntgenbilde. Røntgenstråler kan ikke føles på kroppen.
- Etter hvert vil det bli tatt flere
bilder fra forskjellige vinkler for å belyse den pågående
problemstillingen på beste mulige måte.
Umiddelbart etter opptaket fremkalles, fikseres og tørkes bildene
automatisk, og er dermed til rådighet få minutter etter opptaket. Hvis
det er en hastesak, vil bildene straks bli vurdert av en røntgenlege
(radiolog). Normalt vil bildene bli gjennomgått senere der de
diskuteres, og det skrives en røntgenbeskrivelse.
Er
røntgenstråling farlig?
Risikoen for skadevirkninger etter
røntgenbilder er meget liten. Moderne røntgenapparatur er designet til
å ta bilder av meget høy kvalitet
ved bruk av meget lave stråledoser.
Røntgenstråler er forbundet med en meget
liten
risiko for å utvikle kreft. Grunnen til at radiografen går om bag en
beskyttelsesskjerm
under opptaket er at en stråledose som er ufarlig for deg, kan være farlig for
radiografen fordi han lager mange røntgenbilder daglig og dermed samlet ville
bli utsatt for mye stråling.
Etter et opplegg av Erik Fangel
Poulsen, spesialist og Carl J. Brandt,
lege
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|
 |
 |
 |
|