Ultralydscanning
Skrevet av Jarle Rørvik, spesialist i radiologi
Hva er ultralydscanning?
Ved hjelp av høyfrekvente lydbølger (ultralyd) er det mulig å danne bilder av de indre organene i kroppen. Ultralydundersøkelser virker ved at lydbølger sendes ut og kastes tilbake til et måleapparat, en scanner. Alt avhengig av hva disse lydbølger treffer, sender de forskjellige signaler tilbake. Slik kan de danne et bilde av en livmor med et foster. Det foregår etter samme prinsipp som f.eks. fiskere anvender når de lokaliserer fiskestimer ved hjelp av ekkolodd.
Hvem blir ultralydscannet?
Ultralydsscanning brukes i mange forskjellige sammenhenger f.eks. under graviditet, ved diverse kvinnesykdommer, og i forbindelse med diverse mage, tarm og leversykdommer.
Hvordan foretas ultralydscanning?
Måten ultralydsscanningen utføres på avhenger av formålet med undersøkelsen.
Ved undersøkelse av magen blir du bedt om å legge deg på ryggen på et undersøkelsesbord. Den beste forbindelsen mellom scannerhodet og deg sikres ved å fordele en porsjon gelé på huden over livmoren. Scannerhodet ligner en liten malerulle, og mens den beveges frem og tilbake sender den lydbølger ned gjennom huden, musklene osv.
Lydbølgene oversettes til et bilde som vises på en TV-skjerm. Du kan spørre om det er mulig å få en kopi av et av bildene skjermen viser. Disse skrives lett ut på en printer koblet til utralydapparatet.
Mange andre deler av kroppen også kan undersøkes med en ultralydsscanner. Dette kan f.eks. foregå gjennom kroppens naturlige kroppsåpninger som munnen eller skjeden.
Gjør det vondt å bli ultralydscannet?
En ultralydscanning gjør ikke vondt, men noen ganger kan den geléen som brukes til undersøkelsen være litt kald. Noen kvinner opplever at scannerhodets rullebevegelser irriterer livmoren så den trekker seg sammen. Man sier at livmoren bare vil beskytte fostret, og at sammentrekningen ikke skal forveksles med veer.
Hvor foretas ultralydscanninger?
Din egen lege eller en jordmor kan gir deg en henvisning, og undersøkelsen finner sted på sykehuset, eller hos en privatpraktiserende spesialist.
Etter opplegg av Christel
Bech, sykepleier, Carl J. Brandt, lege