Forsiden >
Råd om helse >
Undersøkelser >
Ultralydscanning
- verdt å vite
Redaksjon: Jarle
Rørvik, spesialist i radiologi
Hva er ultralydscanning?
Ved hjelp av høyfrekvente lydbølger (ultralyd) er
det mulig å danne bilder av de indre organene i kroppen. Ultralydundersøkelser virker
ved at lydbølger sendes ut og kastes tilbake til et måleapparat, en scanner. Alt
avhengig av hva disse lydbølger treffer, sender de forskjellige signaler tilbake. Slik
kan de danne et bilde av en livmor med et foster. Det foregår etter samme prinsipp som
f.eks. fiskere anvender når de lokaliserer fiskestimer ved hjelp av ekkolodd.
Hvem blir ultralydscannet?
Ultralydsscanning brukes i mange forskjellige
sammenhenger f.eks. under graviditet, ved diverse kvinnesykdommer, og i forbindelse med
diverse mage, tarm og leversykdommer.
Hvordan foretas ultralydscanning?
Måten ultralydsscanningen utføres på avhenger av
formålet med undersøkelsen.
Ved undersøkelse av magen blir du bedt om å legge
deg på ryggen på et undersøkelsesbord. Den beste forbindelsen mellom scannerhodet og
deg sikres ved å fordele en porsjon gelé på huden over livmoren. Scannerhodet ligner en
liten malerulle, og mens den beveges frem og tilbake sender den lydbølger ned
gjennom huden, musklene osv.
Lydbølgene oversettes til et bilde som vises på
en TV-skjerm. Du kan spørre om det er mulig å få en kopi av et av bildene skjermen
viser. Disse skrives lett ut på en printer koblet til utralydapparatet.
Mange andre deler av kroppen også kan undersøkes
med en ultralydsscanner. Dette kan f.eks. foregå gjennom kroppens naturlige
kroppsåpninger som munnen eller skjeden.
Gjør det vondt å bli ultralydscannet?
En ultralydscanning gjør ikke vondt, men noen
ganger kan den geléen som brukes til undersøkelsen være litt kald. Noen kvinner
opplever at scannerhodets rullebevegelser irriterer livmoren så den trekker seg sammen.
Man sier at livmoren bare vil beskytte fostret, og at sammentrekningen ikke skal
forveksles med veer.
Hvor foretas ultralydscanninger?
Din egen lege eller en jordmor kan gir deg en
henvisning, og undersøkelsen finner sted på sykehuset, eller hos en privatpraktiserende
spesialist.
Etter opplegg av Christel
Bech, sykepleier, Carl J. Brandt, lege
(Sist
oppdatert: onsdag
12.
juli, år
2000)
|