![]() |
|
||
|
'Ultralyd'
er en type undersøkelse der en benytter seg av
lydbølger som har høyere frekvens enn det menneskelige øre
kan høre. Lydbølgene forplanter seg i kroppens vev når de sendes
gjennom huden, og kommer tilbake til apparatet som ekko. Ved ultralyd av
livmoren sendes lydbølgene mot fosteret og danner et bilde av fosteret
på en skjerm. I
tillegg til opplysninger om fosteret, vil denne undersøkelse også
kunne fortelle oss noe
om fostervannet, morkaken Ved
en spesiell teknikk (Dopplerundersøkelse) kan man også
undersøke blodforsyningen til barnet via navlesnoren. Dette
tilhører imidlertid ikke den rutinemessige ultralydundersøkelsen.
En
har i dag ingen holdepunkter for at ultralyd er skadelig for fosteret.
Ultralyd av gravide er blitt utført i Norge siden slutten av 1950-årene. En internasjonal arbeidsgruppe har over lengre tid overvåket rapporter om skadelige effekter på fosteret ved bruk av ultralyd. En har så langt ikke funnet noe bevis på at ultralyd er farlig. Derimot har en kunne påvise at bruk av ultralyd i svangerskapet gir høyere gjennomsnittlig fødselsvekt. Forklaringen på dette er at mange kvinner slutter å røyke når de ser fosteret sitt på skjermen. Dermed får fosteret bedre vekstmuligheter i livmoren.
Ultralydscreening er det samme som rutinemessig ultralyd. En screening er en undersøkelse som gjøres på en stor, tilsynelatende frisk befolkningsgruppe for å se etter sykdom eller skade. Tilsvarende
screeningundersøkelser gjøres på kvinner for å lete etter brystkreft
(mammografi) og livmorhalskreft (celleprøve).
Vanligvis
får den gravide bare tilbud om én ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapet. Skulle derimot kvinnens lege eller jordmor på et senere
tidspunkt i svangerskapet mistenke at noe er galt, for eksempel at
barnet vokser for lite eller at det ligger i seteleie etter 37.
svangerskapsuke, vil kvinnen få en ny ultralydundersøkelse.
En
gynekolog eller jordmor med spesialutdannelse i ultralyd utfører denne
undersøkelsen. I
Norge er det vanlig er at den gravides lege eller
jordmor ved førstegangs svangerskapskontroll henviser til rutinemessig ultralyd,
enten ved kvinnens lokale sykehus eller hos nærmeste gynekolog.
De
fleste svangerskap og fødsler forløper normalt. Tidlig påvisning av
risikoforhold kan sette helsetjenesten bedre i stand til å yte riktig
hjelp. Rutinemessig
ultralyd gir informasjon om:
Det siste kalles "termin etter ultralyd" (TUL). En måler da diameteren på fosterets hode (BPD) og diameteren på fosterets mage (MAD). En måler også lårbeinets lengde. Ut fra disse målingene bestemmes fosterets alder, og dermed beregnet termin. Målingene
har vist seg å gi en mer presis termin enn den man beregner etter siste
menstruasjon. Slik får man redusert risikoen for at kvinnen går for
lenge når barnet er modent for fødsel (overtidig
svangerskap). Man får også en sikrere
referanse dersom en senere i svangerskapet skulle få mistanke om at
fosteret ikke vokser slik det skal (vekstretardasjon). Rutinemessig
ultralyd gir også informasjon om:
Ultralydundersøkelsen er et tilbud til den gravide. Hun og hennes partner får selv velge om de vil ta imot tilbudet.
Fosterets
organer er ferdige allerede i 16. svangerskapsuke. En
ultralydundersøkelse som viser normale forhold omkring 18.
svangerskapsuke vil derfor med stor sannsynlighet utelukke de fleste
fysiske misdannelser. Når dette er sagt, er det likevel enkelte kromosomavvik og andre utviklingsavvik som er vanskelige å oppdage. Det må derfor understrekes at den rutinemessige ultralydundersøkelsen ikke gir noen garanti for et friskt barn, ei heller for et ukomplisert svangerskap eller en normal fødsel. (Sist oppdatert: onsdag 6. september, år 2000)
Tweet
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling.
© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no |