Urografi
Hva er urografi?
Når brukes urografi?
Urografi kan benyttes når man undersøker om en person har en sykdom i urinveiene:
- Undersøkelsen vil ofte gjøres ved gjentatte nyrebetennelser eller blærebetennelser.
- Ved funn av blod i urinen, uten at man kjenner årsaken til blodfunnet kan urografi benyttes.
- Urografi kan også påvise forsnevringer, steindannelser eller svulster i urinveiene.
Hvordan
gjøres urografi?
Pasienten faster fra 12 timer før undersøkelsen, uten å drikke eller spise. Kanskje gis også et avføringsmiddel.
Intravenøs urografi foregår mens man ligger og det tas røntgenbilder av den nederste delen av magen. Kontrastvæske sprøytes inn i en blodåre (vene) i armen. Etter dette tas røntgenbilder av magen med 5, 10 og 30 minutters mellomrom. Ved å bruke disse intervallene følger man kontrastmiddelet mens det passerer fra blodbanen til nyrene, går gjennom urinlederne og til slutt når blæren. Videre tas et bilde når pasienten føler at blæren er fylt og til slutt et bilde etter vannlating. Slik kan man også vurdere hvor godt blæren tømmes.
Retrograd urografi er også en undersøkelse av urinveiene. Denne foregår ved at pasienten først får litt beroligende medisin. Deretter føres en blærekikkert (et cystoskop) opp gjennom urinrøret til blæren. Herfra føres et tynt rør videre opp i en av urinlederne til en nyre. Til slutt tas røntgenbilder mens man sprøyter et kontrastmiddel gjennom røret.
Er urografi farlig?
- Det er en liten risiko for at man kan være allergisk mot stoffer i kontrastmiddelet. Derfor er det viktig at man gir beskjed hvis man tidligere har reagert på kontrastvæske.
- Ved graviditet må man være oppmerksom på at kontrastmiddelet kan skade barnet.
- Man må også være forsiktig når pasienten har lever-, hjerte - eller nyresykdom. I disse tilfellene vurderer en spesialist om undersøkelsen kan være farlig.
- Risikoen for skadevirkninger etter røntgenbildene er svært liten. Moderne røntgenapparater tar bilder av høy kvalitet med bruk av små stråledoser.
Etter opplegg av Carl J. Brandt,
lege