Utskrapning

Hva er en obstetrisk utskrapning?

En obstetrisk utskrapning, også kalt evacuatio uteri, er en utsuging av et graviditetsprodukt. Prosedyren foregår under bedøvelse.

Hvem får foretatt en obstetrisk utskraping?

Gravide kvinner med spontan abort eller kvinner som ønsker en provosert abort før 12. graviditetsuke.
Ved spontan abort vurderer legen om mengden av restvev, dvs. etterlatt graviditetsvev i livmorhulen, skal fjernes ved en utskraping. Dette gjøres enten for å unngå kraftig blødning eller for å beskytte kvinnen mot å få betennelse i livmoren og dermed risikere sterilitet. Hvis en kvinne med spontan abort har feber foretar man alltid en utskraping. Hvis kvinnen er tidlig i graviditeten eller det er veldig lite restvev behøver man imidlertid ingen utskraping, men kan «blø resten ut selv». Dette vurderer legen.

Hvordan foregår en obstetrisk utskrapning?

Ved en spontan abort blir kvinnen først bedøvet av en narkoselege. Heretter utvider gynekologen livmorhalskanalen med noen sterile stifter kaldt Hegars dilatatorer. Utvidelsen av livmorhalskanalen avhenger av graviditetens størrelse. Deretter innfører legen et sugekateter i livmorhulen og alt restvevet suges ut. Etter en spontan abort sendes restvevet til en mikroskopisk undersøkelse. Dette gjøres for å sikre at vevet som blir sugd ut inneholder vev fra morkake eller fosterdeler - og for å utelukke at kvinnen har en betennelse i livmorhulen som krever behandling. Man kan heretter få svar på mikroskopien hos sin egen lege etter noen dager. I enkelte tilfeller får man på denne måten svar på om aborten skyldes kromosomavvik i graviditeten.
Ved en provosert abort foretaes inngrepet på stort sett samme måte - imidlertid legger man inn noe bløtgjørende medisin som skal modne livmorhalsen ca. 3 timer før inngrepet (f.eks cervagem). Man kan også velge å gi noen piller kvelden i forveien. Ved provoserte aborter sikrer legen seg at det er innehold av fosterdeler slik at man er sikker på at det ikke er etterlatt et foster i livmorhulen. Vevet som hentes ut sendes normalt ikke til mikroskopi.

Er man sykemeldt etter en obstetrisk utskrapning?

De fleste pleier å være sykemeldt dagen etter, men man er raskt fysisk frisk igjen. Noen opplever psykiske problemer etter en spontan abort - det er jo da som regel er snakk om en ønsket graviditet man har gledet seg til. I slike tilfeller er det godt å snakke med sine nærmeste eller ens lege om de tanker man gjør seg. De aller fleste spontane aborter skyldes feil på fosteret og skyldes altså ikke, at man har spist, drukket eller gjort noe feil. De fleste spontane aborter skjer før 12. graviditetsuke og det finnes ingen behandling for dette.
Det er normalt at man blør litt i dagene etter en utskraping. Hvis man begynner å blø mye, dvs. som en kraftig menstruasjon, eller får feber skal man kontakte lege.

Hva med "medisinsk utskraping" (RU486) i stedet for en obstetrisk utskraping?

Inntil videre kan den nye abortpillen (RU486) kun tilbys til provoserte aborter og ikke til spontane aborter. Det forskes imidlertid fortsatt på dette område.

Gynekologisk utskraping - utskraping ved blødningsforstyrrelser

Hva er en gynekologisk utskraping?

En gynekologisk utskraping, også kalt abrasio, er enten en utsuging ved vakuum eller en instrumentell utskraping av livmorens slimhinne. En gynekologisk utskraping kan foregå uten bedøvelse, i lokalbedøvelse eller i narkose. Slimhinnen i livmorhulen bygges opp og støtes ut hver måned hos en fødedyktige kvinne, også kaldt en menstruasjon. Normalt er menstruasjonen regelmessig, dvs. man blør ca. 3-7 dager hver måned og har deretter 21- 25 blødningsfrie dager. Det er imidlertid stor forskjell på sykluslengden.

Hvorfor foretar man gynekologisk utskraping?

Det hender at menstruasjonen skifter karakter og styrke eller at man også blør litt i den blødningsfrie perioden eller ved samleie.
Dette kan skyldes hormonforstyrrelser eller det kan være fordi det er noe galt, enten en godartet eller ondartet lidelse på livmorhalsen eller inne i livmoren. Spesielt eldre kvinner som begynner å blø igjen etter overgangsalderen, kalt postmenopausal blødning, får foretatt en utskraping.
Av hensyn til diagnose og behandling blir legen derfor nødt til foreta en utskraping for å undersøke slimhinnen nærmere med mikroskop. Derfor får kvinner med blødningsforstyrrelser jevnlig foretatt en utskraping.

Hvordan foregår en gynekologisk utskrapning?

En utskraping foregår oftest poliklinisk på sykehus.
Legen foretar først en gynekologisk undersøkelse av livmorhalsen og livmoren. I forveien kan man gi smertestillende medisin eller lokal bedøvelse. Heretter innføres et tynt rør inn i livmorhulen. Et svakt sug startes og slimhinnen løsnes fra innersiden av livmorhalsen eller livmorhulen og suges ut.
Prøven sendes til mikroskopisk undersøkelse hos en patolog. Noen dager senere kan legen si hva som er årsaken til blødningsforstyrrelsen.
Det hender at en kvinne får foretatt en utskraping akutt hvis det er snakk om en "voldsom blødning" som ikke kan stanses umiddelbart. I slike tilfeller virker utskrapingen som en behandling. Normalt betraktes imidlertid en utskraping som et middel til å stille en diagnose og ikke som en behandling i seg selv.

Hva med unge kvinner og gynekologisk utskrapning?

Unge kvinner med blødningsforstyrrelser får kun sjelden foretatt en utskraping. Lokal sykdom i livmorhulen er veldig sjelden hos unge kvinner. Derimot får mange unge kvinner foretatt en utskraping fra livmorhalskanalen og tatt små vevsprøver fra livmormunnen hvis det er mistanke om celleforandringer.

Er man sykemeldt etter en gynekologisk utskraping?

Nei. Etter en utskraping er det godt å slappe av resten av dagen, men du er fort frisk igjen. Det er normalt at man blør litt i dagene etter en utskraping. Hvis man begynner å blø mye, dvs. som en kraftig menstruasjon, har ledsagende smerter eller feber skal man kontakte legen.