|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forsiden >
Legevakten >
Antibiotika virker kun på bakterier - ikke på virus. Derfor kan for eksempel ikke forkjølelser og influensa behandles med antibiotika. Kroppen vår forsvarer seg mot infeksjoner på mange måter. Vi lager antistoffer og kan få feber, som virus ikke tåler så godt. Mindre infeksjoner i sår og byller kan våre egne forsvarsmekanismer også klare selv, men i mange tilfeller kan man ha bruk for antibiotika. Antibiotika forandret på mange måter verden da de første typene kom i bruk. I de tilfellene der mennesker før døde av småsår og luftveisinfeksjoner kan man i dag behandle svært mange infeksjoner. Oppstår det en infeksjon er det på sin plass å overveie om kroppen skal hjelpes med antibiotika.
Antibiotika virker kun på sykdommer/infeksjoner som skyldes bakterier. Det finnes mange forskjellige grupper. Penicilin er derfor kun én type. Forkjølelse og influensa skyldes alltid virus, og kan altså ikke behandles med antibiotika. Her må du vente til kroppens eget forsvarssystem har bekjempet infeksjonen. I mellomtiden kan du bare lindre symptomene. En sykdom som halsinfeksjon
kan skyldes både bakterier og virus. En blæreinfeksjon
skal derimot alltid behandles med antibiotika-kur.
Stopper du når du føler deg frisk, kan det være at det fremdeles er noen få av de sykdomsfremkallende bakteriene igjen, og dermed er det risiko for at de få gjenværende bakteriene blir til mange, slik at infeksjonen blusser opp igjen. Det kan også være at de overlevende bakteriene er noen utvalgte bakterier som tåler antibiotikaen bedre - dvs. de er mer resistente.
Hvis man bruker mye antibiotika, og især det som kalles bredspektret antibiotika, er det risiko for at det utvikles bakterier som kan motstå den aktuelle typen antibiotika. Derfor vil man ofte være tilbakeholdende med å bruke antibiotika hvis man ikke er helt sikker på at det dreier seg om en bakterie. Man får altså ikke automatisk penicillin hvis man har vondt i halsen. Bakterier som har utviklet resistens overfor mange typer antibiotika, kalles multiresistente bakterier. Utviklingen - spesielt i andre land - kan bety at det en gang i fremtiden kan ses flere infeksjoner (for eksempel lungebetennelse) med bakterier som ikke kan behandles med vanlige antibiotika.
De vanligste bivirkningene ved antibiotikabruk er mageproblemer og allergi. Egentlig penicillinallergi opptrer imidlertid veldig sjelden.
Hvis man har mistanke om allergi, er det viktig å kontakte lege for eventuelt å få undersøkt om det dreier seg om "egentlig" allergi. Antibiotika redder liv - Derfor er det viktig å kunne bruke det i en alvorlig situasjon. Tynn mage er derfor et mindre problem som også i seg selv kan behandles. Mageproblemene kan lindres med melkeprodukter som f.eks. Biola. Den beste effekten oppnås ved å innta melkeproduktene to timer før eller etter inntaket av antibiotika.
Det finnes forskjellige typer antibiotika som virker på forskjellige typer bakterier. Derfor kan det godt være at det først prøvde antibiotikumet ikke virker på denne bakterien. Din lege vil så ofte skifte til en annen type.
(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)
|
|
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Antibiotika
Har
jeg bruk for
antibiotika?
Hvilke
sykdommer virker antibiotika på? 
|
|
|
|
|
|
 Søk i NettDoktor.no:
Opplysningene må på ingen måte brukes som erstatning for kompetent profesjonell rådgivning eller behandling av utdannet og godkjent lege. Innholdet på NettDoktor.no kan ikke og skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved
|
|
|
|
|
|