NettDoktor.no: Legevakten om migrene

Migrene viser seg ofte som en halvsidig, dunkende hodepine som kommer anfallsvis. En migrene har enkelte karakteristiske symptomer: anfallene vil ofte være ledsaget av synsforstyrrelser, lysskyhet, kvalme og oppkast. Anfallet varer fra 12 til 24 timer.

Hodepine av annen årsak en migrene kan selvfølgelig også være svært plagsom, men behandlingen av slik hodepine er forskjellig fra behandlingen av migrene.

1. Når begynte hodepinen?	Et klassisk migreneanfall forløper på en karakteristisk måte. Behandlingen avhenger av hvor i anfallsforløpet du befinner deg.
2. Har du hatt samme slags hodepine tidligere?	Nei: Du kan ha ditt første migreneanfall, men det kan også være mange andre årsaker til hodepinen din.	Ja: Er hodepineanfallet ditt helt likt de anfallene du har hatt tidligere?
3. Hadde du noen andre symptomer før du fikk hodepinen?	Nei: Det kan være en migrene, men det er mest sannsynlig en annen form for hodepine.	Ja: Ved typisk migrene får man ofte et forvarsel i form av typiske symptomer. Det kan være for eksempel synsforstyrrelser eller kvalme
4. Kaster du opp?	Nei: Etter at man har hatt synsforstyrrelser, og hodepinene starter, vil man ofte kaste opp.	Ja: Har du kunnet ta tabletter, eller har du kastet dem opp?
5. Får du forebyggende medisiner?	Nei: Ved typisk migrene er det mulig å forebygge anfall med medisiner.	Ja: Har du tatt noen ekstra medisiner etter at anfallet begynte?
6. Hvor ofte har du anfall?	Sjelden: Legevakten vil kunne hjelpe deg gjennom det akutte anfallet. Diskuter alltid med legen din om hvordan du skal takle fremtidige anfall.	Ofte: Snakk med legen din, slik at dere sammen kan lage en behandlingsplan. Dermed kan du starte behandlingen tidligere når neste anfall kommer, og dermed få bedre effekt av medisinene.

Man er ikke sikre på hva som gir migrene. Det man vet, er imidlertid at visse blodkar i hjernen under et anfall utvider seg for etterpå å trekke seg sammen. En del av medikamentene som har effekt på migrene virker da også ved å hemme disse endringene i hjernens blodkar.

Spenningshodepine (tensjonshodepine) er den vanligste årsaken til hodepine. Ved slike plager kan man bruke vanlige smertestillende midler for å dempe smertene. Man bør også undersøke om det f eks er ens arbeidsstilling som gir spenningshodepinen.

Hvis man får migreneanfall en gang i blant, finner man ofte selv ut hva som hjelper. Mange har nytte av å ta smertestillende tabletter for så å legge seg i sengen med dempet belysning.

Det finnes også andre, bedre midler mot migrene - disse kan man også få som nesespray eller stikkpiller. Diskuter behandling av fremtidige anfall med legen din.

Kontakt legen din, slik at han kan utrede hodepinen. Har du for høyt blodtrykk skal dette behandles.

Det er lurt å føre et skjema der du beskriver anfallene dine (tidspunkt, aktiviteter i forkant, hva du nettopp har spist, om du fikk noen symptomer før anfallet etc.). Vet du om faktorer som utløser anfallene dine, må du selvfølgelig unngå disse. Hos legen din kan du få passende medisiner om du trenger det.

Har du svært hyppige anfall bør du kanskje bruke forebyggende medisiner fast.

Kontakt lege med det samme hvis...