Vaksinering av barn

Her kan du lese om programmet for vaksinering av barn i Norge. Mange foreldre tenker mye på de bivirkningene deres barn kan få av forskjellige vaksiner, og lurer dermed på om de i det hele tatt skal la sine barn vaksineres. De fleste bivirkningene er imidlertid helt ufarlige og bør ikke hindre at barn får viktige vaksiner.

Lenger nede i teksten finner du et skjema som beskriver vanlige bivirkninger av vaksiner.

Ring lege nå hvis...- klikk på symbolet Ring lege hvis...- klikk på symbolet


Norsk program for vaksinasjon av barn

Høsten 1997 ble en ny vaksine mot kikhoste (såkalt acellulær kikhostevaksine, aP) godkjent for bruk i Norge. Vaksinen gis fremdeles som en kombinasjonsvaksine med difteri og stivkrampe (forkortet DTaP).

Alder

Vaksiner mot
3 måneder Difteri/stivkrampe/kikhoste (DTaP)
HiB og polio
5 måneder Difteri/stivkrampe/kikhoste (DTaP)
HiB og polio
11 - 12måneder Difteri/stivkrampe/kikhoste (DTaP)
HiB og polio
15 måneder Meslinger, kusma og røde hunder (MMR)
6 - 8 år Polio
12 - 13 år MMR
Ungdomsskolen Polio, BCG (tuberkulosevaksine)
Videregående Meningokokk B (hjernehinnebetennelse)


Alle vaksiner er nøye utprøvd, og man har sammenlignet de farene det er å få en sykdom med farene ved en vaksine.


Man skiller mellom lette, forventede reaksjoner og egentlige komplikasjoner. Komplikasjoner betyr i denne sammenhengen alvorlige reaksjoner eller bivirkninger.

Legen skal melde fra når det oppstår reaksjon

Legene skal melde fra om alle reaksjoner som oppstår kort tid etter at man har fått en vaksine. Det er derfor viktig at legen underrettes om slike reaksjoner.

Forventede reaksjoner,for eksempel en mindre hevelse eller kortvarig feber, skal normalt ikke rapporteres.


Noen av vaksinene inneholder akkurat de samme virusene som til vanlig forårsaker sykdom - viruset er imidlertid inaktivert eller drept. Etter at de er vaksinert kan barn derfor få milde symptomer på sykdommen de vaksineres mot.

Men når det dreier seg om bivirkninger, må man huske på at det er svært få som får reaksjoner av vaksinen i forhold til hvor mange som vaksineres.


Bivirkninger vedvaksinering av barn

I skjemaet nedenfor finner du mulige bivirkninger av vanlige vaksiner. Bivirkningene er delt i to grupper - vanlige og sjeldne bivirkninger.

Vaksiner
Vanlige bivirkninger Sjeldne bivirkninger

Difteri, stivkrampe og kikhoste (DTaP)- vaksinen.

Rødhet, hevelse og ømhet på stikkstedet.

Feber og uvelhet kan også forekomme.

Dette varer som regel bare et døgn, og er helt ufarlig.


Det kan oppstå feberkramper etter vaksinasjonen.

Dette forhindrer ikke videre vaksinasjon av barnet, men man vil unngå å gi kikhostevaksinen.

Utslett og hevelse på grunn av overfølsomhet kan også forekomme. I slike tilfeller skal barnet undersøkes av lege.

DT - revaksine (difteri og stivkrampe)


Rødhet, hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet.

Tidligere kunne man en sjelden gang oppleve en meget kraftig hevelse. Dette er nå mer sjeldent fordi vaksinen er gjort svakere.

Allergiske reaksjoner kan forekomme.
HiB-vaksinen
(mot bakterien Haemophilus influenzae, som kan gi hjernehinnebetennelse)


Smerte, rødhet og hevelse på stikkstedet.

Irritabilitet, gråt, lett feber, diare og oppkast kan forekomme de første døgnene etter vaksinasjonen.


Kraftig hevelse og sterke smerter kan forekomme i enkelte tilfeller.

Dette går tilbake i løpet av 12 til 24 timer, og forekommer ikke ved senere vaksinasjoner.

MMR-vaksinen
(Meslinger,kusma og røde hunder. Forkortelsen MMR kommer fra engelsk - measles, mumps , rubella)


Vaksinen inneholder svekket, levende virus, og barnet kan få milde tegn på sykdom.

Oftest dreier det seg om feber, snue og eventuelt utslett.

Barnet er ikke smittefarlig.


Det er rapportert enkelte tilfeller av gangforstyrrelser og tilfeller av hjernebetennelse.

Enkelte barn har fått varige skader i form av epilepsi. Noen har hatt hudblødninger.

Poliovaksinen Det kommer vanligvis ingen reaksjoner.
I meget sjeldne tilfeller har man sett allergiske reaksjoner.


Litt mer om vaksiner...

Vaksiner

I dag vaksineres barn og ungdom mot 8 meget smittsomme og potensielt alvorlige sykdommer i vaksinasjons-programmet. Det er frivillig om man vil vaksinere barna. En allmennpraktiserende lege foretar vaksineringen, og denne legen har også ansvaret for å gi foreldrene tilstrekkelig informasjon.

Målet med vaksinering, ved for eksempel polio og meslinger, er å utrydde sykdommen - slik det ble gjort med kopper i 1970-årene. For at dette skal fungere, kreves det imidlertid en kollektiv innsats hvor alle barn vaksineres, ellers vil det til stadighet være en reserve av potensielle sykdomsbærere i befolkningen. Det dreier seg ikke om bekvemmelighet med hensyn til sykedager, men om å forebygge sykdommer som kan ha farlige komplikasjoner.

Poliovar frem til 1950-tallet en fryktet sykdom som ga jevnlige epidemier. Nå er det mange som har glemt hvilke fryktelig sykdom poliovaksinen beskytter oss mot, og man begynner å stille spørsmål om hvorfor man skal ha denne vaksinen. Og selvfølgelig har man krav på fakta og begrunnet informasjon som svar på slike spørsmål - dette hindrer at det dannes myter rundt sykdommen.

MMR - vaksinen, vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder er den nyeste av vaksinene.

Kvinner som planlegger å få barn, bør få undersøkt om de har hatt røde hunder før de blir gravide.


Les legevakt-siden om barnesykdommer.


Hvorfor vaksinerer man ikke mot flere sykdommer?

Mange forhold må være avklart før man kan lage en vaksine som virker og som kan innføres i et vaksinasjonsprogram.

Blant annet utvikles for tiden en vaksine mot pneumokokker - den vanligste årsaken til bakteriell lungebetennelse hos barn.


Må man vaksineres flere ganger?

Noen vaksiner, f. eks. poliovaksinen, gir livslang beskyttelse. Andre vaksiner, f.eks. stivkrampe-vaksinen, gir beskyttelse som svekkes etter noen år.


Polio

Har man fullført vaksinasjonsprogrammet mot polio er man helt beskyttet resten av livet.


Kikhoste-vaksinen

Dette er et eksempel på en vaksine som først beskytter tilstrekkelig etter 2 doser, hvilket betyr at spedbarn er delvis ubeskyttet inntil de er 5 måneder gamle.

Også etter 3-4 års alder kan barnet få infeksjonen, selv om det har vært fullt vaksinert tidligere. I denne alderen vil infeksjonen imidlertid være mildere og den plagsomme hosten er ikke så kraftig som hos yngre barn.


Tetanus (stivkrampe)

Stivkrampe er ikke en barnesykdom - bakterien som gir sykdommen kan smitte mennesker i alle aldre. Vaksinen gir ikke livsvarig beskyttelse, og får man en skade som kan være infisert, bør man vaksineres på ny.

Det er flere tiår siden livstruende stivkrampe ble registrert hos spedbarn - alle de innrapporterte tilfellene har vært sykdom hos eldre, dårlig vaksinerte personer.

Du kan få mer informasjon om vaksiner hos Folkehelseinstituttet

Kontakt lege med det samme hvis...

  • Barnet får høy feber
  • Det er sterkesmerter
  • Barnets allmenntilstand er klart påvirket, bevisstheten er endret eller barnet har bevegelsesforstyrrelser


Kontakt lege i løpet av 24 til 48 timer hvis...

  • Det er større hevelser
  • Det er smerter
  • Barnet får et utslett (ikke bare rødhet) rundt stikkstedet.

Relevante artikler