deciduaNorsk: decidua. Decidua er betegnelsen på livmorslimhinnen (endometriet) under en graviditet. Uttrykket kan også betegne den delen av livmorslimhinnen som under graviditet danner den ytterste fosterhinnen. Alternativt kan ordet brukes om den delen av livmorslimhinnen som utstøtes ved menstruasjon (decidua menstrualis).
defibrillatorNorsk: hjertestarter. Apparat som ved hjelp av kontrollerte elektriske støt skal avslutte fibrillering og gjenopprette normal hjerterytme.
dehydreringNorsk: uttørking. Dehydrering er en tilstand der man har for lite væske i kroppen, og kan skyldes blant annet lavt væskeinntak, intens svetting, diaré, overdreven urinproduksjon eller brekninger.
dementiaNorsk: demens. Demens er en betegnelse på nedsatte åndsevner med hukommelsesproblemer, læringsvansker, langsom tankevirksomhet, desorientering og dårlig motorikk som vanlige forstyrrelser. Demens kommer av hjernesykdom eller hjerneskade og kan blant annet skyldes alkoholmisbruk, åreforkalkning, syfilis, arvelige faktorer, skadelig miljøpåvirkning eller høy alder.
dermatitisNorsk: dermatitt. Dermatitt er en betegnelse på betennelse i huden, og kan også omfatte eksem.
dermatologEn dermatolog er en lege som har spesialistutdannelse i hud og hudsykdommer.
dermoid cysteNorsk: dermoidcyste. En blære (cyste) der veggen er dannet av hudceller. Dannes ofte ved at hudceller ved en feil blir liggende i dypere lag i kroppen under fosterutviklingen. Cysten kan være fylt med død avskallet hud.
diabetes insipidusNorsk: smakløs diabetes. Diabetes insipidus er en sykdom som kjennetegnes ved overdreven urinproduksjon. Sykdommen skyldes to ting. Cranial diabetes insipidus skyldes manglende produksjon/frisetting av et hormon (vasopressin = antidiuretisk hormon - ADH) som hemmer urinproduksjonen i nyrene. Nephrogen diabetes insipidus skyldes manglende eller dårlig respons på dette hormonet i nyrene. Diabetes insipidus må ikke forveksles med sukkersyke (diabetes mellitus).
diabetes mellitus type 2Norsk: aldersdiabetes. Sykkersyke som kommer hos personer over 30 år (vanligst). Insulinproduksjonen er tilstede, men insulinet får ikke virket like godt som hos friske.
diabetes mellitusNorsk: sukkersyke. Diabetes mellitus (sukkersyke) er en sykdom der kroppens celler har vanskelig for å ta opp sukker fra blodet. Dette skyldes enten dårlig/manglende produksjon av hormonet insulin eller dårlig/manglende respons på dette hormonet i cellene. Type I av sykdommen krever insulinbehandling, mens type II (aldersdiabetes) ofte kan behandles med kostholdsendring. Diabetes mellitus må ikke forveksles med diabetes insipidus.
dialyseNorsk: dialyse. Dialyse er en metode for kunstig rensing av blod i en maskin (dialysator). Blod fra passienten strømmer gjennom maskinen og passerer over en hinne som tillater utskilling av avfallsstoffer til en væske (dialysevæske) på andre siden av hinnen. Det rensete blodet ledes tilbake til pasientens kretsløp. Behandlingen brukes ved nyresvikt, og dialysatoren overtar nyrenes blodrensende funksjon.
diaphragmaNorsk: diafragma. Diaphragma er det muskuløse skillet mellom brysthulen og bukhulen, og fungerer som den viktigste pustemuskelen. Diaphragma kan også betegne en rekke andre skillevegger i kroppen, men bør i så fall presiseres næremere.
diathermiNorsk: diatermi. Diathermi er en metode som bruker vekselstrøm til å varme opp vev for å øke gjennomblødning i et område. Metoden kan også brukes for å svi vevet for å hindre blødning ved kirurgiske inngrep(elektrokoagulering).
digitalisNorsk: revebjelle. Digitalis er en samlebetegnelse på hjertemuskelstyrkende substanser (digitalisglykosider) fra de tørkete bladene til enkelte revebjelleplanter (digitalis purpurea og digitalis lanata). Digitalis-legemidler virker styrkende på hjertets sammentrekning og demper hjerterytmen.
digitus malleusNorsk: hammertå. Tilstand hvor begge de ytterste knoklene på en tå peker ned, mens den innerste knokkelen peker opp.
digoxinNorsk: digoksin. Digoxin er et av virkningsstoffene (digitalisglykosider) i tørkede blader fra revebjelleplantene (digitalis purpurea og digitalis lanata). Digoxin har kortere virkningstid enn f.eks digitoksin, men ellers de samme egenskapene (hjertestyrkende og hjerterytmedempende).
dilatasjonNorsk: utviding. Dilatasjon er det latinske ordet for utvidning, og brukes i mange sammenhenger. Det brukes om mange normale prosesser som f.eks. utviding av pupillene i dårlig lys. Det brukes også om sykelige tilstander som f.eks. utviding av hjertet ved svak hjertemuskel eller utviding av magesekken. I tillegg kan det brukes om inngrep der man utvider en åpning (f.eks endetarmsåpningen) eller en blodåre mm.
diplopiaNorsk: diplopi. Dobbeltsyn (diplopi) kan enten skyldes feil på lysbrytningen i ett øye (mono-okulær diplopi) eller det kan skyldes feilstilling av ett øye i forhold til det andre (bin-okulær diplopi).
disulfiramNorsk: antabus. Disulfiram er det virkende stoffet i legemidlene antabus og aversan som brukes (enten som piller eller ved å legge det i underhuden) i behandling av alkoholisme. Stoffet virker ved å endre forbrenningen av alkohol i kroppen slik at det samles opp aldehyder. Aldehydene gir plagsomme effekter som hodepine, åndenød og hjerteklapp. Disulfiram kan også brukes utvortes mot lus og skabb.
diurnalNorsk: daglig. Diurnal er en betegnelse på noe som forekommer på daglig- eller døgnperiodisk basis.
diverticulumNorsk: divertikkel. En divertikkel er en utposning på veggen i hule- eller rørformete organer.
dolorNorsk: smerte. Smerte (dolor), rødme (rubor), varme (calor), hevelse (tumor) og funksjonstap (functio laesa) er de klassiske tegnene på en inflammasjon.
duodenumNorsk: tolvfingertarmen. Tolvfingertarmen (duaodenum) er den første delen av tynntarmen. Den er ca 20-28 cm lang, og strekker seg fra mageporten (pylorus) til begynnelsen av jejunum (den midterste delen av tynntarmen). Sekreter fra leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen skilles ut til tolvfingertarmen.
dura materNorsk: basthinna. Dura mater er den ytterste og mest robuste av de tre hjernehinnene, og dekker hjerne og ryggmarg. En fold av dura mater danner hjernesigden (falx cerebri) mellom de to hjernehalvdelene og tentorium cerebelli mellom storehjernen og lillehjernen. De to andre hjernehinnene heter arachnoidea og pia mater.
dysarthriaNorsk: dysartri. Taleforstyrrelse på grunn av delvis lammelse av muskler i taleorganene (tunge, lepper eller gane). Tilstanden kan skyldes skade på musklene i taleorganene, nervene til disse musklene eller bestemte hjerneområder som kontrollerer disse funksjonene.
dysenteriaNorsk: dysenteri. Dysenteri betegner en tilstand av tarminfeksjoner (særlig i tykktarmen), feber og alvorlig, blodig diaré som kan skyldes en amøbeinfeksjon (amøbedysenteri) eller dysenteribasiller/Shigellabakterier (basillær dysenteri). Smitten kan spre seg i vann og mat, og sykdommen kan føre til epidemier.
dyslexiaNorsk: lese- og skrivevansker. Dysleksi er en vid betegnelse på lese- og skrivevansker som ikke skyldes nedsatt intelligens, men personens dårlige eller manglende evne til å kjenne igjen bokstaver og ord. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men dysleksi er forbundet med endret funksjonen i venstre hjernehalvdel og en forstyrrelse i synssansen. Alvorlige tilfeller kalles "aleksi".
dysmenorrhoeaNorsk: dysmenorré. Dysmenorré betegner smerter i forbindelse med menstruasjonen, og er en lidelse som rammer halvparten av alle kvinner i løpet av livet. Smertene skyldes oftest sammentrekninger i livmoren på grunn av lokaltvirkende hormonliknende stoffer (prostaglandiner) som frisettes fra livmorslimhinna (endometriet).
dyspareuniaNorsk: dyspareuni. Dyspareuni betegner smerter hos kvinnen ved samleie og/eller manglende evne til å nyte samleie.
dyspepsiaNorsk: dyspepsi. Dyspepsi betegner en rekke fordøyelsesplager og er et symptom på sykdom (ikke en sykdom i seg selv). Plagene kan være: sure oppstøt, kvalme, trykkfølelse i mellomgulvet, magesmerter, uvelhet og manglende apetitt. Dypepsi er ofte et tegn på sykdommer i mage-tarm-kanalen, og kan ha mange forskjellige årsaker.
dyspnoeaNorsk: dyspné. Åndenød (dyspné) er en følelse av ikke å få nok luft, og skyldes lav oksygenmetning i blodet, høyt syre- eller karbondioksidnivå, skade på pustesenteret i hjernen eller psykisk stress. Hver av disse årsakene kan ha mange dypereliggende årsaker.
dystoniaNorsk: dystoni. Dystoni er en betegnelse på manglende kontroll med spenningen i musklene. Dette kan føre til ufrivillige muskelsammentrekninger og dårlig kontroll med stillingen på ledd. Årsaken er ukjent, men dystoni sees ofte i sammenheng med stoffskifteforstyrrelser og lidelser i nervesystemet eller det kan skyldes bivirkninger av noen legemidler som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom og psykoser.
dysuriaNorsk: dysuri. Dysuri betegner smerter eller vanskeligheter ved vannlating og ofte hyppig urinering. Dysuria kan tyde på en rekke sykdomstilstander i urinveiene eller nærliggende organer.