Medisinsk ordbok
 
    Alfabetisk medisinsk ordbok

A B C D E F G H I J K
L M N O P R S T U V
 
   

malabsorpsjonTilstand der opptaket av næringsstoffer fra tarm til blod er utilstrekkelig eller feilaktig. Årsaken kan være sykdom i selve tarmveggen, mangel på enkelte spaltningsstoffer eller sykdom i lever eller bukspyttkjertel.
malignNorsk: ondartet. Brukes oftest som betegnelse på svulster som ikke har klare avgrensninger til vevet rundt, i form av en bindevevskapsel.
malleolNorsk: ankelkul. De beinete utspringene som finnes henholdsvis på innsiden (medialt) og på yttersiden (lateralt) av ankelen.
mammaNorsk: kvinnebryst. Betegnelse på kvinnens bryst. Kan også bety selve brystkjertelen som produserer melk.
mandibulaNorsk: underkjeven.
mania)Ensidig of overdreven interesse for noe b) En form for psykose, gjerne en fase av manisk-depressiv sykdom. Symptomer er oppspilthet, storhetsideer, motorisk uro, påvirket dømmekraft, m.m. Ofte mangelfull innsikt i ens egen situasjon.
mastittNorsk: brystbetennelse. Betennelse i brystkjertelen, forekommer nesten kun i forbindelse med amming, ved at barnet smitter brystkjertelen med bakterien stafylococcus aureus. Symptomene er ømhet, rødhet og noen ganger også feber.
maxilleNorsk: overkjeve.
medialStedsangivelse. Når et punkt på kroppen ligger medialt for et annet, betyr dette at det første punktet ligger nærmere den sagittale midtlinjen enn det andre. For eksempel ligger høyre øye medialt for høyre øre.
medulla oblongataNorsk: den forlengede marg. Området av det sentrale nervesystemet som ligger mellom ryggmargen og pons. Medulla oblongata er den caudale delen av hjernestammen, og her ligger bl.a. senteret som kontrollerer åndedrett.
medulla spinalisNorsk: ryggmarg. Den delen av det sentrale nervevevet som ligg inne i et hulrom (ryggmargkanalen) i ryggraden.
meioseNorsk: reduksjonsdeling. Celledeling som fører til dannelse av kjønnsceller eggceller eller sædceller), slik at kromosomantallet er halvert i forhold til kroppens andre celler.
mekoniumNorsk: barnebek. Et nyfødt barns første avføring. Fargen er grønnsvart, og avføringen er meget rik på galle.
melanomPigmentrik svulst i huden. Kan være god- eller ondartet. Svulsten oppstår fra en celletype i huden, kalt melanocytter. Ondartede melanomer er det vi kjenner som føflekkreft, og svulsten kan da vokse gjennom huden til utsiden eller innover i kroppsvevet. I dag ser man en foruroligende økning av ondartede melanomer, noe man mener kan ha sin årsak i overdreven omgang med UV-stråler, oftest i form av ukritisk soling.
melenaAvføring som er farget svart av blod som er har gjennomgått en fordøyelsesprosess. Blodet stammer i slike tilfeller fra sår i magesekken eller øverst i tynntarmen.
membranTynn skillevegg eller hinne, ofte elastisk. Trommehinnen er et eksempel på en membran.
meningittNorsk: hjernehinnebetennelse. Betennelse i en av de tre hjernehinnene, forårsaket av enten bakterier eller virus. Symptomene er influensalikende, men med tilleggssymptomer som kvalme og nakkestivhet. Etterhvert kan det utvikles røde hudutslett, som ikke forsvinner, dersom man presser et klart glass over dem. Bakterielle hjernehinne-betennelser kan ha dødelig utgang dersom de ikke behandles, mens de som skyldes virus som oftest ikke krever spesiell behandling.
meniskHalvmåneformet mellomleddsskive av brusk. Som oftest mener man skivene som finnes i kneleddet, og som fungerer som støtdempere og kontaktforbedrere i nevnte ledd.
menopauseDen siste menstruasjonen i en kvinnes liv. Hører med i klimakterieprosessen.
menstruasjonNorsk: mens. Trinn i menstruasjonssyklusen, der livmorslimhinnen løsner og avstøtes, sammen med en mengde blod. Prosessen varer normalt fra tre til seks dager. Den første menstruasjonen er et tegn på at en kvinne er kjønnsmoden, og oppstår i puberteten. Menstruasjonen opphører rundt 50-årsalderen (menopausen).
mental lidelseNorsk: psykisk sykdom. Lidelse som omfatter en persons psykiske helse, for eksempel schizophreni eller depresjon.
meslingerMeget smittsom infeksjonssykdom, forårsaket av meslingevirus, og rammer oftest barn. Symptomene er først hoste, feber, snue og lysskyhet, etterfulgt av rødlige utslett på huden. Feberen går svinger så opp og ned i en periode. Symptomene forsvinner gradvis i løpet av noen dager. Bakterielle følgeinfeksjoner kan forekomme. I dag blir spedbarn i Norge rutinemessig vaksinert mot meslinger.
mesodermDet midterste kimbladet i cellelagene som utgjør et foster i svært tidlig alder. Mesoderm er opphav til bl.a. muskler, skjelett og bindevev.
metabolismeNorsk: stoffskifte. Beskrivelse på den prosessen som foregår i hver enkelt celle i kroppen, idet den omgjør næringsstoffer til produkter i form av nytte- eller avfallsstoffer. Disse produktene kalles metabolitter.
metacarpalbeinNorsk: mellomhåndsknokler. Knoklene som utgjør det beinete grunnlaget i håndflaten, og som ledder ut til fingrene.
metaplasiTilstand der en type vev omdannes til en annen og unormal vevstype. Myeloid metplasi er et eksempel, der organer som lever, milt og lymfeknuter m.m. får et vev som kan produsere blod.
metatarsNorsk: mellomfoten. Knoklene i foten som ledder ut til de fem forskjellige tærne. Analogt til metcarp.
migreneSvært sterk hodepine, som oftest rammer den ene halvdelen av hodet anfallsvis. Tilstanden bærer også med seg kvalme og lysfølsomhet. Migrene skyldes at noen av blodårene i hjernen sammentrekkes for deretter å utvide seg. Tilstanden er til en viss grad arvelig og finnes oftere hos kvinner enn menn. Utløsende faktorer kan være mange: Stress, visse matvarer m.m.
mikrobeNorsk: mikroorganisme. Organisme som ikke kan sees med det blotte øyet, men må skues gjennom et mikroskop. Begrepet omfatter bl.a. bakterier, virus og protozooer.
miltOrgan som primært virker blodrensende. Milten er lokalisert på venstre side, like under mellomgulvet, og har veldig stor blodforsyning. Inne i milten finnes det ansamlinger av bl.a. makrofager, som spiser opp fremmedlegemer som passerer i blodbanen. Milten er også med på å danne antistoffer.
mioseLiten, sammentrukket pupill.
mitralinsuffisiensNorsk: klaffefeil. Tilstand der mitralklaffen i hjertet er lekk, slik at noe blod kommer tilbake fra venstre hjertekammer og inn i venste forkammer, ved sammentrekning av venstre hjertekammer. Tilstanden fører til økt trykk i lungekretsløpet, noe som igjen kan føre til lungeødem og tungpustethet (dyspné).
mitralklaffNorsk: venstre AV-klaff. Klaff som sitter mellom venstre for- og hjertekammer. Klaffen forhindrer at blod strømmer fra venstre hjertekammer tilbake til venstre forkammer når venste forkammer trekker seg sammen.
mononukleoseNorsk: kyssesyke. Sykdom forårsaket av Epstein-Barr-viruset. Symptomene er feber, betente mandler, lymfeknuteforstørring og generelt nedsatt allmenntilstand. Ofte blir også leveren påvirket. Epstein-Barr-viruset smitter via dråpekontakt, og tilstanden beskrevet kalles også kyssesyke. Mononukleose rammer i all hovedsak barn og unge.
morbidNorsk: sykelig.
morbiditetNorsk: sykelighet. Det antall personer som får en viss sykdom i løpet av ett år. Oppgis per tusen innbyggere.
Morbus AlzheimerNorsk: Alzheimer`s sykdom. Den vanligst årsaken til aldersdemens. Personene blir glemsomme, mister dømmekraften, og får humørsvingninger. Det er sett at det blir hjernesvinn hos de det gjelder. Pasientene blir etterhvert helt hjelpeløse.
morfinNorsk: smertestillende. Smertestillende middel av arten opioider. Stoffet gir også en følelse av velbehag. Morfin virker på spesielle reseptorer i sentralnervesystemet, som egentlig er myntet på kroppens egne endorfiner, og blokkerer slik nerveimpulser. Tilvenningsfaren er meget stor og opium er klassifisert som et narkotisk middel.
Moro-prøveEn type tuberkulinprøve, der tuberkulinet tas på huden i form av en salve på et plaster.
mukøsSlimete, slimfylt. En mukøs celle er en celle som utskiller slim.
multippel scleroseNorsk: MS. Sykdom som progressivt rammer sentralnervesystemet. Myelinet rundt nevronene ødelegges flekkvis, samt at det oppstår avleiringer av lymfocytter og ansamles gliaceller. Symptomene er forskjellige, men øker og utbrer seg ettersom tiden går. Synet svekkes og samordningen mellom muskelgrupper blir dårligere og dårligere. Etterhvert går forstyrrelsene over til kroniske, utbredte lammelser, slik at den syke ofte trenger pleiehjelp. Årsaken til MS er foreløpig ukjent.
musculus deltoideusNorsk: deltamuskelen. Trekantet muskel som strekker seg fra kravebenet (clavicula) og skulderbladet (scapula) til overarmsbenet (humerus). Muskelen løfter overarmen ut fra kroppen, og gir skulderen sin avrundete form.
musculus infraspinatusMuskel som ligger på nedsiden av spina scapulae, og er med i muskelgruppen som kalles rotator cuff.
musculus pectoralisNorsk: brystmuskel. M. pectoralis major og minor (den store og lille brystmuskel) er i hovedsak ansvarlige for å innadrotere skulderleddet.
myasthenia gravisTilstand der reseptorene i de nevromuskulære endeplatene er blokkert, slik at nerveimpulsene ikke når fram til muskelen. Dette fører til muskelsvakhet og etterhvert også lammelse. Årsaken er av autoimmun karakter, og kan noen ganger være forbundet med en svulst i thymus.
mydriasisNorsk: pupilledillatasjon. Pupillene dillateres ved økt lysbehov for øyet, eller når øyet er utsatt for bestemte legemidler, f.eks. atropin. Dillaterte og lysstive pupiller er et tegn på alvorlig hjerneskade.
myeloceleNorsk: ryggmargsbrokk. Manglende lukning av ryggmargskanalen. Dette er en misdannelse hos enkelte nyfødte, og har blitt forbundet med mangel på folsyre hos den gravide.
myelodysplastisk syndromTilstand der beinmargen har en alvorlig svikt i sine funskjoner.
myelomBlodsykdom der plasmacellene er involvert. Symptomene er skjelettsmerter, infeksjonstendens og generell tretthet. Videre er senkningen høy, pasienten har anemi, samt en oppblomstring av umodne plasmaceller i blodet. Røntgenbilder kan påvise tydelige og avgrensede ødeleggelser i skjelettet. Sykdommen fører vanligvis også til økt kalkinnhold i blodet, samt at nyrene påvirkes.
myopiNorsk: nærsynthet. Lyset brytes altfor kraftig i øyet, slik at brennpunktet faller foran netthinnen (retina). Dette kan rettes på ved å plassere konkave (sprede-) linser foran øyet, i form av briller eller kontaklinser. Tilstanden skyldes at øyet har blitt ovalt og for langt i formen. Ved alvorlig nærsynthet, myopia gravis, har øyet abnormt stor diameter og glasslegemet og øyehinnene er sykelig forandret.
myoseØm hevelse i muskler. Tilstanden opptrer oftest når musklene allerede er ømme.