| naevus | Pigmentert fødselsmerke. |
| narkolepsi | Tilstand der en får plustelige behov for søvn. Søvnanfallene er korte og kan ikke motståes. |
| narkose | Tilstand der man er i dyp søv eller bevisstløs som følge av narkosemedikamenter. Disse virker både ved å stille smerter og å avslappe muskler. Narkosemidlene kan inntas ved inhalasjon eller injeksjon intravenøst, og det er vanlig at pasienten får beroligende og/eller innsovningsmidler først. Ved en operasjon styres narkosegivingen av spesielle anestesileger og -sykepleiere. |
| nattblindhet | Tilstand der man har nedsatt evne til å se i mørket. Dette kommer av en svekkelse i lysfølsomheten til stavene (en celletype) i netthinnen (retina). Årsaken til dette er som oftest mangel på A-vitamin, lever- eller tarmsykdom. |
| nausea | Norsk: kvalme. |
| navlesnorsfremfall | Tilstand der navlesnoren ved fødselen kommer foran fosteret, slik at gassutvekslingen mellom fosteret og moren vanskelig- eller, i verste fall, umuliggjøres. Noen ganger kan dette føre til hjerneskade eller også død hos fosteret. |
| nefrektomi | Fjerning av en nyre ved et kirurgisk inngrep. |
| nefrolog | Norsk: nyrelege. Lege med nyrer og nyresykdommer som spesialfelt. |
| nefron | Nyrens minste funksjonelle enhet. Denne består av et karnøste (glomerulus), en kapsel rundt dette (Bowmanns kapsel), samt et tynt rør ut fra denne (tubulussystem). Blodet filtreres fra karnøstet over i kapselen, og dette filtratet føres gjennom og prossesseres i tubulussystemet, slik at sluttproduktet blir urin. Denne tømmes så videre ut i samlerør. |
| nefrotisk syndrom | Tilstand der nyren affiseres, slik at protein lekker ut av glomeruli, det dannes ødem og pasienten av og til får anemi og nyresvikt. Almentilstanden blir også redusert hos en slik pasient. Sykdommen kan oppstå av seg selv, ellers komme sekundært for en annen kronisk nyresykdom. |
| neglectsyndrom | Tilstand der en person med skader i en av hjernehalvdelene fornekter den siden av seg selv som ligger kontralateralt for den skadde hjernehalvdelen. Hjerneskaden ligger som regel i frontallappen hos slike pasienter. |
| nekrose | Norsk: vevsdød. |
| neoplasi | Betegnelse på nydannelse av vev eller vekst av svulst, oftest ondartet (malign). |
| nerve | Ledninger for impulser til og fra CNS (sentralnerve-systemet). Nerven er bygd opp av nerveceller (neuroner) og bindevev. Nervecellene er de minste funksjonelle enhetene i nerven, og består av en cellekropp, axoner og dendritter. Nervecellene kommuniserer med hverandre ved å gi elektriske signaler gjennom axonet, som igjen lander på enten en dendritt, cellekroppen eller axonet til en eller flere andre nerveceller. For å få signalet til å gå raskt inne i nervecellen, ligger axonet tildekket av Schwannske celler. Nervene får som regel navn fra hvor de er lokalisert i kroppen, for eksempem nervus opticus (synsnerven) eller nervus femoralis (nerve som går i låret). |
| nervegass | Stridsgass som inneholder stoffer som skader nervesystemet, oftest i form av cholinesterashemmere. Dette fører så til muskelkramper og respirasjonsstans hos offeret. Stridsgass er internasjonalt forbudt brukt som våpen. |
| neuralgi | Norsk: nervesmerter. Tilstand med kroniske smerter, ofte som følge av en malfunksjon i nerven. Eksempel: Neuralgia trigeminalis, som får pasienten til å føle smerte i ansiktet. |
| neuralrør | Rør som i fosterlivet har sitt opphav i ektodermt kimlag. Nevralrøret danner det som siden blir fosterets sentralnervesystem, altså ryggmarg og hjerne. |
| neuron | Norsk: nervecelle. Celletype som har som oppgave å motta og evt. sende videre et elektrisk signal (nervesignal). Neuroner er nervers minste funksjonelle enheter. Neuronet består av en cellekropp, dendritter og axon. Et elektrisk signal oppstår i eller nær cellekroppen, og sendes så ned aksonet, slik at det, ved hjelp av kalsium som intermediator, frigjøres signalstoffer fra enden av axonet. Disse signalstoffene fester seg (oftest) til dendrittene eller cellelegemet på et annet neuron, slik at et nytt signal dannes. På denne måten kan et nervesignal sendes over flere neuroner, til, fra eller innad i sentral-nervesystemet. |
| nevrolog | Lege med nevrologi og nevrologiske sykdommer som spesialfelt. |
| nevropati | Betegnelse på sykelig forandring i de perifere nervene, slik at disse ikke fungerer skikkelig. Best kjent: Diabetisk nevropati, som oppstår som følge av mange års diabetes mellitus. Symptomene er følelsesutfall, svekkede reflekser, svimmelhet, perifer dovenhetsfølelse m.m. |
| nevrose | Samlebetegnelse på en del psykiske sykdommer uten organisk årsak. Sykdommene uttrykker seg ved å virke ubevisst inn på en persons reaksjonsmønster i visse situasjoner, og antas å ha opphav i psykologiske konflikter. Pasienter med nevrose har som regel ikke alvorlig forvrengt virkelighetsoppfatning, slik som pasienter med psykoser har. Ofte er det dominerende symptomet en eller annen form for angst. Eksempel: Sosiofbi (sosial angst) eller arcachnofobi (angst for edderkopper). Dersom nevrosene påtvinger pasienten et bestemt handlemønster, snakker man om tvangsnevroser. Ofte kan også en rekke fysiologiske symptomer opptre, som f.eks. hjerteklapp eller overdreven svetting. |
| nitroglyserin | Medikament som virker avslappende på blodkar. Medikamentet brukes først og fremst ved hjertekrampe (angina pectoris), slik at tilbakestrømmingen av blod til hjertet og, dermed også hjertets arbeid, minskes. Medikamentet kan tas som tablett, spray eller i dråpeform. |
| noduli rheumatici | Norsk: giktknuter. Knuter og hevelser man finner hos pasienter med leddgikt. |
| non-Hodgkin lymfom | Stor gruppe av ondartede, men mindre vanlige, svulstsykdommer som har opphav i lymfeknuter. Sykdomsforløp med symptomer, behandling, m.m. variérer sterkt mellom de forskjellige variantene. |
| nystagmus | Ufrivillge øyebevegelser fra side til side. Bevegelsen er langsom til den ene siden, og rask tilbake til den andre. Nystagmus kan utløses ved fiksering på ett punkt eller å sette blikket i en viss retning. Nystagmus kan være et tegn på skade i balanseorganene, områder i hjernen som tar imot informasjon fra disse, eller hjerneområder som styrer øyebevegelser. |
