Medisinsk ordbok
 
    Alfabetisk medisinsk ordbok

A B C D E F G H I J K
L M N O P R S T U V
 
   

sacrumNorsk: korsbenet. Ordet kommer av det latinske ordet sacrum som betyr hellig.
salmonellaNorsk: salmonelladiare. 1. Mage- og tarmsykdom med kortvarig diare som følge av salmonellasmitte.
2. Bakterieslekt i familien enterobacteriaceae som ofte fører til mage- tarmsykdommer.
salpingittNorsk: egglederbetennelse eller øretrompetbetennelse. 1. Betennelse i egglederene.
2. Betennelse i øretrompetene.
sarcomNorsk: sarkom. Ondartet bindevevssvulst.
scapulaNorsk: skuderbladet.
scarlet feverNorsk: skarlagensfeber. Infeksjonssykdom som gir feber, svelgkatarr og kraftig rødt og småprikket hudutslett.
schizofreniNorsk: personlighetsspalting. En samlebetegnelse på psykiske sykdommer som opptrer allerede hos unge mennesker. Kjennetegn er tankeflukt, vrangforestillinger og hallusinasjoner.
scleroseNorsk: sklerose. Fortetning i vev og organer, speielt ved at det blir mer bindevev eller at det blir forkalkninger, for eksempel åreforkalkning.
scolioseNorsk: ryggkrumming. Sideveis krumming av ryggen. Krummingen kan være C- eller S-formet.
sectioNorsk: seksjon. 1. Operasjonssnitt.
2. Obduksjon
sedimentation rate (eng.)Norsk: SR. "Prøve på nedsynkning av de røde blodlegemene etter en viss tid (oftest 1 time). Ved å måle høyden på den klare væskesøylen øverst i et glassrør som er fylt 20 cm opp med levringshindret blod (citratblod) finner man resultatet av SR. Rimelig senkningsreaksjon for kvinner er 12 mm/t og for menn 10 mm/t. Senkningsreaksjonen øker ved smittesykdommer, giftsykdommer, immunologiske sykdommer, kreft og andre sykdommer. Grunnlaget er endringer i blodproteinene."
sepsisNorsk: blodforgiftning. Alvorlig betenneslesreaksjon som følge av at det har kommet bakterier inn i blodet. Betennelsen gir høy feber, frostanfall og nedsatt allmenntilstand med ustabil blodsirkulasjon.
serotypeNorsk: Bakterietype. Bakterie- eller virusetype (ofte undergrupper) som er stedfestet ved blodprøver.
serumNorsk: blodvæske. Den væske som skiller seg ut når blodet koagulerer, det vi si blodvæske uten celler, blodplater og størkningsprotein.
serøsNorsk: serøs. 1. Som gjelder serum eller lettflytende.
2. For væsker som inneholdet mye blodprotein.
shigellaNorsk: dysenteribakterie. Gruppe med sykdomsfremkallende tarmbakterier som ofte gir akutt noen ganger alvorlig diare.
shuntNorsk: parallellkrets. 1. Forbindelse mellom blodårer.
2. Forbindelse mellom hulformede organ, for eksempel tarmer.
sinusittNorsk: bihulebetennelse. Betennelse i bihulene i panne-, sil-, kjeve- eller kileben.
sjankerNorsk: sjanker. Sår på kjønnsdelene på grunnlag av en kjønnssykdom. Hard sjanker er det første såret man får ved syfilis. Myk sjanker er forårsaket av andre infeksjoner.
slimhinneNorsk: slimhinne. Tynn hinne som er dannet av overflateceller og bindevev som dekker innsiden av flere organ, for eksempel tarmene, åndedrettsorgan, urinveiene og øyelokkene.
smallpoxNorsk: kopper. Alvorlig og epedemisk virus-sykdom med stor dødelighet som ifølge Verdens helseorganisasjon er utryddet fra verden fra 1979. Viste seg som blæreformete utslett som etterlot arr og perioder med feber.
spasmeNorsk: krampe. Plutselig, sterk og ufrivillig sammentrekning av en muskel eller muskelgruppe.
spasmolytikumNorsk: krampeløsende middel. Medisin mot kramper.
spastisitetNorsk: krampeaktig. Krampeaktig tilstand i en eller flere muskelgrupper.
spekulumNorsk: sprederedskap. Instrument som føres inn i et hulrom for å holde veggene i det fra hverandre, særlig ved undersøkelse eller behandling, for eksempel i nesen, øyret eller vagina.
spermicidNorsk: sædcelle. Det siste utviklingsstadiet i sædcelleutviklingen
spermicidNorsk: sæddrepende middel. Sæddrepende middel, oftest brukt som prevensjonsmiddel.
sphincterNorsk: lukkemuskel. Muskel rundt en åpning eller en munning, for eksempel rundt endetarmsåpningen.
spinalpunksjonNorsk: ryggmargsvæskeprøve. Uttapping av hjernevæske fra punktering (innstikk av en sprøytespiss) av ryggkanalen i lenderegionen på ryggen. Man kan enten ta en væskeprøve eller sprøyte inn røntgenkontrast.
spiralNorsk: livmorinnlegg. En spiral er liten plaststav med kobbertråd rundt som plasseres i livmorhulen. På denne måten hindrer man et befruktet egg i å sette seg fast og det støtes i stedet ut sammen med menstruasjonsblodet.
spirometriNorsk: pusteprøve. Pusteprøve der man ved hjelp av et spirometer kan finne lungevolumet.
splenektomiNorsk: miltfjerning. Operasjon hvor man fjernen hele milten.
spondylarthritis ankylopoieticaNorsk: Bekhterevs sykdom. Betennelsessykdom som først og fremst rammer ledd i bekkenet og ryggsøylen. Fører til at leddene blir helt stive.
sputumNorsk: spytt. Slim, oppspytt og puss som blir hostet opp fra luftveiene og lungene.
stamcellerEn stamcelle er en mesodermcelle som er opphav til de ulike blodcellene og andre celler i beinmargen. Stamceller brukes også om opphavscellene til sædceller.
stansebiopsiUtstansing av en kjerne på 3-4 mm gjennom hud og underhud, med lokal bedøvelse uten gjensying av såret etterpå. Cellene fra kjernen brukes til vanlig mikroskopi, immunfluorescensmikroskopi, dyrkning, m.m.
steatomaNorsk: steatom. "1. Svulst med opphav i talgkjertel.
2. Lipoma; godartet svulst av modne fettceller, adipocyter."
stenosisNorsk: stenose. Innsnevring, smal, trang del av gang eller hulrom.
sterilisNorsk: steril. "1. Fri for levende mikroorganismer.
2. Udyktig til formering, ufruktbar, fryktløs, ute av stand til å få barn."
sternalpunksjonTilsvarer cristapunksjon, som er innstikk med nål i hoftekammen for å suge ut rød beinmarg.
stomiHverdagsord for åpning fra tarmkanalen eller urinveiene ut på huden.
strumaStor skjoldbruskkjertel (glandula thyreoidea). Økt størrelse av hele skjoldbruskkjertel eller deler av den. Årsaken kan være jodmangel i kosten, tyreotoksikose, m.m.
superiorNorsk: superior. Ovenfor, lenger oppe eller høyere oppe.
suppositoriumNorsk: stikkpille. Pille av voks som smelter eller løses opp inne i kroppen. Pillen er tilsatt legemiddel, og blir innført i endetarm, skjede eller urinrør.
supraspinatus-syndrometSmerter ved trykk mot senen til musculus supraspinatus, smerter ved bevegelse av skulderleddet, dessuten tidlig vending av skulderbladet ved utoverføring av armen. Tegn på at det irriterte festet for musculus supraspinatus (øvre akselkammuskel) blir klemt mot acromion (akselhøyden).
surfactantNorsk: overflatespenningsreduserende stoff. 1. Stoff som reduserer overflatespenning, for eksempel vaskemiddel.
2. Fettstoff som reduserer overflatespenningen i lungeblærene.
sveiseblinkNorsk: sveiseblink. 1. Smertefull betennelse av hornhinnen forårsaket av ultrafiolette stråler, for eksempel fra sveiselys eller solarium.
2. Fremmedlegeme (ofte metallflis) som har festet seg på hornhinnen.
symfyse-fundusNorsk: symfyse-fundus-måling. Svangerskapskontroll der man måler avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren. Brukes for å kontrollere forstenveksten.
sympatikusNorsk: sympatikus. Kortform for det sympatiske nervesystemet, som består av nervetråder fra hals- og korsryggdelen av ryggmargen som går ut til ulike organ i hele kroppen. Sammen med det parasymptatiske nervesystemet er det med på å regulere funksjoner som for eksempel pusting, vannlating og tarmbegelse.
symphysis ossis pubisNorsk: skambensfugen. Bruskforbindelse i midtlinjen mellom skambena.
symptomNorsk: sykdomstegn. Tegn fra kroppen som man oppfatter som om sykdom finnes eller holdet på å bryte ut.
syncopeNorsk: besvimelse. Besvimelse, kortvarig tap av bevissthet grunnet utilstrekkelig blodtilførsel til hjernen ved et plutselig blodtrykksfall.
syndesmoseNorsk: bendelsforbindelse. Bindevevsplate som binder sammen to benender.
synovittNorsk: leddhinnebetennelse. Betennelse i leddhinnen. Ofte med hevelse i leddet og smerter ved bevegelse. Årsakene kan vere urinsyregikt, meniskskade eller betennelsen kan vere en del av reumatisme eller blødersykdom.
syringomyeliaNorsk: syringomyeli. Sykdom i deler av nervevevet, særlig i ryggmargen som danner rørformede hulldannelser. Tegn på sykdommen er lammelser og muskelsvinn og tap av smerte- og temperaturfornemmelser.
søvnapneNorsk: søvnapnesyndrom. Tilstenging av luftveiene som gir kortvarig pustestans og perioder med nedsatt men ikke totalt avbrutt luftstrøm ved søvn.