Medisin og sol i kombinasjon

Enkelte legemidler og naturlegemidler har den uheldige bivirkningen at de kan skade hvis man oppholder seg i solen ved bruk. Både behandling med tabletter som tas opp i hele kroppen, og visse kremer kan gi kjedelige bivirkninger, som for eksempel hudutslett. Fenomenet kalles foto- sensibilisering (økt følsomhet for lys), og gjør det nødvendig å beskytte seg med tøy, hatt eller en god solkrem når man skal i solen.

Mange mennesker vet at planten Bjørneklo kan gi utslett på huden ved berøring. Utslettet oppstår, fordi planten inneholder en saft som blir giftig når solen skinner på det berørte hudområdet. De færreste er imidlertid klar over at den samme, mystiske bivirkningen kan opptre ved bruk av et helt alminnelig legemiddel eller naturlegemiddel.

Dessverre finnes det ingen tilgjengelige opplysninger om hvor mange mennesker som faktisk opplever økt lysfølsomhet. Kanskje er problemet rent hypotetisk, men det er muligens mange med hudproblemer som faktisk skylder på medisinering. Under alle omstendigheter er det noe man bør være oppmerksom på når man bruker fotosensibiliserende legemidler.

Overfølsomhet for lys

De såkalte fotosensibiliserende reaksjonene er en slags overfølsomhet for lys, som gjør huden mer utsatt for solbrenthet og soleksem. Overfølsomheten for lys oppstår fordi enkelte legemidler inneholder stoffer som minner om de vi finner i saften fra Bjørneklo. Den skadelige virkningen av legemiddelet, når det påvirkes av lys, inntreffer fordi solen danner enkelte avfalls- eller nedbrytningsprodukter av legemiddelet mens det fortsatt er i kroppen. Bivirkningene skyldes derfor nedbrytningsproduktene som dannes under lyspåvirkning.

De stoffene som dannes, kan ødelegge sunt vev. Derfor kan legemidler som gir overfølsomhet for lys medføre utslett, solbrenthet, små, væskeholdige blærer på huden og huden kan eventuelt skifte farge. Visse legemidler kan videre skade øynene under solpåvirkning.

Det er hovedsakelig de relativt langbølgede UVA-strålene som kan gi hudreaksjoner. UVA-stråler finnes både i sollys og i lyset fra et solarium, og strålene stoppes ikke av vindusglass. En bilrute er derfor ikke nok til å beskytte mot overfølsomhet for lys.

Hvilke legemidler kan gi overfølsomhet for lys?

Når man leter i litteraturen, er det faktisk overraskende mange legemidler som kan forårsake overfølsomhet for lys. I følge en norsk undersøkelse, gjelder dette mer enn 250 legemidler på markedet. Samtidig er det, i følge den danske Lægemiddelstyrelse, ikke er egentlig krav til legemiddelforetakene å undersøke hvorvidt legemidler fører til økt følsomhet for lys.

Nedenfor omtales et par av de viktigste stoffene. Det beste du kan gjøre, er å sjekke iden innlagte seddelen i medisinpakken eller spørre apotekpersonalet om medikamentet er skadelig i solen.

Malariamidler og antibiotika

Både midler i form av tabletter, krem eller gelé kan gi fotosensibiliserende bivirkninger. Paradoksalt nok er flere av disse midlene nettopp midler vi vanligvis anvender når vi er i solen. Dette gjelder for eksempel de fleste malariaforebyggende midlene. Nesten alle som brukes i dag, inklusive kinin, klorokin (Klorokinfosfat) og meflokin (Lariam) har vist seg å kunne ha enkelte ubehagelige bivirkninger i form av hudutslett og rødhet etter opphold i land med sterkt sollys. Personer som bor i land med malaria, og som derfor må underlegges langtidsbehandling med disse midlene, kan få problemer med misfarging av netthinnen, som igjen kan medføre øyenskader og nedsatt syns.

I tillegg kan visse midler mot betennelse og infeksjon, for eksempel tetracykliner, sulfonamider og quinoloner, gi overfølsomhet for lys. Dette er en stor gruppe, og det finnes en hel del reseptbelagt antibiotika som inneholder et virksomt stoff fra disse stoffgruppene.

Det samme gjelder den gruppen vanndrivende midler som kalles thiazider, blant annet kjent som legemiddelet Centyl. Mange mennesker, spesielt eldre, bruker daglig denne typen medisin for å hjelpe hjertets pumpefunksjon, ved å drenere væske fra kroppen. Enkelte, forholdsvis nye, midler mot hjerteforstyrrelser, inneholdende stoffet amiodaron (Cordarone, Amiodaron "Orifarm"), kan også gi overfølsomhet for lys.

Til slutt kan chlorpromazin (Largactil), som virker mot en rekke psykiske sykdommer, gi hududslett som bivirkning, noe man også antar skyldes sollys.

Naturlegemidler med perikon

Naturlegemidler med perikon i større doser, eller over en lengre periode, kan også ha fotosensibilitet som bivirkning. Derfor finnes det advarsler om reaksjoner, som følge av økt følsomhet for lys, i form av kløe og rød hud, særlig hos personer med lys hud,  på pakningen. Visse urteteer inneholder også perikon, og kan derfor tenkes å virke på samme måte.

En halv time kan være nok

Om huden påvirkes av lyset, mens man er i behandling med et fotosensibiliserende legemiddel, avhenger av flere ting.
Både hudtypen, dosering og tiden man tilbringer i solen har betydning.
Hvis huden er mørk og hårete, betyr lyspåvirkningen mindre enn hvis hudtypen er lys og hårløs. Det er vanskelig å si hvor høy eller lav en dose skal være for å unngå bivirkninger, men det har vist seg at høy dosering kan gi flere bivirkninger enn lav dosering.
Med hensyn til den tiden man tilbringer i solen, kan det forekomme påvirkning av huden alt etter en halv til en hel time.

Skadene som kan komme ved bruk av fotosensibiliserende legemidler, kan oppstå etter bare et par timer helt frem til et par døgn etter soleksponering. De kan fosvinne igjen forholdsvis raskt, men kan også bli kroniske. Alvorlige hudreaksjoner, som følge av lysoverfølsomhet, kan medføre hudkreft.

Solkrem og klær beskytter

Det er heldigvis mulig å beskytte seg mot bivirkningene fra medisin som kan gi lysoverfølsomhet. Det er derfor kun sjelden nødvendig å stoppe en behandling på grunn av den overfølsomheten for lys huden påføres. En god solkrem med både UVA- og UVB-filter, bør kunne stoppe de strålene som kan forårsake skader mens man er i behandling med legemidlene. Dessuten kan hatt, solbriller og tøy, som for eksempel langermet skjorte, forhindre at man utvikler hudreaksjoner.

Når bivirkningen er ønsket

Enkelte ganger kan man positivt utnytte den bivirkningen et legemiddel som gir lysoverfølsomhet kan medføre. Det gjelder for eksempel ved behandling av psoriasis (PUVA-terapi), hvor man i visse tilfeller bruker virkningen av stoffet psoralen i behandlingen. Pasientene må imidlertid bære beskyttelsesbriller under behandlingen, ettersom lyset ellers kan skade øynene.

Parfymer og konserveringsmidler

Problemet med lysoverfølsomhet begrenser seg ikke til saften fra Bjørneklo og lege- samt naturlegemidler.
Enkelte parfymer, for eksempel moskus-duften, kan også gi lysoverfølsomhet. Det samme gjelder flere av konserveringsmidlene som finnes i kremer samt visse fargestoffer.

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved