Forsiden >
Reisemedisin >
Solkrem
Reisemedisin-forside
Flere av oss nordmenn har en lys
hudtype med økt risiko for å bli solbrent, og forskning har vist at
solbrenthet øker risikoen for hudkreft. Les om hva du skal forvente av
solkremen for å beskytte deg mot solstrålene, som gir liv til din
vinterbleke hud.
Åhh - solen skinner i dag, la oss gå
ut! Vi nyter alle solen, men det er individuelt hvordan vi reagerer på
strålingen. De siste 20 årene har antallet hudkrefttilfeller blitt fordoblet, noe som høyst sannsynlig skyldes det voksende hullet i ozonlaget.
Vi må altså passe på huden vår i solen. Noen av oss, som er lyse
i huden, må passe bedre på enn de som er litt mørkere i huden.
En ting har vi til felles, og det
er at vi blir brune av å oppholde oss i solen, fordi huden danner
stoffet melanin. Det er et stoff som gjør huden mørkere, og kan sees på
som hudens egen solbeskyttelse. Vi danner melanin med forskjellig
hastighet, og det er dette som er grunnen til at enkelte får raskere
farge enn andre.
Hvordan
virker solkrem?
Solkremene på markedet virker
forskjellig når de beskytter oss mot solstrålene. De har enten et
kjemisk eller et fysisk filter, men vi kan også ha en blanding av de to
typene. De kjemiske solfiltrene inneholder stoffer som trenger inn i huden
og absorberer solstrålene, slik at de ikke når ned i de nedre hudlagene
og lager skade. Det fysiske filteret legger seg derimot som en tynn hinne
over huden og reflekterer solens stråler tilbake der de kommer fra. Et
fysisk filter er som oftest litt farget. Ett eksempel er sinkoksid, som er
hvitt.
Visse kjemiske filtre beskytter
utelukkende mot solens UV-B-stråling, mens andre beskytter både mot UV-B-
og UV-A-strålingen. De fysiske solfiltrene beskytter både mot solens UV-B
og UV-A stråler. For den optimale beskyttelse vil de være en fordel å
velde en solkrem som beskytter både mot solen UV-B og UV-A stråler. Har
man allergi, kan det være en fordel å velge en krem med fysisk
solfilter.
Vannfaste
eller vannavvisende?
Når man vil bade samtidig som man
skal beskytte seg mot solen, må man forsikre seg om at solkremen enten er
vannavvisende eller vannfast. En vannfast solkrem tåler at man bader 4 x
20 minutter uten at den blir vasket av. Dersom solkremen er vannavvisende,
kan man bade 2 x 20 minutter uten at den vaskes av. Det forutsettes
imidlertid at man ikke tørker seg med håndkle, men lufttørres. Derfor
er det alltid en god idè å smøre seg inn etter en dukkert.
Hvor
mye skal jeg smøre på?
Det er ingen god idè å spare på solkremen når det gjelder
solbeskyttelse. En voksen skal bruke en håndfull krem, tilsvarende 30-40
gram, mens et barn skal bruke ca. 20 gram for å dekke hele kroppen. Det
har vist seg at vi ofte kun bruker en tredjedel, og er derfor langt mindre
beskyttet enn vi tror, med den nyinnkjøpte solkremen.
Når
skal jeg smøre meg inn?
Vi skal smøre oss inn en halv time før vi går ut i solen, og med så
mye solkrem at huden er fuktig etter innsmøringen.
Det er solens UV-B-stråling som
påvirker det øverste hudlaget, og som er årsak til at vi danner
melanin. Solens UV-A-stråling trenger dypere ned i hudens bindevev og
gjør at huden aldres før tiden. Påvirkningen av solens stråler
avhenger imidlertid av hvor vi befinner oss, hvor sterk strålingen er og
hvilken hudtype vi har. For å få mest mulig ut av solen uten å bli
brent, er det best å bli brun langsomt.
For å sikre oss mot solens
livgivende stråler, samtidig som vi ønsker å få farge på en sikker
måte, gjøres dette best ved å unngå solen mellom kl. 12 og 15, å oppholde seg i skyggen, samt å bruke solkrem. Små barn kan beskyttes med
t-skjorte eller lignende, mens barn under 1 år ikke bør oppholde seg i
solen i det hele tatt.
Kan
vi bruke solkremen fra i fjor?
Selv om det kan være vanskelig å
forlate solen til fordel for skyggen mellom kl. 12 og 15, er akkurat det noe vi
alle kan finne ut av selv. Det er straks verre når vi skal finne den
rette solkremen. Kan vi fortsatt bruke den fra i fjor og som allerede står
i skapet? Vi prøver å finne en utløpsdato, men må som oftest lete
forgjeves. Det har seg nemlig slik at om produktet kan holde seg i mer enn
2 ½
år, er produsenten ikke forpliktet til å anføre en holdbarhetsdato.
Kan
vi så bruke den solkremen vi kjøpte i fjor? Ikke nødvendigvis. Se og
lukt på den. Lukter den dårlig, eller skiller den seg, så er den enten
fordi den er fylt med bakterier eller ødelagt på annen måte. Den bør
derfor kastes. Årsaken til at produktet ikke holder de
2½ årene kan være fordi produktet har oppholdt seg for mye i solen. Solkremer og
andre kremer har ikke godt av å ligge og bli oppvarmet i solen. De holder
seg best i skygge og kulde. Optimalt bør de oppbevares i kjøleskapet
når den ikke brukes.
Solkremen luktet ikke som jeg
husket den fra i fjor. Derfor velger jeg å gå ut å kjøpe en ny.
Hvilken faktor og hvilket filter skal jeg velge. Faktortallet angir den
styrke av solfilteret som solkremen inneholder. Jo høyere faktortall en
solkrem har, desto mer beskytter den. Hvilken faktor vi skal velge,
avhenger av hudtypen. De fleste av oss kan klare seg med faktor 15 og
oppnår ikke den helt store forskjellen ved å gå høyere opp i
faktortall. Unntaket er barn og voksne som lett får soleksem. På særlig
utsatte steder som skuldre, nese, lepper og øreflipper er det en god idè
å bruke en solstift med et høyere faktortall.
Husk solkremen før du går ut og
legger deg i solen.
God sommer!
Etter et
opplegg av Helle
Andersen, farmasøyt
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 02.04.2007
|