Etter bare tre dager i Malaysia, på en av verdens vakreste strender (og varmeste), traff jeg på to kanadiere som ville reise på fullmånefest i Thailand. Vel, tenkte jeg, jeg hadde hørt masse om denne, og det ville bli lenge til neste sjanse, så jeg slang meg med.

Vi reiste over grensen til Thailand og hoppet på en nordgående buss i Sungai Kolok som skulle ta oss til Chumpon. Det er et av utgangspunktene for båten som går til Kho Tao, en av de mange paradisøyene i Thailand. Jeg vet ikke om billettøren så sitt snitt til å tjene noen ekstra Baht på oss, men da han fikk se oss tre, eksklamerte han: "Only two seats left on the bus". Etter en liten diskusjon og noe pengeutveksling var det plutselig nok seter på bussen...

Uansett, det var på denne bussturen vi mistenker at Montezuma slo til. Tilliten til at mage-tarmsystemet vårt fikser alt (jeg hadde jo reist i Australia en måned...) gjorde at vi nøt alle forfriskningene de bød på i bussen. Til og med cola med lokale isbiter gled ned uten betenkning. Det tok ikke mer en noen timer før min kanadiske kompis nr. 1 begynte å klage over frysninger. Ikke så veldig betryggende i et tropisk klima. Kompis nr. 2 gikk en LANG tur på toalettet, og rapporterte at alt ikke var som det pleide.
Nr. 1 fikk feber, hodepine og diaré. Vi var litt bekymret for malaria en stund, for selv om de gikk på malariatabletter har jo de begrenset effektivitet. Men vi slo oss til ro med at østkysten av Thailand ikke akkurat er malariaområde.

På et vis kom vi oss frem til Kho Tao. Der ble kompis nr. 1 sykere, han kastet opp, og klarte ikke å spise på flere dager. Når man har diarè, kommer mange av kroppens salter i ubalanse, og vi fikk råd om å kompensere dette med å tilsette en spiseskje sukker og en teskje salt til en liter vann for å unngå dette og dehydrering.

Kompis nr. 2 ble frisk, men da var det min tur. Jeg ble slapp, fikk diaré og klarte ikke å spise ordentlig på ca en uke. Og når ferien nærmer seg slutten, klarer man ikke å bruke tiden på å ligge i sengen og vente på å bli frisk. Så jeg tok like godt med meg noen av symptomene hjem. Kompis nr. 1 ble også bedre etterhvert, men det tar sin tid å samle overskudd etter en sånn sjau.

Til tross for min skrale helse den siste uken, er det ikke mulig å overse det fantastiske paradiset man befinner seg i. Sol hele dagen, palmer som henger ned over den hvite sanden, og et fantastisk lyseblått hav. Hvis dette er prisen man betaler for en slik opplevelse, må jeg ærlig inrømme at jeg hadde gjort det igjen!

Muligens med visse forbehold om væskeinntak.

Les også:
Amøbedysenteri
Kolera
Reisediaré
Tyfoidfeber