Bilharziose / Schistosomiasis

Bilharziose kalles også Schistosomiasis eller sneglefeber.
Bilharziose er en infeksjon med en parasitt, en blodigle, fra schistosomafamilien. Ofte gir ikke infeksjonen andre symptomer, men uten behandling kan det oppstå kroniske lever- og nyresykdommer flere år etter at man ble smittet, noe som gir kronisk dårlig helse.

Den lille blodiglen infiserer mennesket, som larve, fra stillestående ferskvann, hvor dens andre vert, vannsneglen, lever. Noen ganger viser infeksjonen seg umiddelbart som badekløe innen et døgn, med utvikling av katayamafeber uker senere.

Dette er en tropisk sykdom, som rammer millioner av mennesker verden over. Faktisk er det den nest hyppigste tropesykdommen etter malaria. Som turist er man ikke så utsatt, spesielt om man følger visse forholdsregler. Likevel forekommer enkelte importerte tilfeller årlig her hjemme. 

På verdensplan har sykdommen store konsekvenser for verdenshelsen, og inngår i WHOs overvåkningsprogrammer.

 
Hva kommer bilharziose av?

Det finnes fem arter av parasitten Schistosomiasis.

Selve larvens inntrengning gjennom huden kan gi overfølsomhetsreaksjoner i form av badekløe. Senere vandrer den til leverens blodkarsystem. Her utvikles den voksne iglen. I seg selv gir den ingen symptomer, ettersom den effektivt skjuler seg for kroppens immunforsvar ved å dekke seg med menneskelig protein, slik at den oppfattes som en del av selve kroppen. Derfor har immunforsvaret vanskelig for å utrydde parasitten, og uten behandling kan infeksjonen vare i 30 år.

Det er eggene som utløser respons fra immunsystemet, og som dermed er årsak til den tidlige sykdommen og de langsiktige endringene. Derfor kan de første virkelige symptomene begynne alt når eggene legges.

S. Haematobium gir først og fremst symptomer i urinveiene, ettersom den ferdigutviklede iglen slår seg ned i blærens nett av blodkar. Eggene borer seg gjennom blæreveggen, og kan gi tidlige symptomer som blod i urinen og annet. Fra dette punktet av kan de utskilles med urin.

S. Mansoni slår seg ned i det fraførende karnettet omkring siste del av tykktarmen, hvor eggene vandrer gjennom tarmveggen. Også leveren påvirkes. De tre øvrige artene påvirker også tarmen forskjellige steder.

Hvordan smitter bilharziose?

Mennesker smittes ved kontakt med ferskvann med smittede vannsnegler, og dermed det infeksiøse larvestadiet cekarien. Cekarien kan bore seg gjennom intakt hud for å bevege seg over i blodbanen.

Smittede mennesker skiller ut egg, enten via avføring eller urin. De kan ikke sees med det blotte øye, men er tydelige og karakteristiske i et mikroskop. Artene kan skjelnes fra hverandre på eggets utseende.

Hvis menneskelige etterlatenskaper kommer i kontakt med ferskvann, kan eggene klekkes, og den frie larven (miracidie) vil nå bore seg inn i bestemte vannsneglarter. Inne i sneglen utvikles hundrevis av larver i et nytt stadium, cekarien. De beveger seg for egen maskin, og kan forlate seglen og fritt svømme omkring i ferskvannet noen døgn.

Nå kan en ny syklus starte, der sneglen påny kan  trenge direkte gjennom huden på mennesker som er i kontakt med vannet.

 
Hvor finnes bilharziose, og hvor mange rammes?

Schistosomene er svært utbredt i tropene og i det fjerne Østen. 200 millioner mennesker regnes som angrepet, hvorav 120 millioner har symptomer. 20 millioner regnes å ha de alvorligste lidelsene. Av disse regner man at 80 prosent befinner seg i Afrika.

Utbredelsen øker på grunn av de stadig mer utbredte overrislingsanleggene og vannforsynings-programmene, som øker leveområdene som sneglen, parasittens andre vert, som er en forutsetning for at parasitten kan leve i området. Også fattigdom, dårlige leveforhold og sanitet går hånd i hånd med parasitten.

I Japan regnes parasitten for utryddet, men blant annet i det indre Kina og Egypt, er belastningen økende.

I Afrika og Midt-Østen dominerer S. Hematobium, med symptomer fra urinveiene.

 
Hvordan føles sykdommen?

Badekløe:
I forbindelse med at cekarien trenger gjenom huden, kan det oppstå overfølsomhets-symptomer med kløe og ubehag i omtrent ett døgn. Kun rødhet og kløe kan også forekomme der hvor larven har trengt inn.

Katayama-feber eller Katayama-syndrom

Disse symptomene sees en til to måneder etter den opprinnelige infeksjonen, og tilsvarer tidspunktet for når den voksne iglen begynner å legge egg. De gir seg bl.a. utslag i overfølsomhetsreaksjoner med feber, hoste og diaré. Også ledd- og magesmerter kan forekomme. Det hele kan stå på i opptil tre måneder.

På lengre sikt utvikles symptomer med sammenheng til infeksjonsstedet. Man kan altså tale om tarm-bilharziose eller blære-bilharziose. Hvor alvorlig infeksjonen er, avhenger av antallet parasitter. Jo flere igler i blodbanen, desto flere egg og større belastning på kroppen.
Man kan observere arrvevs-dannelse og dannelse av granulomer, dvs. små, cellerike knuter.

En mangeårig infeksjon kan påvirke leverens blod-gjennomstrømning og gi høyt blodtrykk. Dessuten kan blærekreft utvikles.I tillegg har rammede mennesker en generelt svekket helse.
Dette sees imidlertid neppe hos nordmenn, ettersom det kreves at man utsettes for en viss parasittstamme over flere år.

Hva kan man gjøre selv?

Det finnes ingen vaksine slik at infeksjonen må forebygges på andre måter:

• Unngå å komme i kontakt med stille vann. Larven er bare et par centimeter lang, og kan normalt ikke sees med det blotte øye. Etter to døgn vil sneglefritt vann, for eksempel i et spann, være fritt for infeksiøse larvestadier.

• Dersom man mistenker smitte, bør man sørge for undersøkelse når man kommer hjem.
   

Generell bekjempelse

Som en bredere forebygging i lokalsamfunnene, bør man arbeide med innføring av latrinebruk, slik at eggene ikke sprer seg til vann. Bekjempelse av sneglen med sneglemidler (molluscoider) og medisinsk massebehandling av folk i området, er andre strategier for å redusere antallet mennesker som angripes.
 

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen fastslår endelig årsak til sykdommen ved å finne de karakteristiske eggene i avføring eller urin.
Noen gangen avslører en lever- eller blærebiopsi ganske uventede tilfeller hos innvandrere fra endemiske områder.
 

 Hvordan behandler man bilharziose?

Behandling for å utrydde parasitten, er hovedsakelig medisinsk.

Medisinsk :

Middelet praziquantel virker på alle tre arter av schistosoma, og er et relativt ufarlig preparat. Det er på nåværende tidspunkt ikke godkjent her hjemme, men spesialavdelinger kan få særskilt tillatelse til å bruke middelet.

Ved alvorligere allergiske symptomer, behandler man med prednisolon, som virker betennelseshemmende.

Selv om det altså finnes gode diagnose- og behandlingsmuligheter, er ikke dette tilgjengelig for størstedelen av de som trenger det. 

Kilder:   http://www.who.int/topics/schistosomiasis/en/ Medicinsk kompendie , 15. udgave (DK) Medical Mikrobiology, 3th edition.

Etter et opplegg av Rikke Esbjerg, lege og Christel Nellemann, prosjektkoordinator

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no