Gulfeber

Gulfeber er en alvorlig virusinfeksjon som overføres via mygg i tropiske områder. I milde tilfeller minner symptomene om influensa, men i alvorlige tilfeller gir sykdommen høy feber og man risikerer å få en rekke følgetilstander som indre blødninger, nyresvikt og hjernebetennelse. Et klassisk trekk ved gulfeber er leverbetennelse, som er årsak til den gulfarge huden får (gulsott). Det er denne tilstanden som har gitt sykdommen dens navn.

Gulfeber kan være årsak til plutselige epidemier, hvor dødeligheten kan være så høy som 50%. Selv om vi har hatt en god og sikker vaksine de siste seksti årene, finnes det stadig epidemier som utgjør en stor helsefare i mange tropiske områder.

Sykdommen kommer inn under de internasjonale karanteneregler, som ses meget alvorlig på av alle lands myndigheter. Derfor skal vaksinen gis av en spesielt autorisert lege.

Hva skyldes gulfeber?

Gulfeber-viruset tilhører familien av flavivirus, som også inneholder de virustypene som gir denguefeber og Japansk hjernehinnebetennelse.

Viruset kommer inn i blodårene via myggens spytt når den stikker. Viruset kan så transporteres rundt i kroppen og formere seg selv i forskjellige celler i kroppen. Som oftest i leveren, nyrene og blodkarene. Disse cellene kan i alvorlige tilfeller også ta skade.

Utover dette påvirkes immunsystemets celler og frigjør en stor mengde signalstoffer. Disse stoffene er årsak til de alminnelige sykdomssymptomer som muskelsmerter og feber, som også ses ved influensa.

Hvordan smitter gulfeber?

Virus overføres mellom mennesker via et par myggarter, blant annet Aedes egyptii, som også kan spre denguefeber.

I sin opprinnelige jungelsyklus suger myggen blod fra en infisert ape. Myggen får en varig infeksjon, og virusene hoper seg opp i myggens spyttkjertler. Myggen stikker senere en annen ape, som på den måten også blir infisert med viruset. Et menneske på reise gjennom jungelen kan på samme måte også smittes av en infisert mygg. Når samme person siden vender tilbake til byområder, kan en ny syklus starte.

Bysyklusen starter når en smittet reisende vender tilbake fra jungelen. En mygg stikker, infiseres og kan nå spre viruset til andre mennesker. Slik kan plutselige epidemier starte.

Hvor finnes gulfeber og hvor mange rammes?

Viruset finnes hele tiden, med et noenlunde konstant antall sykdomrammede (endemisk), i flere tropiske områder i Afrika og på det amerikanske kontinentet. Utover dette ses et stigende antall epidemier, hvor store antall mennesker plutselig får gulfeber.

Hvert år registreres cirka 200.000 tilfeller av gulfeber, hvorav 30.000 dør, men sykdomstilfellene er undervurdert på grunn av dårlig registrering. I alt finnes gulfeber i 33 land og 468 millioner mennesker kan risikere å få sykdommen.

Det er ennå ikke sett gulfeber i Asia, men man frykter at den store internasjonale reiseaktiviteten kan innføre viruset med smittede mennesker, fordi det finnes mygg der, sompotensielt kan overføre sykdommen og skape et nytt reservoar.

Derfor har asiatiske land strenge karanteneforhold dersom man kommer reisende, uten gyldig vaksinasjonsbevis, fra områder i Afrika og Latin-Amerika, hvor Gulfeber finnes.

Hvordan føles sykdommen?

Inkubasjonstiden fra smitte til sykdom for gulfeber er 3-16 dager. Dødeligheten varierer fra 5 til 40 prosent.

Hos noen utvikles ikke sykdommen alvorlig i det hele tatt. Den kan være uten symptomer eller bare som en lett influensalignende sykdom.

Ved egentlig sykdom opplever man:

• Høy feber
  
• Allmennsymptomer som kraftig hodepine, muskelsmerter, dårlig mage og væsketap
  

Feberen faller etter 3-4 dager og allmenntilstanden forbedres.

Hos cirka 15 prosent kommer feberen likevel tilbake innen 24 timer, og en farlig utvikling skjer:

Hva er faresignalene?

Flere systemer i kroppen påvirkes i denne fasen. Der utvikles blodmangel (anemi) og leverbetennelse med gulsott.

Nyrene påvirkes, og det kan utvikles blødninger fra munn, nese og mage, som gir oppkast og avføring med blod.

De fleste som får symptomer på blødninger, dør innen kort tid.

Hva kan man selv gjøre?

Vaksinasjon:

Det finnes en vaksine som er ganske effektiv. Den virker etter ti dager fra man har fått vaksinasjonen, og gis i form av én innsprøytning.

Den anbefales i alle områder hvor sykdommen finnes.

Krav om vaksinasjon mot gulfeber

I enkelte land hvor det finnes mygg som kan overføre viruset, kreves det faktisk dokumentasjon for at man er vaksinert mot gulfeber for å få tillatelse til innreise. Dette kan være et stempel i de gule internasjonale vaksinasjonskort fra et WHO-anerkjent vaksinasjonssenter.

For å være på den sikre siden, har man vedtatt internasjonalt , at vaksinasjonen beskytter i 10 år. Deretter må man vaksineres på nytt, selv om virkningen av den første vaksinen fremdeles kanskje virker.

Forebygging av myggstikk

Utover vaksinasjon er forebygging av myggstikk, den beste måten å unngå gulfeber. Men på grunn av sykdommens farlighet, bør man absolutt ikke unnlate vaksinasjon. I mange fattige land hvor man av en eller annen grunn ikke har mulighet for å bli vaksinert, kan det være den eneste mulighet for lokalbefolkningen.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Sykdommen kan være vanskelig å skille fra andre sykdommer, spesielt i de tidligste fasene.

For å bekrefte mistanken ut fra sykehistorien og opplysninger om utenlandsreiser, må legen ta blodprøve.

I laboratoriet kan man påvise spesifikke antistoffer mot gulfeber-virus i blodet.

Hvordan behandler man gulfeber?

Medisinsk :

Der finnes ingen midler som virker mot dette viruset.

Alvorlige tilfeller av gulfeber krever alltid behandling på sykehus. Siden man ikke har noe middel mot selve viruset, er legen henvist til å gi behandling som retter seg mot symptomene:
Er det væskemangel og forstyrrelser i saltbalansen, rettes det for eksempel med væsketerapi.

I milde tilfeller kan smertene lindres med smertestillende midler. Høy feber kan behandles med avkjøling og paracetamol (som også virker smertestillende)

Man bør ikke behandle seg selv med acetylsalicylsyre eller andre salicylater, fordi det senker blodets evne til å størkne, og kan irritere magen og forårsake syreforstyrrelser.