|
 |
 |
 |
Forsiden >
Reisemedisin >
Artikler >
Heteslag
|
Hva er heteslag?
Heteslag er
en tilstand hvor kroppen overopphetes i løpet av kort tid. Det er
en livsfarlig sykdom som krever legehjelp raskt.
Unormalt høy kroppstemperatur (hypertermi) kan sees i flere
forskjellige situasjoner, for eksempel:

-
Det
klassiske heteslaget. Litt misvisende og feilaktig kalles det
også solstikk, ettersom tilstanden vitterlig kan oppstå uten
direkte solpåvirkning. Huden er vanligvis rødmende og
knusktørr.
-
Heteslag
utløst av anstrengelser. Oppstår spesielt ved større fysiske
anstrengelser, for eksempel sportsaktiviteter.
-
Ved
utbredte forbrenninger (også flassing), hvor svettekjertlene
kan være skadet eller helt ødelagte.
-
Ved en
rekke infeksjonssykdommer
-
Ved en
rekke sjeldnere medisinske tilstander
Særlig de
tre førstnevnte har interesse for reisende.
Når
oppstår heteslag?
Når varme
hopes opp i kroppen, fordi den ikke blir kvitt overskuddsvarmen på
vanlig vis.
Man skiller mellom:
- Feber, hvor
kroppens temperaturregulering fungerer og innstilles
på et høyere nivå.
-
Primær
hypertermi (for eksempel heteslag), hvor
temperaturreguleringen svikter helt eller delvis. Den
syke svetter ofte sjelden eller overhodet ikke, og
huden rødmer, er varm og tørr.
|

|
Hvor
og hvordan løper den reisende særlig risiko for heteslag?
-
I
omgivelser med høy utetemperatur, høy luftfuktighet og sterk
sol (spesielt i tropene)
-
Ved større
fysisk anstrengelse (f.eks. sportsaktivitet), spesielt under
ovennevnte betingelser.
-
Ved
utbredt solforbrenning, særlig i varmt og fuktig klima.
-
Ved
væske- og saltmangel i varme (spesielt tropiske) omgivelser.
-
Ved
overdrevent alkoholinntak under
nevnte forhold.
Hva
kan man gjøre selv?
-
Det er
viktig å venne seg gradvis til varme og luftfuktighet, spesielt
før man kaster seg ut i fysisk belastning eller anstrengelse.
Tilpasning til tropiske forhold tar vanligvis én til tre uker.
-
Sørg
for rikelig inntak av saltholdig væske (minst tre til fem liter
i døgnet - ikke alkohol).
-
Sørge
for supplerende salttilførsel (for eksempel potetgull og/eller
salttabletter).
-
Iføre
seg lett, luftig og løstsittende bekledning (lette
bomullsstoffer).
-
Utvise
forsiktighet med hard, fysisk belastning, spesielt ved
væske-/saltunderskudd.
-
Søke
skygge eller luftkondisjonerte omgivelser.
-
Oppholde
seg ofte i kjøligere vann (hav eller basseng), særlig ved
langvarig soling.
Faresignaler
(når blir det kritisk)?
-
Kroppstemperaturer
omkring 41o
C (målt i endetarmen).
-
Tiltagende
uvelhet, matthet, svimmelhet, hodepine og evt. sløvhet.
-
Hvis
huden er rødmende og tørr (dvs. ved redusert eller opphørt
svetteproduksjon).
-
Nedsatt/avtagende
urinproduksjon av tiltagende mørk, gul farge
(væske-/saltmangel).
-
Vanskelig
å oppnå kontakt, besvimelser, sløvhet, forvirring,
bevisstløshet og kramper.
-
Ved
temperaturer over 41o
C begynner situasjonen å bli meget alvorlig, og ved temperaturer over
42o
C vil det ofte oppstå celleskader på hjerne, lever, nyrer, skjelettmuskler,
samt blødningsforstyrrelser.
Behandling
-
Bring
den syke i skygge, og helst inn i kjølige omgivelser (best er
luftkondisjonerte rom med max 15o
til 18o
C).
-
Den syke
bør avkles og ligge naken - helst med et tynt laken over seg.
-
Hvis den
sykes temperatur stiger til 39,5 o
C, og huden fortsatt er brennende het og knuskstørr (eller det
kun er en ubetydelig svettedannelse), bør det dusjes med kjølig
vann (15oC
til 18o
C). Man kan også legge personen i et badekar med kjølig
vann, mens huden masseres for å øke blodsirkulasjonen. Enda en
mulighet er å legge gjennomvåte lakener eller håndklær, som
skiftes ofte, over den syke - helst kombinert med en elektrisk
vifte eller lignende, som kan avkjøle ytterligere.
-
Det bør
ikke brukes kaldere vann enn 15o
C - idet avgivelse av varme da vil hindres
p.g.a. at blodkarene i huden trekker seg sammen.
-
Hvis
mulig, bør den syke bringes til lege, eller enda bedre sykehus,
så fort som mulig. Da en person med heteslag ofte vil få behov
for oksygenbehandling, drypp (væske i årene) og eventuell
medisin.
Hvem
er særlig utsatt for heteslag?
-
Eldre,
ofte svakelige eller svekkede mennesker, med underskudd på
væske.
-
Overvektige.
-
Mennesker
med hjerte-/kar- og lungelidelser.
-
Mennesker
som får visse typer medisin, for eksempel antikolinergica (som
hemmer svetteproduksjonen) og beta-blokkere (som hemmer hudens
gjennomblødning).
-
Sped- og
småbarn.
-
Gravide
(særskilt ved væske-/saltunderskudd).
-
Alkoholpåvirkede
personer.
-
Ubetenksomme
og fanatiske sportsutøvere.
Etter et
opplegg av Kai
Tullin, praktiserende lege
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 02.04.2007
|
 |
 |
 |
|