Høydesyke

Hva er høydesyke?

Høydesyke (eng. AMS = acute mountain sickness) er betegnelsen for den menneskelige organismens fysiologiske og symptomatiske reaksjoner (respons), spesielt på det lavere oksygentrykket som oppstår ved stigende høyder ('tynnere' luft).

Hvor får man sykdommen?

Alt ved opphold i høyder på mellom 2200 og 2500 meter over havets overflate (mange skisport-steder), vil ca. 20 prosent få lettere symptomer. Hyppigheten, som er individuelt variérende, påvirkes direkte av farten på oppstigningen og av den tid man forblir i den aktuelle høyden.
Ved reiser i for eksempel Nepal og Andesfjellene, med vanlige høyder på 3000 - 4000 meter, er risikoen reell.

Hvorfor og hvordan får man høydesyke?

Når oksygentrykket faller, vil organismen foreta en rekke motreguleringer (åndedrett, puls og hjertets minuttvolum økes, liksom størrelsen og antall på de røde blodlegemene og deres evne til oksygenbinding). Men oksygenmangelen medfører også noen uheldige forhold (økt trykk i lungekretsløpet, endringer i blodets pH-verdier, og dermed forstyrrelser i væske/elektrolytt (salt-) balansen, samt utskilling av væske).
Høydesyke kan oppstå, når man begir seg relativt raskt opp til høyere nivå fra en gitt høyde, og forblir på den nye høyden mer enn godt og vel et døgn uten forutgående, tilstrekkelig akklimatisering.

For de fysisk og fysiologisk interesserte lesere kan følgende sammenhenger anføres:

Hvordan forebygges høydesyke?

• Først og fremst ved rimelig langsom oppstigning til høyere nivåer, samt sikre en passende akklimatisering på to til tre døgn i en gitt høyde (begynnende på 2200 meter), før man overnatter i større høyde. Man kan godt begi seg høyere opp i løpet av dagen, men bør søke ned til 2200 meter innen samme døgn (eller den høyden man eventuelt måtte være akklimatisert til). Deretter kan høyden økes individuelt med mellom 300 og 500 meter, før det igjen skal hviles og akklimatiseres i minst et par døgn. Slik fortsetter forebyggingen.
   
• Rikelig væskeinntak (minst tre til fire liter i døgnet - ikke alkohol).
   
• Unngå avkjøling.
   
• Høydesyke kan, i et visst omfang, forebygges med acetazolamid (DiamoxR ) 250 mg depottablett, ved sovetid, fra ett døgn før oppstigning til to døgn etter ankomst ved maksimal høyde (mulige bivirkninger er blant annet smaksforstyrrelser, skjelving i hender og føtter, hyppig og stor urinproduksjon, synsforstyrrelser og hudutslett).
   

Faresignaler ved AMS

En mindre sjenerende hodepine, som forsvinner med en til to vanlige hodepinetabletter. Kvalme og generell utilpasshet. Lettere svimmelhet. Et visst søvnbesvær.

Man kan oftest tillate seg å bli på høyder under 3000 meter, samt holde seg i ro et par døgn før ytterligere, permanente oppstigninger ved disse symptomene. Ved høyder omkring 3500 meter bør man søke 300 til 500 meter nedover og forbli der i to døgn, før ytterligere, permanente stigninger.

Alvorlige symptomer (ondartet høydesyke)

• Kraftig og vedvarende hodepine, hvor vanlige hodepinetabletter ikke hjelper 
   
• Sterk kvalme og gjentatt oppkast
   
• Sjenerende svimmelhet eller balanse- og styringsvansker
   
• Synsforstyrrelser med flimring og usikker avstandsbedømmelse
   
• Trykk i brystet, hurtig åndedrett og puls, rallende lyder ved åndedrett og åndenød
   
• Hevelser i underhuden (ødemer), som vanligvis sees rundt øynene og ved hevede ankler og hender
   
• Forvirret tilstand
   
• Kramper.
   
• Ved disse symptomene må det øyeblikkelig søkes lege, og den syke bringes ned til lavest mulig høyde!

Ondartet høydesyke:

Dette er betegnelsen for to livsfarlige komplikasjoner ved akutt høydesyke. Begge medfører høy dødelighet, og kan oppstå uten forvarsler alt etter ett til halvannet døgns opphold i 'for stor' høyde (vanligvis over 3500 meter).

1. HAPE, High Altitude Pulmonary Edema (høyde-lungeødem, vann i lungene):

Symptomene er hovedsakelig sterk og tiltagende åndenød, tørr hoste, trykk i brystet, hjertebank og tretthet. Eventuelt høres en surklende lyd ved åndedrett (lungeødem), og lepper, ører og negler kan synes blålige (cyanose = oksygenmangel).

• Den syke bør straks bringes ned til lavest mulig høyde.
   
• Er det mulig, gis oksygen (på nesekateter), eller som CPAP (hvis oksygenbeholder og maske finnes for hånden). CPAP står for continous positive airways pressure.
   
• Eller bedre: hyperbar behandling (Gamow-bag).
   
• Det gis kalsiumantagonist (Nifedipin-kapsler 10 - 20 mg (hurtigvirkende). Denne  må ikke gjentas, men følges opp med langsommere virkende Nifedipin-tabletter 20 mg per sjette. time).
   
• Steroid (binyrebarkhormon), for eksempel Dexametason injeksjon 8-12 mg intravenøstv eller intramuskulært.(i en vene eller muskel), fulgt opp med 4 mg hver sjette time.
   
• Transporten skal skje sittende på en båre e.l.
   

2. HACE, High Altitude Cerebral Edema (høyde-hjerneødem, væskeutskillelse i hjernen):

Symptomene er hovedsakelig massiv hovedpine, synsforstyrrelser, lysskyhet, irritabilitet, oppkast, uklarhet og det er vanskelig å oppnå kontakt med pasienten. Det kan evt. også oppstå bevisstløshet og kramper.

• Den syke bør straks bringes ned til lavest mulig høyde.
   
• Det gis oksygen (CPAP), eller langt bedre:  hyperbar behandling (Gamow-bag).
   
• Binyrebarkhormon, for eksempel Dexametason injeksjon 8-12 mg intravenøsteller intramuskulært (i en vene eller muskel),  fulgt opp med 4 mg hver sjette time.
   
• Transporten skal skje i stabilt sideleie, for å unngå at eventuelt oppkast kommer ned i lungene.
   

Hvem bør overhodet ikke utsettes for høydeklima?

• Mennesker med kroniske hjerte- / lungesykdommer (f.eks. angina pectoris og KOLS).
  
• Mennesker med blodmangel, herunder sigdcelleanemi (lavt hemoglobin-innhold i blodet).
  
• Mennesker med ubehandlede koaguleringsforstyrrelser og tidligere blodpropper.
  
• Mennesker som har utviklet HAPE / HACE før.
  

Hvem bør være spesielt forsiktige med høydeklima?

• Mennesker med velbehandlede hjerte- / lungesykdommer (for eksempel emfysem og astma).
  
• Gravide.
  
• Barn.
  
• Overvektige.
  
• Mennesker med alvorlig sukkersyke.
  
• Mennesker med høyt blodtrykk.
  
• Mennesker med tendens til søvnapné.
  
• Mennesker som har utviklet akutt høydesyke (AMS) før.
  

Etter et opplegg av  Kai Tullin, praktiserende lege

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no