Kolera

Den siste koleraepidemien i Norge inntraff i Bergen i 1848-49. Bildet: et av de mange koleralasarettene i byen, Sukkerhuset.

Hva er Kolera?

Kolera er en smittsom mage/tarm-sykdom som i løpet av få dager kan gi voldsom diaré. Det farlige ved kolera, er det svært store væsketapet som oppstår innen kort tid. Spesielt hos barn i den tredje verden er dette farlig. Ubehandlet kan væsketapet være dødelig innen ett døgn etter sykdommens utbrudd. På den andre siden er behandlingen enkel; nemlig væsketilførsel. Hvis tilfellet er alvorlig, trengs det imidlertid innleggelse på sykehus, hvor man kan gi væske direkte i blodsystemet med drypp.

Kolera er ikke en egentlig tropesykdom, men henger derimot tett sammen med hygiene og kvaliteten på drikkevannet. Det forklarer at en enkelt brønn i London på 1850- og 60-tallet flere ganger var kilde til koleraepidemier, men legen John Snows' beviser for dette ble i første omgang ikke trodd. Brønnen ble ikke stengt før i 1867, etter adskillige epidemier. Først da begynte man å forstå sammenhengen mellom forurenset drikkevann og sykdom.

Man har tidligere hatt en relativt lite neffektiv vaksine mot kolera. I 1988 ble en ny og langt mer effektiv vaksine registrert. Bedre sanitet og hygiene er imidlertid fortsatt det viktigste grunnlaget for bekjempelse av kolera i de landene hvor sykdommen forekommer hyppig.
 

Hva kommer kolera av?

Kolera skyldes en bestemt bakterie, Vibrio Cholera, som finnes i forskjellige såkalte biotyper. 

Når tilstrekkelig mengde bakterier kommer ned i tarmen via maten, formerer den seg der, og kan begynne å danne giftstoffer, toksiner, slik mange av de sykdomsskapende bakteriene gjør. Det er toksinet som skaper det potensielt farlige sykdomsbildet.

Koleratoksinet har den ubehagelige egenskapen at det påvirker tarmveggens celler, slik at den syke ikke bare får vanlig diaré, slik vi kjenner den, men også begynner å skille ut svært store mengder væske. Det er dette væsketapet som kan være alvorlig.
 

Hvordan smitter kolera?

Bakterien skilles ut med avføringen, og hvis dette på noen måter kommer i kontakt med drikkevann, har bakterien mulighet for å smitte mennesker. Bakterien kan også spres til matvarer, dersom folk ikke vasker hendene grundig etter toalettbesøk.

Spredning av sykdommen kan skje via fisk og skalldyr fra forurenset vann. Skalldyr filtrerer store mengder vann, og akkumulerer store mengder av bakterien, på samme måte som i forbindelse med hepatitt A-viruset.

Direkte smitte ved kontakt med andre mennesker via avføring eller oppkast, kan forekomme, men er ikke vanlig. Det skal en viss mengde bakterier til før mennesker med normal magesyrebeholdning blir syke. Bakterien må ha mulighet for å formere seg i vann eller matvarer før den utgjør en risiko.

Hvor finnes kolera ?

Kolera finnes endemisk (et ganske stabilt antall syke til enhver tid) i Asia og Afrika, hvor det med jevne mellomrom oppstår epidemier. Dessverre fant også  kolerabakterien El Tor veien til Peru på nitti-tallet. Herfra spredte den seg raskt til resten av det sør-amerikanske kontinentet.
Det er spesielt tett befolkede, fattige områder med dårlig sanitet og matvarehygiene som rammes av epidemier.

I Norge har vi ikke hatt epidemier siden en større epidemi i Bergen i 1849, og med vår nåværende hygiene, er det heller ikke sannsynlig at slikt skal kunne inntreffe her til lands.

Turister rammes forholdsvis sjelden av kolera. Det kan dreie seg om et par tilfeller over flere år, vanligvis etter reiser i Sørøst-Asia.

Hvordan oppleves sykdommen?

Inkubasjonstiden, fra smitte til sykdommens utbrudd, er som regel mindre enn to døgn, men kan godt strekke seg opp mot fem døgn. Infeksjonen er ofte en lett sykdom med alminnelig diaré, og kan også være helt fri for symptomer, selv om vedkommende bærer på smitten.

• Det typiske koleraangrepet begynner etter ganske kort tid med magesmerter, men vanligvis uten kvalme. Lett feber kan også forekomme. Siden kommer oppkast og diaré med avføring, som varer i noen timer.
  
• Deretter begynner svært omfangsrike, vanntynne diaréer, som ligner risvann - blekt og med flak. Vanntapet kan bli så kraftig som én liter vann i timen.
  

Hva er faresignalene?

Hvis vanntapet ikke kompenseres, og hvis det overstiger 5-10 liter, kan det få dødelig utfall. Voldsom dehydrering kan gi slapp hud, muskelkramper og hes stemme. I tillegg påvirkes bevisstheten, noe som viser seg som sløvhet og forvirring. Det kan også oppstå forstyrrelser i saltbalansen. Hos barn kan dette medføre kramper eller hjertestopp.
 

Hva skjer etterpå?

De lettere tilfellene går over av seg selv.
Den klassiske koleraen har en høy dødelighet uten behandling: I den tredje verden er dødeligheten blant innlagte uten behandling hele 60 prosent.
Hvis pasienten kommer raskt til behandling, er dødeligheten under én prosent, og den syke blir bra igjen.
 

Hva kan man gjøre selv?

Vaksinasjon

Den gamle koleravaksinen ga bare 50 prosent beskyttelse, men i det siste har nyere og mer effektiv vaksine vært tilgjengelig.
Vaksinen inneholder drepte kolerabakterier, og en inaktivert variant av koleratoksinet. Denne sammensetningen er mer effektiv til å utløse et beskyttende immunforsvar i kroppen, selv om dette  kun er av kortere varighet.

Siden risikoen for kolera blant vanlige turister er minimal, anbefales ikke vaksinasjon som rutine.
 

Forebygging av smitte :

• Drikk bare kokt vann eller vann som er desinfisert på en eller annen måte. Varm kaffe og te, vann med kullsyre og andre flaskedrikker pleier å være sikre nok.
  
• Kok upasteurisert melk før du drikker den.
  
• Unngå isbiter i drikkevarene, med mindre du er sikker på at de er laget av "sikkert" vann!
  
• Mat må være ordentlig tilberedt, og tilstrekkelig oppvarmet før servering. Står den i romtemperatur i flere timer, kan også andre bakterier, som E. Coli, utvikle seg.
  
• Unngå rå fisk og skalldyr. 
  
• Unngå rå frukt og grønt, med mindre du selv skreller det. 
  
• Vær forsiktig med mat fra gatehandlere. Er det nødvendig, skal du overvåke tilberedningen nøye. Forviss deg om at alt er ordentlig tilberedt.

Disse forholdsreglene beskytter ikke bare mot kolera, men mot en hel rekke bakterier som kan gi ubehagelige diaréer. Enkelte bakterier danner imidlertid toksiner som ikke nedbrytes ved koking. Derfor er korrekt oppbevaring av maten også svært viktig.

Hvis du tror at du har fått kolera på reisen

Hvis du mener at du har fått kolera, bør du straks oppsøke lege. Fortvil imidlertid ikke hvis du er langt fra sykehus eller lege.
Det viktigste man selv kan foreta seg ved enhver kraftig diaré, er å innta store mengder væske med litt salt i, også selv om man kaster opp innimellom. Det finnes pulver med salt, bikarbonat og sukker i et riktig blandingsforhold, som kan løses i vann og drikkes. Man kan også fremstille lignende blandinger av følgende ingredienser:

Hvordan stiller legen diagnosen

En rekke sykdommer resulterer i diaré, men opptrer den voldsomt og med vanntynn avføring, behandler legen med det samme. For å stille en sikker diagnose, må avføringen undersøkes for, om mulig, å påvise eventuell kolerabakterie.
 

Hvordan behandler man kolera?

Alvorlig sykdom må behandles på sykehus:


Kompensering for væsketap:

Det første og viktigste er å erstatte tapet av væske. Væsken kan tilsettes forskjellige sammensetninger av salt, blant annet bikarbonat, for å behandle endringene i saltbalansen som ofte følger alvorlige diaréer. Hvis det må skje fort, kan væske gis direkte inn i blodomløpet som drypp.
Ved epidemier vil rikelig med væske være tilstrekkelig for 90 prosent av de syke.

Medisinsk :

Man kan korte ned på sykdomstiden, og stoppe utskillelsen av bakterier hurtigere, ved å behandle med antibiotika, for eksempel doxycyklin.

Etter et opplegg av Søren Thybo, tropemedisiner og  Christel Nellemann, prosjektkoordinator

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no