Malaria

Hva er malaria?

Malaria er en febersykdom med influensalignende symptomer. Den syke utvikler anfall med feber, utilpasshet og komplikasjoner som kan være dødelige, dersom tilstanden ikke behandles. Malaria skyldes en  parasitt som lever i blodet.

Sykdommen, dvs. parasitten (plasmodium), overføres til mennesker via malariamyggen

Malaria finnes ikke i Norge, men hvert år kommer ca. 100 mennesker hjem med malaria fra utlandet. Det er derfor viktig å forebygge malaria hos reisende til og fra tropene. 

Hva skyldes malaria?

Malariaparasitten, Plasmodium, er en liten encellet organisme, som lever som parasitt i mennesker og en bestemt myggeart (Anopheles). Der finnes 4 forskjellige typer malariaparasitter:

Plasmodium falciparum er årsaken til ondartet malaria, mens Plasmodium vivax, Plasmodium ovale og Plasmodium malariae er årsak til godartet malaria. Man kan dø av en ondartet malaria, men det skjer meget sjelden ved de øvrige former for sykdommen.
Parasitten har flere stadier i sin livssyklus, som stort sett er felles for de ulike artene. 

Hvordan smitter malaria?

Malaria smitter ved at myggen Anopheles stikker et menneske som har malariaparasitter i blodet. Parasittene videreutvikles i myggens tarm og spyttkjertler, og kan overføres til nye mennesker neste gang myggen stikker. Hos mennesket føres parasittene ut i blodet, der de invaderer de røde blodcellene. 

Hvor finnes malaria?

Malaria finnes der malariamyggen (Anopheles) finnes, dvs i varme og fuktige områder. Anopheles-myggen finnes også i Europa, men her overfører den kun godartet malaria, som har vært utryddet i over 100 år. Grunnen til at det stadig registreres flere malariasmittede, er at flere og flere reiser til tropiske og subtropiske områder. 

Plasmodium falciforme (ondartet malaria) finnes i områder som Afrika, Latin-Amerika, Asia og Oceania. Se kart.

Om sykdommen malaria

Tiden det tar fra man blir smittet til sykdommen bryter ut er på minst 10-15 dager. I de tilfeller der pasienten har gått på forebyggende medikamenter, kan det ta lengre tid. Rent praktisk vil de fleste ondartede (falciparum) tilfeller av malaria oppstå innen 3 måneder etter at malariaområdet er forlatt, mens vivax og ovale kan forekomme opptil 3 år etter. Det finnes også en mer sjelden form, der det kan gå opp til 30 år før sykdommen bryter ut. 

Selve malariaanfallene kommer først når de røde blodcellene sprenges og det frigjøres parasitter i blodet. Anfallene begynner først når tilstrekkelig mange blodcellene er infisert med parasitter.

Malariaanfall

• Feber og kulderystelser: Anfallet starter med feber som kan stige til 40 grader, for så å falle igjen. 
  
• Dårlig allmenntilstand og hodepine (som ved influensa).
  
• Diaré, kvalme og oppkast følger ofte med.

Når temperaturen faller vil pasienten svette. Pasienten føler seg bedre, 

Deretter  kan det gå 1-2 dager før et nytt anfall kommer. Anfallet bringer med seg dårlig allmenntilstand, høy feber osv. Dersom pasienten utvikler litt motstandskraft mot malariaparasitten, vil anfallene blir svakere etter noen uker, og om pasienten behandles korrekt, kan feberen og parasittene forsvinne på få dager. 

Faresignalene

Ved ondartet malaria kan sykdommen utvikle seg med forskjellige komplikasjoner

• Lavt blodtrykk (hypotensjon)
  
• Forgiftning med urinstoff (når nyrene svikter)
  
• Blodmangel (anemi)
  
• Eventuelt blødninger
  
• Leverpåvirkning (ligner smittsom gulsot = leverbetennelse)
  
• Det kan utvikles sjokk og koma
  
• Tilstanden kan raskt utvikle seg til å bli dødelig.
  

Hjernemalaria

Ondartet malaria kan ramme hjernen og resten av sentralnervesystemet. Symptomer er   bevissthetsforandringer, kramper og lammelser.

Black-water-fever

Ved ondartet malaria ødelegges et stort antall røde blodlegemer. Hemoglobinet (det røde fargestoffet) fra blodlegemene skilles ut  i urinen, som kan  bli mørk (cola-farget).

Sene komplikasjoner

Hvis en godartet malaria ikke blir behandlet, kan det  utvikles blodmangel og forstørret milt etter dager til uker. 

Motstandsdyktighet mot malaria-anfallene

Immunitet mot malaria utvikles kun langsomt, men tapes raskt igjen. Barn i endemiske områder (der sykdommen finnes naturlig hele året) utvikler beskyttelse mot sykdomsutbrudd i løpet av 4-5 år.

Hva kan man selv gjøre?

Der er ingen fare for å få malaria i Norge, men ved reiser til tropiske og subtropiske land er det viktig  å undersøke om det er risiko for malaria. Se kartet over forekomst av malaria. Da situasjonen raskt kan endres, bør man kontakte en kvalifisert lege før man planlegger reiser, både av hensyn til  forebygging av  malaria og for å  få kvalifiserte råd om forebygging av andre sykdommer. 

Hvis man reiser til et malariaområde bør man ta forebyggende medisin mot parasitten og gjøre hva man kan for å unngå  myggstikk. 

Forskere har den siste tiden funnet ut at lakrisrot kan virke mot malariaparasitten. Les om lakrisrot mot malaria. 

Hvordan stiller legen diagnosen?

Symptomene på malaria likner symptomer til en rekke andre febersykdommer og infeksjoner i mage og tarm. Derfor skal man alltid fortelle legen om man har været ute på reise, særlig hvis reisen har vært til tropene i løpet av de siste 3 måneder.

Den endelige diagnosen stilles ved å påvise malariaparasitten i blodet. Det gjør man ved såkalt dråpe- og utstrykspreparater, der 1-2 dråper av pasientens blod røres sammen (eller strykes ut på et objektglass), og som, etter farging, undersøkes grundig i mikroskop. Det kan være nødvendig å gjenta undersøkelsen, især hvis feberen nettopp har slått inn og/eller om  forebyggende medisin holder nivået av malariaparasittene nede.

Behandling

Behandling av malaria krever normalt innleggelse, siden det kan være snakk om ondartet malaria som kan utvikle seg til å bli dødelig i løpet av få dager. Det er i tillegg viktig å få kartlagt hyppigheten av malariatilfeller. Til den medisinske behandling kan man benytte de samme legemidler som brukes til forebygging av malaria. Har man fått malaria, til tross for bruk av forebyggende medisiner, bør man bruke andre midler, pga. faren for dannelse av resistente parasitter. 

Eventuelle komplikasjoner behandles avhengig av symptomene. 

  Relevante kapitler i NettDoktor.no

• Lakrisrot mot malaria (kuriositet)
• Forebygging av malaria

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2011 NettDoktor.no