Forsiden >
Reisemedisin >
Tropesykdommer >
Afrikansk
sovesyke - Trypanosomiasis - sleeping
sickness
Hva er afrikansk
sovesyke?
Sovesyke kalles også for trypanosomiasis
eller sleeping sickness. Afrikansk sovesyke skyldes en parasitt som fører
til en alvorlig betennelse i hjernen og hinnene som omslutter hjernen
(hjernehinnene). Sykdommen utvikles langsomt, og uten korrekt behandling er
den ofte dødelig.
Afrikansk sovesyke er en
insektsoverførbar sykdom, der tsetsefluen overfører parasittene. Blir man
bitt av en tsetseflue som ikke er smittet, fører det kun til ubehag. Fluen
og parasitten finnes i Afrika - langs ekvator. Sykdommen opptrer ytterst
sjelden i Norden, og det er neppe en sykdom som turister behøver å
frykte.
Hva
skyldes afrikansk sovesyke?
Afrikansk sovesyke skyldes en såkalt
flagellat: Trypanosoma Brucei lever i vertens blod og finnes i to
underarter.
Flagellaten reproduserer seg i blodbanen og symptomene oppstår først når
nok skade er påført. Den vandrer over i sentralnervesystemet
og fører til de karakteristiske symptomene.
Trypanosoma Brucei Gambiense er årsak til en vedvarende infeksjon som
varer i flere år, for til slutt å utvikle seg til uvekkelig koma. Derav navnet "sovesyke".
Dersom sentralnervesystemet er
tilstrekkelig påvirket, kan den syke ikke lenger helbredes. I slike
tilfeller vil pasienten dø, enten av den opprinnelige infeksjonen, eller av
andre.
Hvordan smitter afrikansk
sovesyke?
Tsetsefluen fungere som vert for
parasitten. Blir man bitt vil, man høyst sannsynlig merke det, da bittet er
smertefullt. Men heldigvis er det kun få av fluene som faktisk er bærer av
parasitten. Når fluen biter, vil parasitten overføres til blodbanen via
bittstedet. Deretter vil parasitten bevege seg over i lymfesystemet og
sentralsystemet. Flagellaten reproduserer seg i blodet.
Dersom en usmittet flue biter en
smittet person, vil fluen kunne bli smittet av personen. Fluen kan, etter
fire til seks uker, overføre smitten til mennesker.
Hvor
finnes afrikansk sovesyke og hvor mange rammes?
Parasitten Trypanosoma finnes i 2
underarter i Afrika. WHO regner med at det finnes 300-500 000 smittede mennesker, og 60 millioner mennesker i de fattigste
underutviklede landene i
verden er truet av sykdommen.
T. Brucei Gambiense er utbredt i den vestlige og sentrale delen av Afrika, og
foretrekker skyggefulle bredder langs floden. Tilsynelatende kan
Gambiense-parasitten kun smitte mennesker, noen som gjør det mulig å få
sykdommen under kontroll.
T. Brucei Rhodiense finnes i det østlige og sørlige Afrika, især i områder
med mye kveg. Rhodiense kan dessverre også smitte en rekke andre pattedyr.
Derfor finnes det et såkalt reservoar i dyrebestanden som er vanskelig å
utrydde.
Epidemiske områder, der sykdommen
er på fremmarsj, er Angola, den Demokratiske Republikk av Kongo og Uganda og
Sudan. I mange av provinsene i disse landene regner man med at nær tjue
prosent av befolkningen er rammet av sykdommen. Den store andelen av syke
fører til alvorlige sosiale og økonomiske vanskeligheter. Mye arbeid er
lagt ned for å bekjempe parasitten. De første forsøk startet allerede på
1930-tallet. Arbeidet har vært vellykket, da antall syke er redusert. Men i
de de siste 30 år har utviklingen av fattigdom og dårligere overvåking
ført til en økning av sykdomstilfeller. Man har sett epidemier i nye
områder, og i områder der man trodde at fluen og parasitten var
utryddet.
En annen Trypanosoma-art finnes i
Mellom- og Sør-Amerika (T. Americana) og er årsak til en helt annen sykdom,
Chagas sykdom.
Hvordan føles sykdommen?
Trypanosoma Brucei Gambiense
- Inkubasjonstiden variérer fra et par
dager til noen uker.
- Lokal infeksjon med et 2-10 cm
rødt område rundt selve bittstedet.
- Hovne og ømme lymfeknuter.
- Feber
- Muskel- og leddsmerter.
- I noen tilfeller utvikles det
utslett.
Alt fra noen måndeder til to år
etter, utvikles symptomer på hjernebetennelse. Symptomer er:
- Forvirring.
- Endret døgnrytme
- Demens
- Kramper.
- Mentalt svekket.
- Andre lammelse.
- Vannlatningsbesvær.
- Tiltagende sløvhet, og
koma.
Trypanosoma Brucei Rhodiense
Rhodiense utvikler seg raskere og har
et tydeligere sykdomsbilde. Som regel ender det fatalt innen 9-12 måneder,
hvis ikke korrekt behandling raskt trer i kraft.
Dersom sentralnervesystemet er påvirket ser man symptomer som mangel på
appetitt og mentale forstyrrelser. Et kronisk forløp fører til
skader på nyrer og hjerte og har en dødelig utgang.
Hva
kan man selv gjøre?
Det finnes ingen vaksine eller
medikamentell forbygging mot sovesyke. Man forebygger bitt ved å bekjempe
tsetsefluen.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Parasitten påvises i blodet, i lymfen
eller i ryggmargsvæsken.
Hvordan behandler man afrikansk
sovesyke?
Behandling av afrikansk sovesyke
krever sterke medisiner. I det akutte sykdomsbildet benyttes Pentamidin.
Finner man parasitten i sentralnervesystemet, bruker man Melarsoprol. Begge
medisinene gis direkte i blodet.
Etter et opplegg av Rikke Esbjerg, lege og Christel Nellemann, prosjektkoordinator
Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege
Sist oppdatert: 02.04.2007
|