Afrikansk sovesyke
        - Trypanosomiasis - sleeping sickness

Hva er afrikansk sovesyke?

Sovesyke kalles også for trypanosomiasis eller sleeping sickness. Afrikansk sovesyke skyldes en parasitt som fører til en alvorlig betennelse i hjernen og hinnene som omslutter hjernen (hjernehinnene). Sykdommen utvikles langsomt, og uten korrekt behandling er den ofte dødelig. 

Afrikansk sovesyke er en insektsoverførbar sykdom, der tsetsefluen overfører parasittene. Blir man bitt av en tsetseflue som ikke er smittet, fører det kun til ubehag. Fluen og parasitten finnes i Afrika - langs ekvator. Sykdommen opptrer ytterst sjelden i Norden, og det er neppe en sykdom som turister behøver å frykte.  

Hva skyldes afrikansk sovesyke?

Afrikansk sovesyke skyldes en såkalt flagellat: Trypanosoma Brucei lever i vertens blod og finnes i to underarter.
Flagellaten reproduserer seg i blodbanen og symptomene oppstår først når nok skade er påført.   Den vandrer over i sentralnervesystemet og fører til de karakteristiske symptomene.
Trypanosoma Brucei Gambiense er årsak til en vedvarende infeksjon som varer i flere år, for til slutt å utvikle seg til uvekkelig koma. Derav navnet "sovesyke". Dersom sentralnervesystemet er tilstrekkelig påvirket, kan den syke ikke lenger helbredes. I slike tilfeller vil pasienten dø, enten av den opprinnelige infeksjonen, eller av andre. 

Hvordan smitter afrikansk sovesyke?

Tsetsefluen fungere som vert for parasitten. Blir man bitt vil, man høyst sannsynlig merke det, da bittet er smertefullt. Men heldigvis er det kun få av fluene som faktisk er bærer av parasitten. Når fluen biter, vil parasitten overføres til blodbanen via bittstedet. Deretter vil parasitten bevege seg over i lymfesystemet og sentralsystemet. Flagellaten reproduserer seg i blodet. 

Dersom en usmittet flue biter en smittet person, vil fluen kunne bli smittet av personen. Fluen kan, etter fire til seks uker, overføre smitten til mennesker. 

Hvor finnes afrikansk sovesyke  og  hvor mange rammes?

Parasitten Trypanosoma finnes i 2 underarter i Afrika. WHO regner med at det finnes 300-500 000 smittede mennesker, og 60 millioner mennesker i de fattigste underutviklede landene i verden er truet av sykdommen.
T. Brucei Gambiense er utbredt i den vestlige og sentrale delen av Afrika, og foretrekker skyggefulle bredder langs floden. Tilsynelatende kan Gambiense-parasitten kun smitte mennesker, noen som gjør det mulig å få sykdommen under kontroll. 
T. Brucei Rhodiense finnes i det østlige og sørlige Afrika, især i områder med mye kveg. Rhodiense kan dessverre også smitte en rekke andre pattedyr. Derfor finnes det et såkalt reservoar i dyrebestanden som er vanskelig å utrydde. 

Epidemiske områder, der sykdommen er på fremmarsj, er Angola, den Demokratiske Republikk av Kongo og Uganda og Sudan. I mange av provinsene i disse landene regner man med at nær tjue prosent av befolkningen er rammet av sykdommen. Den store andelen av syke fører til alvorlige sosiale og økonomiske vanskeligheter. Mye arbeid er lagt ned for å bekjempe parasitten. De første forsøk startet allerede på 1930-tallet. Arbeidet har vært vellykket, da antall syke er redusert. Men i de de siste 30 år har utviklingen av fattigdom og dårligere overvåking ført til en økning av sykdomstilfeller. Man har sett epidemier i nye områder, og i områder der man trodde at fluen og parasitten var utryddet. 

En annen Trypanosoma-art finnes i Mellom- og Sør-Amerika (T. Americana) og er årsak til en helt annen sykdom, Chagas sykdom.

Hvordan føles sykdommen?

Trypanosoma Brucei Gambiense

• Inkubasjonstiden variérer fra et par dager til noen uker. 
  
• Lokal infeksjon med et 2-10 cm rødt område rundt selve bittstedet.
  
• Hovne og ømme lymfeknuter.
  
• Feber
  
• Muskel- og leddsmerter.
  
• I noen tilfeller utvikles det utslett. 
  

Alt fra noen måndeder til to år etter, utvikles symptomer på hjernebetennelse. Symptomer er: 

• Forvirring.
  
• Endret døgnrytme
  
• Demens
  
• Kramper.
  
• Mentalt svekket.
  
• Andre lammelse.
  
• Vannlatningsbesvær. 
  
• Tiltagende sløvhet, og koma. 

Trypanosoma Brucei Rhodiense

Rhodiense utvikler seg raskere og har et tydeligere sykdomsbilde. Som regel ender det fatalt innen 9-12 måneder, hvis ikke korrekt behandling raskt trer i kraft.  
Dersom sentralnervesystemet er påvirket ser man symptomer som mangel på appetitt og mentale forstyrrelser. Et kronisk forløp fører til skader på nyrer og hjerte og har en dødelig utgang. 

Hva kan man selv gjøre? 

Det finnes ingen vaksine eller medikamentell forbygging mot sovesyke. Man forebygger bitt ved å bekjempe tsetsefluen. 

Hvordan stiller legen diagnosen?

Parasitten påvises i blodet, i lymfen eller i ryggmargsvæsken. 

Hvordan behandler man afrikansk sovesyke?

Behandling av afrikansk sovesyke krever sterke medisiner. I det akutte sykdomsbildet benyttes Pentamidin. Finner man parasitten i sentralnervesystemet, bruker man Melarsoprol. Begge medisinene gis direkte i blodet. 

Etter et opplegg av Rikke Esbjerg, lege og  Christel Nellemann, prosjektkoordinator

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2013 NettDoktor.no