Tyfoidfeber

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoidfeber er en smittsom febersykdom med kraftige symptomer fra mage-/tarmkanalen i sykdommens andre fase. Klassisk tyfoidfeber er en alvorlig sykdom som kan være livstruende, men behandling med antibiotika er vanligvis effektivt. Sykdommen varer i flere uker og det tar som regel en del tid å komme seg igjen. 

Sykdommen smitter fra menneske til menneske via føde eller drikkevann, og det er først og fremst hygiene og sanitære forhold som bestemmer utbredelsen. Det er stort sett derfor den ikke ses så ofte i Europa lenger. 

Vanlige turister trenger ikke i særlig grad frykte sykdommen. Av de få tilfeller vi ser på vår kant av verden årlig, er flesteparten mennesker som har vært på reise over lengre tid til steder med dårlige hygieniske forhold. 

Hva skyldes tyfoidfeber?

Sykdommen skyldes en infeksjon av bakterien Salmonella typhi, som kun finnes hos mennesker, og som altså kan medføre alvorlig sykdom. 
Når bakterien passerer ned til tarmen, trenger den inn gjennom tarmslimhinnen til det underliggende vevet. Hvis immunforsvaret ikke klarer å stanse infeksjonen her, vil bakterien formere seg og senere spre seg til blodårene. Deretter vil man kunne se det første sykdomstegnet i form av feber. Herfra trenger bakterien inn i beinmarg, lever og galleveier, og herfra utskilles bakterier til tarminnholdet. 

I sykdommens andre fase trenger bakterien inn i tynntarmens immunvev, og de ofte voldsomme symptomene i tynntarmen begynner.

Salmonella paratyphi er årsak til sykdommen paratyfus (flekktyfus), en lignende, og som regel mildere, sykdom. Salmonella enteriditis  og Salmonella typhimurium er andre salmonellabakterier som vi desverre kjenner ganske godt her hjemme, og som gir matforgiftninger og diaré.  Betegnelsen musetyfus brukes om salmonella hos dyr. 

Hvordan smitter tyfoidfeber?

Salmonella typhi kan kun angripe mennesker, så smitten kommer alltid fra et annet menneske, dvs. en syk person eller en frisk bærer av bakterien.

Bakterien overføres via vann og matvarer. Den tåler både uttørking og nedkjøling. 

Siden man må utsettes for en viss mengde bakterier før man blir syk, har oppbevaring av matvarene også stor betydning. Ved kjølig oppbevaring og riktig tilberedning, slik at man følger reglene for alminnelig hygiene, vil ikke bakteriene få mulighet til å formere seg. 

Hvor finnes tyfoidfeber?

Tyfoidfeber er ikke en tropesykdom. Den henger sammen med hygiene og sanitære forhold, og ikke klimaet i seg selv. 

Tyfoidfeber finnes i  store deler av Asia, Afrika, samt Mellom- og Sør-Amerika, hvor den fra tid til annen er årsak til epidemier. WHO regner med cirka 16 millioner tilfeller i året, hvorav 600.000 ender i dødsfall.

I Danmark registreres cirka 25 tilfeller i året, hvorav bare noen få er smittet i Danmark. Omtrent halvparten har fått smitten i Pakistan, mens mange av de andre tilfellene har blitt smittet i andre asiatiske land. 

Hvordan føles sykdommen?

Inkubasjonstiden er fra 10 til 20 dager, og avhenger blant annet av hvor stor mengde bakterier man har fått i seg. 

Den milde formen for sykdommen: 

Bakterien utryddes tidlig i forløpet, og det er ofte bare milde symptomer. Man kan også være en symptomsfri smittebærer.

Den klassiske tyfoidfeber:

• Første fase: 
  
  Temperaturen stiger gradvis til 40 grader og allmenntilstanden blir svært dårlig, med svettetokter, ingen appetitt, hoste og hodepine. Forstoppelse og hudsymptomer kan være de mest merkbare symptomer.
  Barn har ofte oppkast og diaré.
  Første fase varer en ukes tid og mot slutten blir den syke mer og mer sløv og uoppmerksom på omgivelsene. 

• Andre fase: 
  
  I  andre til tredje sykdomsuke viser symptomer fra tarminfeksjonen seg; feberen holder seg høy og pulsen blir svak og hurtig. I tredje uke avløses forstoppelsen av kraftig ertesuppe-lignende diaré. Avføringen inneholder også i noen tilfeller blod. 
  Først i den fjerde eller femte uken synker feberen, og allmenntilstanden blir langsomt bedre.
  

Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

Ubehandlet kan det oppstå perforering (gjennomhulling) av tarmen eller kraftige blødninger fra tarmslimhinnen.

Hva skjer etterpå?

Her i landet er det gode muligheter for helbredelse, og man utskrives fra sykehuset når allmenntilstanden er god og stabil. Man bør selvsagt (som alltid) opprettholde god alminnelig hygiene i hjemmet, da bakterieutskillelsen kan vare fremdeles noen uker til.

Hva kan man selv gjøre?

• Vaksinasjon: Det finnes flere vaksineformer som beskytter mot Salmonella Typhi. 

• Injeksjon: Det gis en sprøyte som gir beskyttelse i tre år.

• Kapsler: Tre kapsler spises med to dager mellom hver.  Denne vaksinasjonen beskytter i ett år, men utsettes man jevnlig for bakterien, vil beskyttelsen vare lengre. Man anbefaler vaksinasjon ved reiser av mer enn fire ukers varighet til områder hvor det finnes tyfus.

• Å forebygge smitte: Smitteveiene er avhengige av hygieneforhold, derfor bør man følge alminnelig kjøkkenhygiene. Ved reiser bør man ta de samme forbehold som beskrevet under kolera. 
  

Hvordan stiller legen diagnosen?

Sykdomsbildet, sammen med reiseopplysninger, kan ved tvilstilfeller være til god hjelp for legen. For å stille den endelige diagnosen skal bakterien påvises i prøver fra avføring, blod eller annet vev. 

Malaria skal også overveies som en mulighet til sykdommens symptomer, når reisen har gått til et område med malaria. 

 
Hvordan behandler man tyfoidfeber?

Behandlingen krever innleggelse på sykehus.

Medisinsk :

Tap av væske og salt blir behandlet med væsketerapi etter forholdene.

Bakterien bekjempes med antibiotika og i svært sjeldne tilfeller brukes også glucocorticoider i behandlingen

Profylakse:

For å forebygge smittespredning, innlegges den syke på enerom som infeksiøs, altså på isolat. Her er riktig håndhygiene den viktigste måten å forebygge ytterligere spredning på. 

Familiemedlemmer til pasienten blir undersøkt med dyrkninger av avføring, for å finne eventuelle raske smittebærere. 

Kilder:  Medisinsk kompendie , 15. utgave   Medical Mikrobiology, 3th edition. http://www.vaccination.dk     drevet af SSI , Statens serum institut

Etter et opplegg av Søren Thybo, tropemedisiner og  Christel Nellemann, prosjektkoordinator

Oppdatert av: Kristian Sæthre, lege

Sist oppdatert: 02.04.2007

© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved