Kroppsspråk - legg merke til signalene

Redaksjon

Kroppsspråket er noe alle registrerer, men få tillegger nok betydning. Vi bruker ikke det vi ser bevisst. I en del situasjoner prøver vi å skjule mye av det vi mener med ord, men vi glemmer ofte at vi ikke kan lure barn. Barn reagerer intuitivt på kroppsspråk. Det samme gjelder voksne i emosjonelt ladete situasjoner. Mennesker som har det vanskelig, er som regel veldig fokusert på at den de betror seg til er helt pålitelig. I slike situasjoner henger ord, mimikk og kroppsspråk nøye sammen. Det minste signal fra den lyttende om manglende engasjement, kan gjøre den som forteller utrygg.

En måte å lære kroppsspråk på er å sette seg foran fjernsynet, skru ned lyden og ut fra personenes kropp prøve å tolke hva vedkommende sier. Du vil snart oppdage at mennesker sier mye med munnen som kroppen, mimikken og andre signaler motsier. Det gis tvetydige beskjeder. Hvis barnet skal tro på foreldrene når de sier at det er sunt å legge seg tidlig, hjelper det ikke mye hvis foreldrenes ord ikke stemmer overens med kroppsspråket. Da vil barnet oppfatte det slik at det er for den voksnes skyld at det er fornuftig at barnet legger seg.

Selv om kroppen kan si mye som ikke alltid stemmer overens med språket, skal kroppssignaler likevel tolkes med forbehold. Kroppsspråk kan nemlig også være et uttrykk for individuelle vaner og det er forskjellig kroppsspråk i forskjellige landsdeler. Det er også kulturelle forskjeller. Hvis en greker sier nei, nikker han med hodet. Når han rister på hodet sier han ja

Menneskets hjerne sender signaler ut i kroppen om å innta bestemte holdninger. Kroppens språk er ubevisst og har som mål å bringe balanse mellom det skjulte og det åpne hos et menneske. Dersom vi blir mer bevisst vårt eget kroppsspråk og hvilke signaler vi sender ut, så blir vi også bedre til å lese andres kroppsspråk.

Du kan som oftest se om et menneske du snakker med er glad,  trist, sur eller irritert. Om han/hun lyver for deg, er utålmodig eller kjeder seg. Du kan registrere om han/hun liker deg, er enig eller uenig med deg, er mistenksom, sint eller bekymret. Skjerper man oppmerksomheten kan man fornemme skjulte sosiale følelser, fordommer og seksuelle hensikter. Alt dette er forhold du kan legge merke til hvis du bruker sansene aktivt når du registrerer verden omkring deg.

Kroppens språk består av bevegelse av armer og ben, kroppsholdning, måten man sitter på, ansiktsutrykk, måten man går på , øyebevegelser og alminnelige små gester, som for eksempel å dra fingrene gjennom håret, ta hånden opp til nesen etc. Hvis man legger hodet på skakke betyr det "jeg er ikke farlig". Årsaken til dette er at mor stod med hodet til siden og trøstet deg når du hadde slått kneet ditt. Hun viste deg at hun ikke var sint. "Stakkars liten, nå skal jeg blåse". Mor klappet deg også på hånden eller håret når hun ville trøste. Dette gjør vi så selv når vi er blitt voksne og mor ikke er der lenger. Vi klapper oss selv litt på kinnet, på armen eller gnir hendene mot hverandre.

Kanskje holder du hendene opp mot ansiktet når du skal si noe. Dette er ofte er et tegn på usikkerhet. Det samme gjelder hvis du har skjegg eller hår som du ruller mellom fingrene eller dytter håret bak øret (en gest som mange brukte da de var små og hadde mattelekser i håp om at hjernevinningene skulle fungere bedre). Denne gesten er for øvrig fetteren til det å klø seg i hodet. "Nå tenker jeg". "Jeg skal bare ha litt tid". (Eller så klør det  bare).

En kjent  radikal politiker har det med å gni seg med pekefingeren under nesen. Det kan selvfølgelig være at han har noe som drypper der, men det skal nok heller tolkes som "Det er mulig, det er jeg ikke helt sikker på", altså et klart og tydelig kanskje!

Noen holder seg for munnen når de snakker. Dette er et tegn på at man er sjenert, man snakker gjennom fingrene som om man egentlig ikke vil si det man sier. Det kan også skyldes at man er irritert. " Fy, tenk å si sånn!" Eller det kan komme av at det egentlig er en stor løgn som hviskes frem. Det kan selvfølgelig også skyldes at vedkommende har stygge tenner eller lukter hvitløk.

Måten mennesker sitter på er heller ikke helt tilfeldig. Hvis man sitter hengende på stolen med armer og ben slapt ned langs siden er det antagelig et tegn på at man føler seg avslappet. Hvis man sitter på kanten av stolen med benene strak rett foran seg og den ene foten over den andre kan det bety "Hva bryr det meg!". Et eksempel: Et vitne i en rettssak satt som beskrevet ovenfor med store støvler oppå hverandre og en kjempestor dunjakke. Han hadde armene i kors. Dommeren sa: "Rett deg opp og ta av deg jakken. Hvis ikke betrakter jeg det som forakt for retten!" Mannen endret raskt på holdningen da han hørte han kunne risikere en bot.

De som skal til tannlegen eller skal søke jobb, sitter kanskje på kanten av stolen med bena samlet. Hvis det er en dame det er snakk om, trykker hun kanskje vesken inntil seg. Spenningen i kroppen sprer seg til pusten, som blir klemt, og vedkommende høres andpusten ut. Når man sitter på denne måten, kan man raskt løpe sin vei hvis det skulle bli for farlig. Av og til kan man også observere hvordan personer klemmer armlenene på stolen så hardt at knokene blir helt hvite.

Jeg tror ikke noe menneske kan lære å kontrollere kroppsspråket sitt 100%. På et eller annet tidspunkt når vi blir for ivrige eller sinte, vil vi alle falle gjennom. Når f.eks politikere diskuterer, holdes kontrollen tilsynelatende hele tiden, men en liten muskel ved munnen dirrer ofte avslørende, pannen blir rød og kanskje en åre hovner opp. Kinnene, spesielt hos damer, blir også røde hvis de blir sjenerte eller sinte. Hos menn derimot er det ofte ørene som blir røde.

Når kroppsspråket skal tolkes, er det helheten som må vurderes. Flere ting skal peke i samme retning dersom konklusjoner skal kunne trekkes. Her kikker du naturligvis både på ansiktets mimikk, munnens stilling, øynenes bevegelser og pupillene, som enten blir større eller trekker seg sammen.

Undersøkelser viser at det som oftest er ansiktet på den personen som snakker som er mest pålitelig når det gjelder å avgjøre vedkommendes stemning. Det er synsinntrykket som avslører glede, overraskelse, vrede eller forakt. Frykt avleses gjennom hørselen. For å få tak på den følelsesmessige situasjonen, må ansiktsmusklene observeres, hvordan de strammes eller hvordan linjene ved munnen blir mykere og rynkene rundt øynene får dem til å stråle. De førstnevnte trekkene viser vrede eller irritasjon, mens de myke trekkene oppfattes som vennlighet og godhet. Dette siste er imidlertid bare tilfelle dersom følelsene også når opp i øynene. En munn som smiler uten at øynene er med, vil oppleves som falsk og ikke til å stole på.

Øyenbryn som heves og senkes i raskt tempo er aksept av sosial kontakt. Hvis du hever øyenbrynene og holder dem hevet en stund, er det utrykk for overraskelse og beundring. Når øyenbrynene heves og det samtidig blunkes med det ene øyet, flørtes det. I Japan derimot er det veldig upassende, ja nærmest skammelig å heve øyenbrynene.

Tårer og latter er uttrykksmåter vi tror er uproblematiske å tolke. Men tårer kan ha mange utrykk - både sorg, glede og raseri. Latter kan være et tegn på glede og vennlighet, men også på forakt og sarkasme. Vi kan også le hvis vi blir redde og når vi opplever noe som er virkelig skremmende.

Mennesker som arbeider med andre mennesker i sosial- og helsesektoren kan noen ganger begynne å le hvis det de ser eller hører er forferdelig. Dette er da en forsvarsmekanisme for ikke å begynne å gråte. Mennesker som konstant har døden tett på livet har behov  for å være fjollete og tulle litt for å kunne opprettholde den psykiske balansen.

Det er spennende studere kroppsspråk, men entydig er det ikke. Så pass på! Det er lett å ta feil.

Etter et opplegg av  Karen Zimsen, forfatter og samlivsrådgiver

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Alkoholmisbruk
• Bloddonor - slik gir du blod
• Førstehjelp - hva alle bør vite
• Krise,sorg og reaksjon
• Røyking - derfor bør du slutte
• Selvmord - det er alltid en annen utvei
• Soling - hvor mye tåler jeg?
• Sunnhet og velvære generelt

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved