Gnisninger med svigermor

"Jeg hater min svigermor, hun har gjort alt for å ødelegge forholdet mellom Per og meg. Selv nå når hun er syk, sprer hun gift mellom oss".

Heidi ser rasende på meg. Jeg er ikke tvil om at hatet er ekte. "Allerede første gang jeg så min svigermor, fortalte hennes blikk meg at jeg ikke hadde fine nok klær og at jeg ikke var den som hennes sønn skulle ha valgt å gifte seg med.

I årenes løp har hun også gang på gang tydelig vist at mine barn fra første ekteskap ikke kan regne med henne. Vi inviterte henne til konfirmasjonen til den yngste, men svigermor skulle spille en golfturnering og kunne derfor ikke komme. Hun sendte ikke så mye som en liten hilsen. Jeg er lei av det jeg opplever som direkte sjikane. Min mann tar aldri et oppgjør med henne på dette feltet, så nå vil jeg skilles. Han tar betraktelig mer hensyn til sin mor og sin familie enn han tar til meg og mine barn. Nå skal han få ha familien sin i fred, for nå går jeg".

For denne svigermoren er det minst tre årsaker til at hun ikke liker sin svigerdatter. For det første ligner hun ikke på Rosa, Pers første kone. For det andre har ikke Heidi "klasse"- hennes far er kjøpmann. Og for det tredje er Pers eldre søster i ferd med å flytte hjemmefra for etablere seg på egenhånd. Svigermor står midt oppe i "det tomme redes krise". Hennes mann, Pers far, stiller seg helt utenfor. Han bøyer hodet. Heidi har i realiteten ikke en sjanse til å få et godt forhold til sin svigermor og hun opplever at Per og hans far rotter seg sammen mot henne.

Det kan selvfølgelig også eksistere andre grunner til ufred mellom en svigerdatter og en svigermor. En årsak kan være sjalusi, både ensidig og gjensidig. Kanskje vil barna heller være hos besteforeldrene enn hjemme med et par travle foreldre? At svigermor blander seg opp i barneoppdragelsen er sjelden heldig. Det finnes også mødre som ringer og spør sine voksne barn om de er stått opp søndag morgen eller vil vite hva de skal ha å spise. I slike handlinger ligger det en undertone av av kritikk mot svigerdatteren fordi hun sover for mye og at hun ikke passer godt nok på sin mann fordi hun ikke lager den samme maten som moren hans har gjort.

En annen kilde til irritasjon kan være at de unge føler seg tvunget til å ha ting som svigermor har kjøpt stående fremme, selv om det slett ikke stemmer med deres egen smak. Dersom en "morsånd" preger stuens atmosfære og hun i overført betydning alltid sitter midt på spisebordet eller på sengekanten, kan det i lengden være en vanskelig situasjon for den andre ektefellen.

"Min mor synes" og "min mor mener" er livsfarlige utsagn i et ekteskap. Dette er oftere en referanse til kvinnens mor enn til mannens. Når man er gift, er det tilrådelig å gjøre opp med seg selv om man for evig skal være bundet til sine foreldre eller om det kanskje er en bedre løsning å frigjøre seg og å lytte til ektefellen og ikke til mor og far.

Undersøkelser viser at det som regel er svigermødre og -døtre som kommer på kant. Det henger trolig sammen med morens eventuelle forgudelse av sønnen. Dette er et forhold som få liker å snakke om, men som dessverre likevel er en realitet for mange. "Mor synes ikke at svigerdatteren er god nok for hennes kjære, lille sønn". Hun betrakter henne nærmest som en vulgær forfører som har lokket hennes sønn til seg på uredelig vis. Svigerdatteren kan gjerne stå på pinne for svigermoren, men hun vil aldri bli den rette. Den personen finnes nemlig ikke.

Svigermorhistoriene, komikernes yndlingstema, er ikke bare fri fantasi. De er også for mange en del av hverdagen. En nybakt mor fortalte meg at hun hadde det vanskelig med sin svigermor. Svigermoren var enke og følte seg isolert og ensom. Da hun skulle besøke dem for første gang etter fødselen, tok hun den nyfødte med bort i lyset, nikket og sa: "Ja, han ligner sannelig på vår familie". Dette utsagnet oppfattet svigerdatteren som en antydning av at svigermoren hadde vært i tvil om det faktisk var hennes sønn som var faren. En ond og sårende handling.

Et dårlig forhold mellom svigerforeldre og svigerbarn kan skape ubalanse i ekteskapet og i noen ekstreme tilfeller føre til skilsmisse. Vi har alle våre foreldre med oss i store deler av livet og er påvirket av opplevelser fra vår barndom. Når vi gifter oss, gifter vi oss også med hans eller hennes foreldre, besteforeldre og til og med oldeforeldre. Kunsten er å bevare båndet til sin egen familie og på samme tid gjøre seg uavhengig av dem. Man må ha det klart for seg at ektefellen ikke nødvendigvis har de samme følelser ovenfor ens foreldre som man selv har. Det er urimelig å forlange av din partner at han eller hun drikke kaffe eller spise middag hos dine foreldrene hver søndag.

Vårt eget eller vår ektefelles forhold til familien spiller en langt større rolle enn hva vi i vårt moderne samfunn vil innrømme. Mange forskere mener at familienettverket er direkte livsviktig for oss.

Etter et opplegg av:  Karen Zimsen, forfatter og samlivsrådgiver