Snøbrettskader

Skader på snøbrett

De siste årene har snøbrett blitt svært populært, og dette er nå den raskest voksende vinteridrettsgrenen. Snøbrett er dessuten blitt olympisk idrettsgren og har overtatt for fristil. Det er beregnet at over 30.000 nye brett vil dukke opp i bakkene bare denne sesongen.

Snøbrettskader forekommer noe hyppigere enn alpine skiskader. Særlig gjelder dette for nybegynnere de første syv dagene. Hvis det befinner segtusen personer i skiløypen i løpet av en dag vil 3-4 skiløpereog 5-6 snøbrettkjørere få en skade som krever medisinsk tilsyn.

Skadetypene er helt annerledes enn skadene som forekommer hos skiløpere. Skader på overekstremiteten (hånd, håndledd, underarm, albu, overarm, skulder) dominerer, etterfulgt av hodeskader og deretter skade på underekstremiteten (hofte, lår, kne legg, ankel, fot)- hovedsakelig ankelskader.

En snøbrettkjører har dobbel så stor risiko for å pådra seg et brudd (hovedsakelig håndleddsbrudd) som en skiløper.

Skader på armer og hender

Disse skadene forårsakes enten av et fall der en tar seg for med hånden eller et direkte slag mot armen eller skulderen. Det er beregnet at fall forårsaker rundt 95.000 håndleddsbrudd i hele verden pr.sesong! Håndleddsbruddene kan unngås hvis en forsøker å falle med hånden knyttet, eller, kanskje bedre, å bruke håndleddsbeskytter som fås kjøpt for et par hundre kroner. Håndleddsbruddene behandles vanligvis med gips i et par uker, noen ganger må de opereres.

Det andre området på overekstremiteten som er utsatt for skade, er skulderen. Skulderen kan slås ut av ledd ved et fall, vanligvis blir leddhodet på overarmen slått fremover og blir liggende foran leddskålen. Dette er svært smertefullt, og som oftest må en ha en eller annen form for bedøvelse for å få skulderen satt på plass igjen. Dette må gjøres på en legevakt eller på sykehus.

Hos de fleste anbefales et opptreningsprogram etter er slik skade, men hos noen yngre, aktive, kan en operasjon i løpet av de første dagene etter skaden være aktuell. Ikke alle får en stabil skulder som ikke går ut av ledd etter at opptreningsprogrammet er gjennomført. I slike tilfeller kan det gjøres en operasjon for å stabilisereskulderen. Resultatene av slike operasjoner er gode.

Ved fall direkte mot skulderen, kan leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (akromioklavikulærleddet) skades fordi leddbåndene her ryker. Ved de alvorligere grader av denne skaden, kan operasjon bli aktuelt.

Fall mot skulderleddet kan gi brudd av overarmsbeinet (humerus) eller kragebeinet (clavicula). Som oftest behandles disse bruddene med en bandasje eller slynge og de gror på 3-6 uker.
En måte å unngå skulderskadene på, kan være å falle med armene langs siden som i en "fallskjermrulle", men dette er nok lettere sagt enn gjort!

Det er også vist at albuskader (brudd, albuen ute av ledd) forekommer hyppigere hos snøbrettkjørere enn skiløpere. Albubeskyttere kan hjelpe.

Hodeskader

Hodeskadene forårsakes av fall med slag mot hodet. Nybegynnere faller ofte bakover og slår bakhodet. Et slag mot hodet eller en hjernerystelse er som oftest ufarlig, men med økende kraft øker også risikoen foralvorlige hodeskader som kan gi senfølger og i verste fall være dødelige.

I en undersøkelse fra Nagano i Japan over to år forekom 143 hodeskader - ingen av de skadde brukte hjelm!

Det er liten tvil om at hjelm beskytter, men dette ses av mange på som "ukult" og lite trendy. Det er mindre kult med en alvorlig hodeskade som kan gi store senplager!

Skader på ben og føtter

Risikoen for å pådra seg en ankelskade er relatert til hvilken type støvel som brukes. Disse er generelt av stiv eller myk type. De stive støvlene brukes av mer erfarne kjørere og beskytter ankelleddet i større grad enn de myke støvlene som anbefales til nybegynnerne og som gjør brettet lettere å manøvrere.

Det finnes også "hybrid" støvler som kombinerer en stiv innersko med et mykt ytre skall, eller støvler som er stive nederst og mykere øverst.

Bindingene er av flere typer, men er generelt ikke utløsbare i motsetning til på alpinski.
Ankelskadene forekommer særlig hyppig ved landing etter et hopp, og foten blir komprimert og vridd i ankelleddet. Dette kan føre til leddbåndsskader, særlig på utsiden av ankelleddet, eller til en mer alvorlig tilstand kalt snøbrettkjørerankel (snowboarder's ankle). Dette er et brudd i rullebeinet (talus) som kan være vanskelig å se på vanlige røntgenbilder. Ofte må det tas spesielle computertomografibilder (CT-bilder) for å se bruddet og en eventuell operasjon kan bli nødvendig for å reparere skaden.

Hvis en snøbrettkjører fortsatt har smerter og ikke kan belaste foten en uke etter en ankelskade, er det grunn til å mistenke skaden! Ubehandlet kan denne skaden føre til betydelige senplager. Førstehjelp ved ankelskader foregår etter RIKE-prinsippet.

Et direkte slag mot låret eller leggen forårsakes enten av kollisjon mot et fast objekt eller en annen skiløper. Skaden kan være alt fra et uskyldig slag med bare litt hevelse til et alvorlig brudd. Brudd på lårbeinet må oftest behandles med operasjon der det opereres en lang nagle inn i lårbeinet (margnagling).

Brudd på skinnebeinet og leggbeinet kan noen ganger behandles med gips hvis bruddet er "pent", andre ganger må det behandles med operasjon.

De fleste av disse skadene rammer det fremste "ledende" beinet, som oftest det venstre.

Kneskader ses sjeldnere på snøbrett en på ski. Kneet er mindre utsatt for vridningskrefter når begge beina står fast.Kneskadene skjer oftest i skiheisen der en står med bare en fot festet. En unormal bevegelse av brettet kan gi en vridning i kneet. Dette kan forårsake leddbåndsskader i kneet, oftest skade på indre sideleddbånd eller fremre korsbånd, eller skade på brusk eller menisker. Hvis en er nybegynner, er det bedre å be om å få redusert fart på skiheisen (selv om dette kan oppleves litt pinlig) enn å falle av og bli liggende foran køen!

Rygg- og nakkeskader

Disse skadene er heldigvis sjeldne og de skjer på to måter:

1. Fall etter et mislykket hopp der en lander på nakken/ryggen på en unormal måte. Nedsatt følelse eller funksjon i armer eller bein er alvorlig. Ikke beveg på den skadde uten at det er helt nødvendig og hent hjelp fra skipatruljen/hjelpekorpset så raskt som mulig!

2. Etter en bråstopp der en lander rett på baken. Kreftene overføres opp gjennom ryggen og dette kan gi brudd i halebeinet eller ryggvirvler.

Andre mindre alvorlige snøbrettskader er vanligvis forårsaket av et slag, som oftest mot brystet eller hofteregionen. Baken kan få mye juling og kan bli skikkelig blågul! Det finnes beskyttelsesinnlegg som kan hjelpe.