Åreforkalkning
Hva er åreforkalkning?
Åreforkalkning er en forsnevring av pulsårene. Forsnevringen er oppstått gjennom flere år, fordi det har blitt avleiret kolesterol og fett i årene, som med tiden har blitt omdannet til en kalkaktig masse.
Resultatet er at pulsårene forsnevres og mister sin smidighet og elastisitet. Dermed kan det ikke passere så mye blod igjennom.
Hvordan viser det seg?
I hjernen kan det vise seg som en blodpropp eller en hjerneblødning som kan gi lammelser. Det vil typisk være halvsidige lammelser.
I hjertet kan det vise seg som hjertekrampe, blodpropp i hjertet eller ved nedsatt hjertefunksjon (hjertesvikt).
I beina kan det på bakgrunn av åreforkalkning utvikles bennsmerter. Det kan ende i amputasjon av bennet på grunn av manglende blodforsyning (koldbrann).
Risikofaktorer
Åreforkalkning rammer mange mennesker. Det starter i 20-årsalderen og tiltar med stigende alder. Den nøyaktige årsak er ukjent, men man kjenner flere risikofaktorer som er medvirkende til utvikling av åreforkalkning.
- Tobakksrøyking
- Tilbøyelighet for åreforkalkning i familien
- Mannlig kjønn
- Sukkersyke type 1 og - type 2
- Forhøyet blodtrykk
- Høyt kolesterolinnhold i blodet.
- Overvekt
- Stress
- For lite mosjon
Hva kan min lege gjøre for meg?
- Legene har ingen muligheter for å gi medisin som helbreder åreforkalkning. Det finnes ingen preparater som kan få de forkalkede pulsårene til å gjenvinne sin elastisitet.
- En rekke undersøkelser har vist at en del pasienter har gavn av kolesterolsenkende medisin. Ofte behandler man også med blodpropp-forebyggende medisin som f.eks. acetylsalicylsyre.
- Har man åreforkalkning i kranspulsårene til hjertemuskelen, kan man bruke flere typer medisin for å nedsette det arbeide som hjertet skal utføre. På den måten lider hjertet mindre overlast, og dets pumpeevne forbedres.
Legene har også kirurgiske muligheter for å hjelpe deg. Man anvender følgende;
- Ballongutvidelse (PTA, perkutan transluminal angioplastikk). En ballong føres gjennom pulsårene til de forsnevrede delene, og blåses opp for å utvide blodårene så blodet strømmer lettere.
- Opprensing av pulsåren (trombendarterektomi) Man "skraper" det innerste lag av pulsårene bort.
- By-pass operasjon ("omkjørings-operasjon"); Et kirurgisk inngrep, hvor man setter inn et stykke av en annen åre utenom det stykke av den opprinnelige blodåren som er lukket eller forsnevret.
Hva kan jeg selv gjøre?
For å forebygge hjertekarsykdommer kan du overveie om du har noen av de nevnte risikofaktorer. Jo flere risikofaktorer man har, desto større er risikoen for at man utvikler åreforkalkning. Ting du kan gjøre for å unngå risikofaktorer er f.eks. å:
- Slutte å røyke.
- Spis sunt, grønt, grovt, fettfattig og variert. Unngå mettede fettsyrer som typisk finnes i kjøttprodukter.
- Gå ned i vekt hvis du er overvektig.
- Få mere mosjon (1/2-1 times spaserstur om dagen er mye bedre enn ingenting!).
- Vær nøye med behandlingen av din sukkersyke type 1 eller -type 2 eller din blodtrykksbehandling hvis du lider av en av disse sykdommene.
Etter et opplegg av Carl J. Brandt, lege, Sabine Gill, lege og Steen Dalby Kristensen, overlege, dr.med. Oppdatert i 2015.