Matvareallergi og kryssreaksjoner
      

Har man allergi bør man være oppmerksom på de ting man er allergisk overfor, og om det oppstår kryssreaksjoner

Hva er matvareallergi?

Matvareallergi er en allergisk reaksjon, dvs. en overfølsomhetsreaksjon på noe man ikke tåler. Det må ikke forveksles med laktose-intoleranse, som er noe helt annet. I begge tilfeller får man symptomer når man spiser et bestemt matprodukt. Matvareallergi er svært sjelden. Mange avstår fra å spise ting som de feilaktig tror de er overfølsomme for. Hvis man tror man har matvareallergi er det derfor viktig å få stilt den riktige diagnosen bla. ved at det blir gjort en systematisk gjennnomgang av kostholdet.

Hvorfor får man matvareallergi?

For å kunne utvikle matvareallergi må man være i besittelse av et immunforsvar som er tilbøyelig til å angripe fremmede proteiner i omgivelsene med spesifikt IgE-antistoff. Dette kalles en  type 1 allergi.  Antistoffer er kroppens motgift mot fremmede stoffer.

Når man utsettes for proteiner i matvareprodukter, kan det utvikles spesifikt IgE i så store mengder at neste gang man spiser den samme matvaren utløses en allergisk reaksjon.

Som hovedregel gjelder det at man ikke kan få en allergisk reaksjon den første gangen man spiser en ny matvare. Dette er likevel en sannhet med visse modifikasjoner. Noen ganger skyldes nemlig reaksjonen på en matvare ikke en egentlig matvareallergi, men at man fra tidligere er allergisk mot bjørkepollen. Kroppens immunforsvar tolker feilaktig den nye matvaren som bjørkepollen, og en allergisk reaksjon settes i gang. Dette fenomenet kalles en kryssallergi.

Eksempler på matvareallergener og kryssreagerende allergener.

I prinsippet kan man reagere allergisk på alle matvarer, men hyppigst ses reaksjoner på: Skalldyr, melk, fisk, soyabønner, hvete, egg, nøtter samt frisk frukt og friske grønnsaker.

Bjørk kan kryssreagere med hasselnøtt og andre nøtter, eple, pære, kirsebær, valnøtt, mandel,  kiwi, potetskrell, tomater og gulrøtter.

Gress kan kryssreagere med bønner, linser og grønne erter.

Hvordan oppleves matvareallergi?

De allergiske reaksjonene varierer. Noen starter umiddelbart etter at de har spist en spesiell matvare, andre starter flere timer senere.

Typiske symptomer er:

• Hevelse på leppene, i ansiktet og muligens også svelget

• En prikkende fornemmelse i munnhulen og på leppene

• Oppkast, magesmerter, diaré

• Hodepine

• Tretthet, irritabilitet

• Høyfeber/høysnue

• Astma

• Utslett, forverring av atopisk eksem eller elveblest

• Svært sjelden anafylaktisk sjokk. Et anafylaktisk sjokk er en kollaps i kretsløpet. Tilstanden er livstruende og krever øyeblikkelig behandling. Pasienter i anafylaktisk sjokk behandles med adrenalin og/eller binyrebarkhormoner.

Symptomene kan den ene gangen være milde for neste gang a være livstruende p.g.a. kvelningsfare eller anafylaktisk skjokk. Man skal derfor omgående søke medisinsk behandling/ringe 113 hvis man føler at en allergisk reaksjon gir begynnende åndenød eller andre, sterke symptomer. 

Hva kan man gjøre for å unngå matvareallergi?

• Har man allergi bør man være oppmerksom på de ting man er allergisk overfor, og om det oppstår kryssreaksjoner.

• Din allergolog (spesialist i sykdommer) vil kunne hjelpe med rådgivning om matvarer

• Vær oppmerksom på symptomene og henvend deg til din lege ved den minste tvil

Hvordan stiller legen diagnosen matvareallergi?

• Undersøkelsene avhenger i høy grad av hvor generende symptomene er

• Ofte vil det være mulig å  finne annen årsak til symptomene som f.eks. manglende evne til å fordøye visse matvarer/innholdsstoffer i matvarer  (bl.a. cøliaki og laktoseintoleranse), ikke-immunologiske reaksjoner (f.eks. histamin i skalldyr) og mindre forgiftninger. Dette ses hos ca.to prosent av befolkningen. Det kan også være irritabel tykktarm eller en kronisk betennelsestilstand i  tarmkanalen (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), som kan gi lignende symptomer

• Hvis symptomene er uttalte og mistanken om matvareallergi er velbegrunnet, vil en avklaring av hva sykdommen skyldes vanligvis foregå hos en spesialist  på allergiske sykdommer

• Allergitesting med f.eks. prikktest eller RAST (blodprøve) kan være et godt hjelpemiddel til å utelukke allergier, men dessverre viser de ofte reaksjoner som ikke har noen praktisk betydning

• Det er derfor viktig at allergitesting foretas og vurderes av eksperter

Allergologen vil ofte la deg gjennomgå følgende program:

• Først to uker på normal, variért kost hvor det omhyggelig føres dagbok over kost og eventuelle reaksjoner

• Hvis det i løpet av disse to ukene fremkommer relevante reaksjoner, skal du trolig fortsette med en to-ukers periode uten den mistenkte matvaren, der du rapporterer som tidligere.

• Hvis symptomene bedres vesentlig er det neste trinnet en provokasjonstest.
  Man begynner med en "åpen" provokasjon hvor både du og undersøkeren vet  hva du får. Hvis det fremkommer symptomer, vil du deretter bli utsatt for en rekke dobbelt blinde placebo-kontrollerte matvareprovokasjoner hvor hverken undersøkeren eller du vet om du får den mistenkte matvaren.

For at få stilt diagnosen matvareallergi  bør man i de fleste tilfeller gjennomgå et program som skissert ovenfor.

Tegn på mulig forverring

• Slimhinner i munn og svelg kan heve så mye at det blir vanskelig å puste

• Det kan utløses astma-anfall og/eller anafylaktisk sjokk

• Det blir stadig vanskeligere å spise en fullgod ernæringsriktig kost

Sannsynlig videre utvikling

• Matvareallergi  er en sjelden sykdom som  først og fremst rammer småbarn. Rundt tre prosent av små barn rammes, og de fleste vokser av seg sin allergi innen de fyller tre år

• Kun rundt én prosent av  den voksne befolkningen lider av matvareallergi. Hoveddelen av disse kan leve en normal tilværelse med bare enkelte innskrenkninger i kostholdet.

Hvordan behandles matvareallergi?

• Hvis det etter en grundig utredning viser seg å være matvarer man er allergisk overfor, er den viktigste behandlingen naturligvis å slutte å spise disse matvarene

• Medisinsk kan man ikke helbrede sykdommen, men  man kan lindre symptomene med forskjellige midler. Typisk anvendes antihistaminer  for å dempe kløen. Men om antihistaminene har en forebyggende effekt  er tvilsomt.   

Etter et opplegg av Flemming Andersen, lege.

(Sist oppdatert: torsdag 13. juli, år 2000)

• Allergi og kjæledyr
• Astma
• Barneeksem
• Høysnue
• Matvareallergi
• Overfølsomhet  (Allergi)
• Røykelunger  (kronisk bronkitt, emfysem og KOLS)
• Støvmiddallergi
• Allergi og mat
• Når nesen renner på grunn av allergi
• Røykestopp - derfor bør du stoppe
• Allergi og overfølsomhet
• Lunger

Søk i NettDoktor.no:  

© Copyright 1999 - 2008 NettDoktor.no - All rights reserved

Til toppen av siden