|
|
|
![]() |
|
||
|
Hjertekrampe (angina pectoris)
Knugende, trykkende smerter eller en sammensnørende følelse, vanligvis bak brystbenet. Smerten kan stråle ut i den ene eller i begge armer, som oftest i den venstre. Smerten kan også stråle til halsen, kjeven og magen. Hjertekrampe kan ramme både kvinner og menn. Hjertekrampe utløses oftest av fysisk anstrengelse eller av psykisk stress, og ved kuldepåvirkning. Typisk forsvinner smertene ved hvile i løpet av 2 til 10 minutter.
I de aller fleste tilfeller er årsaken til hjertekrampe forkalkning i hjertets kranspulsårer. Disse har til oppgave å forsyne hjertemuskelen med blod. Blodet bærer oksygen og næringsstoffer med seg. Åreforkalkning fører til forsnevringer i kranspulsårene, og dermed blir det mindre plass til blodet som skal forsyne hjertet. Derfor vil hjertet få tilført for lite oksygen når det skal anstrenge seg. Dette gir smerter i hjertet - angina pectoris.
Hjertekrampe kan forverres av annen sykdom, som for eksempel blodmangel (anemi), økt stoffskifte (thyreotoksikose), av hjerterytmeforstyrrelser eller av sykdommer i hjertets klaffer. I tillegg kan man ha en slags krampe eller spasme i kranspulsårene (variant eller spasme angina) uten vesentlig åreforkalkning. Åreforkalkning rammer de aller fleste mennesker. Det starter i 20-årsalderen og tiltar med stigende alder. Man kjenner mange "risikofaktorer" som er medvirkende til utvikling av åreforkalkning.
Trykk eller press i brystet eller i hele brystkassen. Typisk i forbindelse med anstrengelse eller psykisk press. Evt. utstråling av smertene til armer, kjeve, tenner, øre, mage eller mellom skulderbladene. En kvelende fornemmelse i eller omkring halsen. Tung pust som kommer plutselig . Tyngdefornemmelse, følelsesløshet eller sovende fornemmelse i arm, skulder, albue eller hånd - oftest i venstre side.
Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av de typiske symptomene, et hjertekardiogram (EKG) og den umiddelbare effekt av nitroglyserin under tungen. I tillegg kan legen bestille en arbeidstest på trimsykkel eller løpebånd. Denne kan som oftest avklare om smertene kommer fra hjertet. Undersøkelsen foregår hos en privatraktiserende spesialist i hjertesykdommer (kardiolog) eller på sykehuses hjertepoliklinikk. I noen tilfeller vil man være interessert i å undersøke hjertets kranspulsårer direkte. Denne undersøkelse foregår alltid på sykehus, og består av innsprøytning av kontraststoff i kranspulsårene så man kan se karene på et røntgenbilde.
Hjertekrampe kan i noen tilfeller utvikle seg
videre til blodpropp i hjertet. Dessuten kan
det oppstå hjertesvikt med væskeoppsamling i
kroppen, eller det kan oppstå hjerterytmeforstyrrelse.
(Sist
oppdatert: torsdag
13.
juli, år 2000)
![]()
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Innholdet på NettDoktor.no er utelukkende til informasjonsbruk. Opplysningene skal ikke brukes som basis for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Betingelser for bruk: Viktig juridisk informasjon.
© Copyright 1999 - 2010 NettDoktor.no - All rights reserved |